Hovedinnhold

Tidligere forsvarstopper slakter regjeringens nye plan for Hæren

<p>KRITISKE: Kjell Grandhagen (til venstre) har blant annet vært sjef for Etterretningstjenesten og Harald Sunde (til høyre) er tidligere forsvarssjef. Begge er kritiske til regjeringens Landmaktsproposisjon.</p>

KRITISKE: Kjell Grandhagen (til venstre) har blant annet vært sjef for Etterretningstjenesten og Harald Sunde (til høyre) er tidligere forsvarssjef. Begge er kritiske til regjeringens Landmaktsproposisjon.

Foto: Berit Roald, NTB scanpix/frode Hansen, VG
To tidligere forsvarstopper tar et kraftig oppgjør med planen for den nye hæren. – Dette handler om liv og død, mener general Kjell Grandhagen.

Denne saken handler om:

Fakta om regjeringens plan for Hæren og Heimevernet

* Regjeringen la fredag fram en proposisjon om landmakten etter et utredningsarbeid som ble innledet i fjor. Her er noen av konklusjonene:

* Reform av førstegangstjenesten, som blant annet innebærer 16 måneders tjeneste for enkelte stillinger i Hæren og flere årlige innrykk av vernepliktige.

* Økt tilstedeværelse i Finnmark, ikke minst ved å etablere en kavaleribataljon på Porsangmoen. Det foreslås også å samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse.

* Opprettholdelse av de elleve HV-distriktene samt Telemark bataljon med dagens høye vervingsgrad. Heimevernet reduseres fra 45.000 til 38.000 soldater, i tråd med den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret, som Arbeiderpartiet sikret regjeringen gjennomslag for.

* Investering på 54 milliarder kroner i nytt materiell og 6 milliarder kroner i nødvendig infrastruktur. Dette omfatter blant annet nye stridsvogner og nytt artilleri, men regjeringen anbefaler ikke innkjøp av egne helikoptre til Hæren.

I den nye planen for Hæren og Heimevernet, som ble lagt frem av regjeringen før helgen, anbefales det ikke innkjøp av egne helikoptre til Hæren.

Både Grandhagen og tidligere forsvarssjef Harald Sunde mener det er uforsvarlig å sende alle Hærens helikoptre sørover, fordi det vil hindre soldatene muligheten til rask medisinsk evakuering gjennom bruk av helikopter.

Grandhagen, som var generalløytnant og sjef for E-tjenesten fram til 2016, sier at det er et spørsmål om liv og død for norske soldater:

– For meg er det et moralsk spørsmål: Kan man forlange at norske soldater skal slåss i Troms og Finnmark uten å ha tilgang til det beste medisinske tilbudet vi kan gi dem? I mine 43 år i Forsvaret har jeg alltid kunnet stole på at vi har helikopterstøtte tilgjengelig. Behovet er ikke mindre nå, sier Grandhagen til VG.

Ap: Regjeringen bryter helikopter-avtale

Han skrev på Facebook tirsdag morgen at han alltid, også i utenlandsoppdrag, har hatt visshet om at det ville kunne komme helikopter og hente ham ut om han ble skadet:

«Den vissheten skal ikke noen få ta fra de unge kvinner og menn jeg har hatt som kolleger i Hæren – og som er villige til å ofre sitt liv for landet vårt – i alle fall så lenge min stemme bærer», skrev den tidligere E-sjefen.

– Å ta fra dem helikopter-støtten er et horribelt tilbakeskritt for soldatene i nord, sier general og tidligere forsvarssjef Harald Sunde, som har meldt seg inn i Sp og har bistått partiet med råd i arbeidet med forsvarsplanene.

Bakgrunn: Slik blir den nye Hæren

Avgjørende med helikopter-tilgang

Sunde legger til at muligheten for medisinsk evakuering av skadede soldater er en avgjørende garanti for soldatene som setter sitt liv i fare i landets tjeneste.

Han var sjef for Forsvarets operative hovedkvarter FOH i Bodø da det ble bestemt å sende helikoptre til Afghanistan i 2008. Ett år senere ble han forsvarssjef.

– Helikoptre til medisinsk evakuering er kjernen i moderne sanitetstjeneste. Det ble bevist til fulle i Afghanistan, hvor de bidro til å redde liv en rekke ganger. Det var heldigvis ikke så mange ganger det handlet om å redde norske soldater, men de gjorde ikke forskjell på venn og fiende, og reddet også livet til allierte soldater og til afghanere, sier Sunde.

– Spesielt i Nord-Norge, der avstandene er store og det er krevende flyforhold med fjell og veldig hardt vær i deler av året, er det helt avgjørende å ha tilgang til helikoptre, men også piloter som er lommekjent i området og som flyr der daglig, sier han.

– Kan ikke sivile helikoptre og Kystvakt-helikoptrene gjøre samme nytten?

– Nei. Kystvaktens NH 90 er dedikert til å være med fartøyene i havområdene. Når de er på Bardufoss, er det i så fall for vedlikehold eller trening. Sivile flygere kan ikke forventes å operere i så krevende operasjoner, sier Sunde.

VG-leder: Nødvendig og klokt om ny landmakt

<p>PRESENTERER: Fredag forrige uke presenterte forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide la frem regjeringens forslag til ny struktur for Hæren og Heimevernet.</p>

PRESENTERER: Fredag forrige uke presenterte forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide la frem regjeringens forslag til ny struktur for Hæren og Heimevernet.

Foto: Odin Jæger, VG

Mener det er sørgelig lesning

Både Sunde og Grandhagen sier at planen for Hæren er sørgelig lesing, og konstaterer at de store pengene går til Luftforsvaret og Sjøforsvaret, på bekostning av Hæren. De er spesielt kritisk til at nye stridsvogner ikke står på investeringsplanen før rundt 2024.

– Regjeringen har halvert Hærens nødvendige investeringsplan og dytter de tyngste bitene som er helt avgjørende for vår kapasitet, foran seg i minst ti år. Det holder ikke, sier Sunde.

– Våre stridsvogner er anskaffet på 80-tallet. I 2024 er de antikvariske og ikke noe man kan tilby norske soldater i en mulig konflikt med den teknologiske utviklingen som har skjedd siden, sier Grandhagen.

Forsvarsministeren: – Urimelig

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) viser til at regjeringen har fulgt et tydelig fagmilitært råd om å dedikere Luftforsvarets Bell-helikoptre til spesialstyrkene for at de skal få bedre operativ evne.

– Blant annet er det viktig for å kunne bistå i terrorberedskapen. Det er helt urimelig å hevde at tiltaket er umoralsk på vegne av norske soldater, skriver hun i en epost til VG via kommunikasjonsavdelingen.

Søreide peker på at Grandhagen var sentral i forsvarssjefens ledergruppe som ga regjeringen dette rådet.

– Å beholde helikoptrene på to baser i fredstid med for mange oppgaver gir svekket nytteeffekt, og er derfor ikke den beste løsningen for Forsvarets operative evne. Hvor helikoptrene til enhver tid settes inn er en operativ prioritering, slik det var da de opererte kontinuerlig i Afghanistan over flere år, skriver forsvarsministeren.

PS: I en tidligere versjon av denne artikkelen kom VG i skade for å skrive at Kjell Grandhagen var generalmajor som sjef for E-tjenesten. Riktig grad skal være generalløytnant.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks