Hovedinnhold

Pillebruk kan koste deg førerkortet

<p>KJØRER: Marion Jakobsen (51) må daglig ta smertestillende medikamenter for å kunne fungere i hverdagen etter tre nakkeprolapser. På høyre skulder har hun et morfinplaster, men Jakobsen opplyser at en nevrolog har godkjent at hun fortsatt kan kjøre bil.</p>

KJØRER: Marion Jakobsen (51) må daglig ta smertestillende medikamenter for å kunne fungere i hverdagen etter tre nakkeprolapser. På høyre skulder har hun et morfinplaster, men Jakobsen opplyser at en nevrolog har godkjent at hun fortsatt kan kjøre bil.

Foto: Roger Neumann
Tar du sovemedisin, smertestillende eller angstdempende midler kan du miste lappen hvis du ikke passer på. Reglene er nemlig skjerpet kraftig inn.

Denne saken handler om:

Endringen i førerkortforskriften som kom i oktober er pinlig nøyaktig på hvor mange piller du kan hive i deg, hvilke, og hvor lang tid det må gå etter at du har svelget dem til du kan sette deg bak rattet.

Det er også en del medikamenter som det ikke er lov til å ta – som Xanor og Rohypnol – hvis du fortsatt vil kjøre bil eller hvis du inntar høyere doser enn angitte grenser av tillatte medikamenter.  

Les også: Så mye promille gir en liten pille (VG+)

Det er nå klare regler for blant annet Benzodiazepiner som finnes i angstdempende midler og sovemedisin.

Tar du mer enn to medikamenter i denne gruppen, ryker lappen.

Marion Jakobsen (51) fra Bamble er en av dem som bruker flere smertestillende midler etter tre nakkeprolapser, men hun forteller at en nevrolog har godkjent bilkjøring.

– I starten kan du bli litt susete og skal du øke dosene må du vente med å kjøre til kroppen har vennet seg til det. Det fikk jeg også beskjed av legen om, forteller hun.

Hvis du har fått foreskrevet midlene av legen i henhold til de nye reglene, og bruker dem slik du har fått beskjed om, er det ikke automatisk ulovlig å kjøre bil selv om pillene gir konsentrasjoner høyere enn tilsvarende 0,2 promille.

Les også: Slik er de nye reglene for førerkortet

 – Velg mellom piller og førerkort

– Både jeg og flere av mine kolleger opplever at det er blitt lettere å argumentere for å holde forbruket av slike medisiner under kontroll – ellers ryker lappen. Du kan velge mellom piller eller førerkortet, oppsummerer Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, som er fastlegenes forening.

Les også: 135 omkom i trafikken i 2016–117 var menn

Dette gjør du

 Som bilfører har du et selvstendig ansvar for ikke å kjøre når dette ikke kan gjøres trafikksikkert på grunn av bruk av legemidler. Bruker du medikamenter som er beroligende, angstdempende eller smertestillende, bør du rådføre deg med fastlegen om hvordan medisinene går sammen med bilkjøring.

Har man en helsetilstand som gir svekket kjøreevne og varer mer enn seks måneder, skal legen melde dette til Fylkesmannen som vurderer om hun skal anbefale politiet å inndra førerkortet. 

Helsekravene er nå så konkrete at det i liten grad gis dispensasjoner.

Kilde: Helsedirektoratet

– Det er også fint at det er kommet absolutte grenseverdier som gjør at dette er ikke noe man trenger å diskutere, det er ikke lenger skjønn. Bruker du så og så mye kan du ikke kjøre bil, og da velger de aller fleste å kjøre bil. Det er også i deres interesse siden dette er medisin man skal bruke skal bruke så lite av som mulig, legger han til.

Marion Jakobsen føler seg ikke ruset selv om hun alltid går med et morfinplaster på skulderen.

– Nei, absolutt ikke, sier trebarnsmoren, som har kronisk vondt og er avhengig av medikamenter som kan døyve smertene i hverdagen.

Jacobsen har blitt operert for nakkeprolaps to ganger. Hun forteller at det var etter den siste operasjonen i 2011 at hun begynte på medisiner.

Tre ganger om dagen tar hun Neurontin for å dempe smertestrålingene som strømmer ut i armer og ben. I tillegg bruker hun også et morfinplaster.

Men endringen i førerkortforskriften betyr ikke at du må gi fra deg lappen hvis du for eksempel står i en livskrise, og trenger sovepiller i noen uker.

– Du kan fortsatt få en pakke sovepiller eller beroligende midler med beskjed om at dette påvirker deg når du kjører bil, og at du må vente minst åtte timer etter at du har tatt dem før du setter deg bak rattet, sier Brelin.

Selv om noen kan kjøre bil med ganske store smertestillende doser, reagerer folk forskjellig, ifølge Brelin.

– I oppstartfasen eller ved doseendring er man utsatt for nedsatt vurderingsevne og lengre reaksjonstid, sier Brelin som uttaler seg på generelt grunnlag.

Les også: Atle (51) får ikke fornyet førerkortet – kan miste jobben

Kryssmedisinering

Det er også blitt mye strengere hvis du tar flere slike legemidler, såkalt kryssmedisinering.

Tar du to av disse legemidlene, reduseres nemlig angitt døgndose med 50 prosent.

Og tar du tre eller flere av disse legemidlene, har du ikke lov til å kjøre bil.

Husker du? Hvem har vikeplikt her?

– Det å bruke tre eller flere medikamenter i denne gruppen er veldig komplisert og i strid med det som kan være forsvarlig. Tidligere var dette opp til legens skjønn, men det ble ikke utøvet særlig aktivt. Det var ikke noe fokus på det, forteller Svein Lie, divisjonsdirektør for primærhelsetjenesten i Helsedirektoratet.

 Men det er det nå.

Husker du? Norge først i verden med rusgrenser i trafikken

Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i trafikken i 2015 viser at i 22 av totalt 102 dødsulykker med 117 drepte har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor. I 11 dødsulykker var fører påvirket av alkohol, i ni av stoff/medikamenter og i to dødsulykker av blandingsrus.

Ifølge beregninger fra Folkehelseinstituttet utgjør kjøring i ruspåvirket tilstand (det vil si høyere enn tilsvarende 0,2 promille) forårsaket av legemidler 1,2 prosent andel av trafikken på norske veier, mens alkohol over 0,2 promille står for 0,2 prosent.

Anslår man at det daglig foretas syv millioner kjøreturer, gir det 140 000 bilturer hver dag under ruspåvirkning over straffbarhetsgrensen, ifølge Utrykingspolitiets (UP) tilstandsanalyse for 2016–2017 (ekstern lenke). 

– Alkohol farligst

– Men alkohol utgjør en mye større risiko. Alkohol er det desidert farligste stoffet i trafikken, sier Hallvard Gjerde, rusforsker ved Oslo universitetssykehus som har gjort Folkehelseinstituttets beregninger.

Les også: Ble stoppet for vinglete kjøring – strikket bak rattet

Antihistaminer som sovemiddel

Helsekrav oppfylt ved bruk av:
Alimemazin inntil 30 mg/døgn,
Prometazin inntil 25 mg/døgn eller
Hydroksyzin inntil 30 mg/døgn.
Siste dose må være inntatt minst 8 timer før kjøring.

Kilde: Lovdata – Forskrift om endring i førerkortforskriften

– Lovgivningen er rettet mot dem som bruker legemidler for å få rus, ikke de som bruker det terapeutisk mot en lidelse eller smerter. Pasienter som for eksempel bruker valium daglig innenfor det som er akseptabelt, får likevel beholde førerkortet selv om de er over grensen, fordi de ikke utgjør noen trafikkfare, sier Gjerde.

Han viser til at de fleste som er ruset og involvert i ulykker har skaffet seg stoffene illegalt.

– Man må skille mellom påvirkning og påvisning, sier Gjerde.

Fikk du med deg? Pass på gasspedalen i 2017: Du kan få ti laken i fartsbot

 Flere i blandingsrus

Andelen av saker med annen rus enn alkohol har økt de siste 10 årene. Annen rus pluss kombinasjon av alkohol utgjorde over halvparten av alle anmeldte rustilfeller i 2015 (52 prosent) mot 37 prosent i 2005, heter det i UPs tilstandsanalyse.

Utrykningspolitiet (UP) bruker nå såkalte drug testere hvor bilfører må avgi en spyttprøve for å ta sjåfører som kjører i narkotika- eller pillerus.

Les også: Politiet slår alarm om narkoturisme

– Det er langt flere som kjører i pille- og narkotikarus enn i alkoholrus. Hvis vi får utslag på bruk av piller oppretter vi straffesak. Du kan ikke bare vifte med resepten og kjøre videre. Etterforskningen vil avdekke om vedkommende har brukt medikamentet i henhold til anvisning fra lege, sier UP-sjef Runar Karlsen til VG.

Husker du? Undersøkelse tyder på at færre bruker bilen

Det er en sakkyndig vurdering gjort av Folkehelseinstituttet som avgjør om sjåføren var påvirket eller ikke hvis man har fått medisinen av legen. Får man utslag på spytt-testen, som gjøres med en liten vattpinne, må sjåføren avgi blodprøve.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks