Hovedinnhold

Flere barn flyttes vekk fra hjemmet

BARN: Stadig flere barn blir tatt fra de biologiske foreldrene. Ofte er foreldrene enig i avgjørelsen om å flytte barna. Foto: Illustrasjonsfoto: Scanpix
BARN: Stadig flere barn blir tatt fra de biologiske foreldrene. Ofte er foreldrene enig i avgjørelsen om å flytte barna. Foto: Illustrasjonsfoto: Scanpix
(VG Nett) I fjor ble 12.492 barn flyttet bort fra sine biologiske foreldre av barnevernet. Rapportering til nå tyder på at det blir flere i år.

Denne saken handler om:

BARN MED PLASSERINGSVEDTAK

  • 2008: 10.847 barn
  • 2009: 11.355 barn
  • 2010: 12.492 barn
  • Tallene sier ikke noe om hvor mange av disse barna som er plassert frivillig (med samtykke fra barn og eller foreldre) eller hvor mange som er plassert utenfor hjemmet etter vedtak i Fylkesnemda.

Kommunenes rapportering viser at barnevernstjenesten mottok totalt 45.734 bekymringsmeldinger i 2010. Dette er 4185 flere enn i 2009, og tilsvarer en økning på om lag 10 prosent.

De samlede tallene for 2011 vil først foreligge i februar, men rapportering for første halvår i 2011 viser en fortsatt vekst i antallet meldinger til barnevernet.

Det kommunale barnevernet mottok over 25.000 meldinger første halvår 2011. Dette gir en økning på 8 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.

- Et ønske at flere kontakter

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), sier til VG Nett at det er en utfordring med kapasiteten i det kommunale barnevernet.

DIREKTØR: Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Foto: BUFDIR
DIREKTØR: Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Foto: BUFDIR


- Selv om barnevernet har blitt styrket har det også vært en økning i antall henvendelser, sier hun.

Har du en historie å fortelle? Kontakt VG Netts journalist her! 

Hovedproblemstillingen for de som kontakter barnevernet er barns omsorgsforhold.

- Tidligere har hjelpen kommet veldig sent for mange barn. Det har vært et uttrykt ønske at flere skal kontakte barnevernet om de er bekymret, sier hun.

- Veldig sjelden barnevernet tar barn

Trommald mener at det tidligere så ut til at flere oppfattet barnevernet som en trussel mot familien. Det økte antallet henvendelser reflekterer en endring av folks oppfatning av barnevernet, mener hun.

- Det er nok flere som nå mener at barnevernet hjelper familien og barna, slik at man får en bedre omsorg, sier hun.

Barnevernet bidrar med foreldrestøttende tiltak og veiledning for å hjelpe foreldre som trenger det i en omsorgssituasjon.

- Tidligere ble barnevernet ofte forbundet med omsorgsovertakelse, men det er veldig sjelden at en henvendelse fører til at barnevernet tar over omsorgen for barn, sier hun.

Forsker på tiltakene

- Ved de aller fleste henvendelsene får foreldrene hjelp til å få styrket sin foreldrerolle, sier hun.

Direktøren mener det er viktig å evaluere om tiltakene foreldrene møter er riktige.

- Vi kommer til å iverksette flere forskningsprosjekter, for å sikre at de tiltakene som settes i verk klarer å bøte på problemene barna har, sier Trommalt.

Et av disse er ledet av Willy Lichtwarck, professor og forskningsleder ved Nordlandsforskning. Han har ledet et omfattende prosjekt om «det nye barnevernet».

Fire regioner har medvirket i prosjektet: region Nord, Østlandet, Midt-Norge og Stavanger/Sandnes.

PROFESSOR: Willy Lichtwarck forsker hos Nordlandsforskning. Foto: Nordlandsforskning
PROFESSOR: Willy Lichtwarck forsker hos Nordlandsforskning. Foto: Nordlandsforskning

I tre prosjektfaser har ulike forhold ved barnevernet blitt undersøkt.

Intervjuer barn og foreldre

Fase 1: 715 foreldre med barn i barnevernet har fått tilsendt et spørreskjema. I europeisk sammenheng er dette en av de mest omfattende undersøkelsene som er gjort på feltet.

Fase 2: Denne fasen er nå i ferd med å avsluttes. Det er gjennomført 100 livsløpsintervjuer, samt spørreundersøkelse med foreldre i barnevernet, samt intervju med omkring 30 barn. Med 30 av de 100 foreldrene som har blitt intervjuet er det gjennomført ytterligere dybdeintervjuer.

Fase 3: Intervju med sosialarbeidere som har arbeidet med 30 av de spurte familiene for å finne ut hva sosialarbeidere og barnevernstjenesten tenker om familiene.

Lichtwark sier at det ikke bare er i Norge det er en økning i antall bekymringsmeldinger til barnevernet.

- Også i USA og Storbritannia øker antallet henvendelser. Det kan være flere forklaringer på det, men en viktig grunn er at det har blitt enklere å melde fra, og at terskelen dermed har blitt lavere, sier han.

Foreldre med problemer

Omkring halvparten av bekymringsmeldingene blir aldri gjort noe med.

- Det kan være fordi barneverntjenesten mener det ikke er forhold det er noe å gjøre med, eller fordi problematikken tilhører andre, sier han.

Resultatene fra første fase i forskningsprosjektet har vist at en stor andel av barna som blir tatt hånd om av barnevernet ikke kommer inn i systemet fordi de sliter med adferdsvansker, men fordi foreldrene har problemer.

- Ofte sliter foreldrene med det vi kaller velferdsbehov. Det kan være dårlig fysisk og psykisk helse, lite utdanning, en løselig tilknytning til arbeidslivet, en stor andel har ikke arbeid, har lav inntekt og bor dårlig, sier han.

Barn som lever under slike forhold vil over tid ha mulighet til å også utvikle problemer, mener han.

- Normene har endret seg

Toril Havik, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern (RKBU-V) under Uni-helse bekrefter økningen.

FORSKER: Toril Havik hos Uni-helse. Foto: Uni-helse
FORSKER: Toril Havik hos Uni-helse. Foto: Uni-helse


Hun er enig med Mari Trommald i at samfunnets normer for hvordan barn skal ha det, har endret seg.

- En generasjon tilbake var vi kanskje ikke så fokuserte på barn og barns utvikling som i dag, sier hun.

- Folk har større grad av tillit til barnevernet nå enn før, inntrykket av at barnevernet er noen som stjeler barn er erstattet med et inntrykk av at de driver med vern av barn i samarbeid med foreldrene, sier hun.

- Flere frivillige omplasseringer

Hun forteller at det gjennom forskning har kommet frem at plassering av barn er noe barnevernet helst vil unngå. Allikevel flyttes det hvert år flere barn enn året før fra hjemmet.

- Generelt har det vært en økning i antall barn med frivillige plasseringer, særlig blant eldre barn og ungdommer, sier Havik.

Det er to viktige prinsipper som påvirker barnevernets vurdering av om barn skal flyttes fra hjemmet.

- Det er det biologiske prinsipp, som gjør at barnevernet meget ugjerne flytter på barn, og prinsippet om samarbeid med foreldrene. Det er enklere å flytte barnet om foreldrene er enige.

For å kunne flytte et barn ut fra hjemmet mot foreldrenes vilje må Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker fatte et tvangsvedtak.

Får å fatte et slikt vedtak må nemnda vurdere at barnet vil ta alvorlig skade av å forbli i hjemmet, og at innsatsen for å hjelpe foreldrene til tilstrekkelig god omsorg ikke har ført frem.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks