Hovedinnhold

Gir etter for barnas matønsker - Vi koser oss nesten «i hjel»

Tidlig krøkes: Thea Olivia (3,5) og Jenny Marie (1) serveres nesten utelukkende sunn mat av mamma Kristin Fjæra og pappa Christian Eng. Foto: Tore Kristiansen
Tidlig krøkes: Thea Olivia (3,5) og Jenny Marie (1) serveres nesten utelukkende sunn mat av mamma Kristin Fjæra og pappa Christian Eng. Foto: Tore Kristiansen
Barna får bestemme mer over hva som står på bordet. Enorme forpakninger og «junk food» på hvert gatehjørne kan fort gjøre hver dag til en fest.

Denne saken handler om:

Middagstradisjonen lever i beste velgående i de fleste familier, men forhandlingsgenerasjonen vil gjerne ha et ord med i laget.

Det skal helst smake godt.

- Barn har nok større påvirkning på hva som spises i dag enn tidligere, sier ernæringsfysiolog Kari H. Bugge hos Grete Roede AS.

LES OGSÅ:Hva gjør du som forelder når barnet ikke spiser skolematen? Les ekspert-rådene her

Sosiale forskjeller

Hun tror det er enklere å gi etter for barnas ønsker hvis bare en av foreldrene er hjemme når middagen skal handles og lages.

- Det er lettere å forhandle med én forelder enn med to, mener Bugge.

Men nordmenn er også blitt sunnere. Vi spiser 10 kilo mindre sukker i året nå enn i 2000, men dytter likevel i oss hele 33 kilo. Og inntaket av sukkerholdig brus har falt fra 93 liter per snute i 1997 til 71 liter i 2008.

- Men det er store sosiale forskjeller. Utfordringen er at alle barn får et sunnere kosthold og lærer å like alt fra frukt og grønt til fisk og grovt brød, sier ernæringsfysiologen.

Synes du det er vanskelig å lære barna å spise sunt? Del dine erfaringer på vår Facebook-side!

- Lettere å gi etter

Undersøkelser viser også at mange ungdommer er opptatt av å spise sunt. Men det er ikke femåringen. Der er det smaken som teller.

Line Kristin Johnson er klinisk ernæringsfysiolog. Foto: Marte Vike Arnesen
Line Kristin Johnson er klinisk ernæringsfysiolog. Foto: Marte Vike Arnesen

Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog ved Senter for sykelig overvekt i Tønsberg, mener det er viktig å sette grenser ved matbordet - og ikke minst gjøre forskjell på hverdag og fest.

- Det er blitt lettere å gi etter for barna og slippe diskusjon i en travel hverdag. Vi må våge å sette grenser, sier Johnson som mener barn er et speilbilde av foreldrene.

- Hvis foreldrene ikke serverer frukt og grønt fordi de selv ikke er glad i det, er terskelen for at barna smaker på det enda høyere. Sjokolade og godteri er blitt hverdagskost for mange. Vi koser oss nesten «i hjel», sier hun.

LES:Lar barna sitte alene på nett
LES OGSÅ:Ekspertenes PC-råd til foreldre

Større pakninger

Ernæringsfysiologer er også bekymret over at størrelsen på forpakningene har eksplodert.

- Brusflaskene har vokst fra 0,33 liter til halvannen liter.

- Og hvor lenge i historien har vi hatt potetgullposer og isbokser store som fjell?

- Vi er jegere og samlere og når supermarkedet er jaktmarkedet, føler vi at vi får et stort bytte når vi får tre til prisen av to, påpeker Johnson.

Hun mener foreldrene bør begynne med egen grensesetting i handlekurven.

Brus er ut

Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er også bekymret over porsjonsstørrelsene. Men hun mener bestemt at ungdommen er langt bedre enn sitt rykte.

I noen miljøer er for eksempel brus helt ut.

- I mine undersøkelser er de veldig opptatt av å spise sunt. Den viktigste motivasjonen er å ikke legge på seg og ha et attraktivt utseende. Jentene fløy rundt med vannflaske i den ene hånden og eple i den andre, sier hun.

«Barn skal bli hørt og ha mulighet til å påvirke sin hverdag, men på mange områder trenger de tydelige grenser. Grenser som en ikke kan forhandle om. Disse grensene innebærer omsorg», skriver Loveleen R. Brenna på vår Facebook-side. Delta i debatten her.

Spiser sunt året rundt

Kristian Fjæra og datteren Thea Olivia. Foto: Tore Kristiansen
Kristian Fjæra og datteren Thea Olivia. Foto: Tore Kristiansen

Kristin Fjæra (28) og Christian Eng (32) gir aldri barna brus, saft eller smågodt. Her skal gode matvaner snekres tidlig.

Til lørdagsgodt får Thea Olivia (3,5) druer, nøtter og et lite stykke 70 prosent, mørk sjokolade. Minstemann Jenny Marie (1) får ikke noe.

På dette kjøkkenbordet står det aldri syltetøy eller sjokoladepålegg, og kake serveres en svært sjelden gang.

- Vi lager barnas vaner, sier sykepleier Fjæra med overbevisning.

Tobarnsmoren synes at også barnehagene bør ha mer fokus på kosthold. Selv lager hun for eksempel vafler av grovt mel uten sukker, men med most banan.

LES:Ingen likestilling mellom barn i barnehagen

Mye frukt

Familien spiser som regel hver tredje time og lunsjbordet bugner av jordbær, cherrytomater, druer, paprika, salat, makrell, egg og annet sunt. Og deilig fruktsmoothie.

Middagene planlegges fem uker i slengen på PC-en, og lages selvfølgelig helt fra bunnen av. Om sommeren er det fisk tre-fire ganger i uken og kjøttdeig byttes ut med karbonadedeig.

- Etter at vi ble sammen har vi bare spist en ferdigprodusert middagsrett én gang og det var Findus fiskegrateng med 75 prosent fisk i, flirer Christian Eng.

Både Nugatti og gulrot

MIDDAG: Nicolai Rosenørn De Lasson Kleveland (8) og mamma Stine Elise Rosenørn De Lasson Lund koser seg med middagen - fleskeduppe, poteter, gulrot og brokkoli. Foto: Alf Øystein Støtvig
MIDDAG: Nicolai Rosenørn De Lasson Kleveland (8) og mamma Stine Elise Rosenørn De Lasson Lund koser seg med middagen - fleskeduppe, poteter, gulrot og brokkoli. Foto: Alf Øystein Støtvig

Nicolai (8) kan få Nugatti på brødskivene i matboksen, men da må han også spise opp den medbrakte gulroten eller oppskårne frukten.

Stine Elise Rosenørn De Lasson Lund (37) er strengere med minstemann enn hva hun var med den eldste sønnen. Dermed liker også Nicolai det meste.

- Jeg er veldig strikt på alt skal smakes på. Det er ikke noe som heter «æsj» og «jeg liker ikke», selv om noe er bedre enn annet. Det er ikke en ting han ikke spiser, sier Lund.

Da det nylig var hamburgere på SFO skal Nicolai ha vært den eneste som forsynte seg av alt tilbehøret - salat, agurk og tomat.

Godteri i helgen

Men godteri og søtpålegg er ikke bannlyst.

- Sjokade og Nugatti er tillatt, men det forutsetter at han spiser frukt og grønt i boksen ved siden av. Godterier prøver vi å holde til helgene, sier Lund, som gjerne serverer norsk husmannskost med grønnsaker til middag.

- Jeg prøver bevisst å holde litt på den gode gamle kokekunsten med poteter og saus, avslutter hun.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks