Hovedinnhold

KrF mener regjeringen stjeler fra de fattige

• Tror budsjettforhandlingene blir «krevende»
•  MDG-Hansson: Dette kan ikke Stortinget gå med på

<p>UENIG: Knut Arild Hareide mener det ikke er nødvendig å bruke bistandsmidler på flyktningstrømmen. Han vil heller bruke oljepenger.<br/></p>

UENIG: Knut Arild Hareide mener det ikke er nødvendig å bruke bistandsmidler på flyktningstrømmen. Han vil heller bruke oljepenger.

Foto: Trond Solberg, VG
KrF-leder Knut Arild Hareide anklager Høyre og Frp for å sende regningen til de fattige ved å bruke bistandskroner på flyktningene i Norge.

I årene fremover vil over 66.000 mennesker flykte fra krig til fred i Norge. Prislappen kommer på inntil 85 milliarder kroner. Neste år kommer regningen på 9,5 milliarder kroner ekstra.

VG-spesial: Bli kjent med noen av flyktningene som kom til Norge fra Syria her

Varsler krevende forhandlinger

Fredag formiddag la Høyre-Frp/regjeringen frem sin plan for hvordan dette skal finansieres i et eget tillegg til statsbudsjettet. 2,2 milliarder kroner skal tas fra de varslede skattekuttene, og 4,2 milliarder kroner omdisponeres fra bistandsbudsjettet. En rekke andre tiltak er også varslet.

Støttepartiet KrF er ikke fornøyde med at regjeringen tar bistandskronene.

– Regjeringens største innsparing er å ta fra verdens fattige og mennesker på flukt. Dette gjør at forhandlingene om statsbudsjettet kommer til å bli meget krevende, sier Knut Arild Hareide i en pressemelding.

Vil heller bruke mer oljepenger

Partiet mener de har et langt bedre forslag for hvordan finansiere flyktningstrømmen.

– De store utgiftene i forbindelse med flyktningkrisen møter vi vårt alternative statsbudsjett ved en redusert oljepengebruk på åtte milliarder kroner. Dette oppnår vi ved å gjøre endringer på utgiftssiden og gjennom en grønnere og mer sosial skatteprofil, der de som har mest, bidrar mest, sier Hareide.

KrF mener det ikke er nødvendig å kutte i velferd eller bistand, noe partiet anser som «kortsiktig». Hareide oppgir at de er klare for å delta i et bredt forlik når det gjelder endringer i regelverket knyttet til asylsøkere og integrering – noe statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) varslet fredag.

Hjelpe folk i nød, ta fra folk i nød

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG), er også blant dem som er sterkt uenig i regjeringens forslag.

– Dette kan ikke Stortinget gå med på. Det er uakseptabelt at vi skal ta ansvaret for å hjelpe mennesker i akutt nød ved å kutte ned i viktige tiltak for å hindre at mennesker havner i nød, sier han til VG.

MDG er særlig opptatt av midlene til bevaring av regnskogen, der noen av verdens mest komplekse økosystemer befinner seg. Nå forelår regjeringen et kutt i satsningen med ti prosent.

– Det er et svært dårlig budskap å sende før klimatoppmøtet i Paris, advarer Hansson. 

– Stortinget må ta store grep for å møte de økte asylstrømmene i årene fremover. Vi ønsker et bredt tverrpolitisk forlik vi kan stille oss bak, som ivaretar viktig bistand og klimatiltak som forebygger nød og flukt.

VG-spesial: Bli kjent med noen av flyktningene som kom til Norge fra Syria her

Tror på støtte

Erna Solberg tror derimot at hun vil få støtte i Stortinget.

– Jeg tror både Venstre og KrF ser at det er nødvendig med innstrammingstiltak og omprioriteringer. Jeg tror også resten av Stortinget er opptatt av at vi nå må løfte oss over de vanlige partipolitiske linjene, sier hun.


Norsk Folkehjelp: Kan føre til flere kriser

Norsk Folkehjelp, som jobber med bistand, mener at budsjettforslaget viser at regjeringen ikke hadde forstått omfanget av flyktningkrisen. 

– Det mest dramatiske grepet i dette forslaget er at man gjør store kutt i tiltak som skal forhindre nettopp slike flyktningkriser vi er inne i nå. Det er svært lite klokt, og vil føre til flere kriser og store kostnader i fremtiden, mener Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp er sterkt kritiske til en utvikling hvor Norge blir den største mottakeren av norsk bistand.

VG-spesial: To brødres flukt fra krig

– Det er bred enighet i norsk politikk om at minst én prosent av BNP skal brukes til internasjonal bistand. Nå uthules bistandsbudsjettet stadig mer. Dette er kreativ regnskapsføring, og vi beveger oss vekk fra hva kravet om én prosent i bistand handler om: At for hver 99. krone vi bruker på oss selv, skal vi bruke én krone på å hjelpe folk andre steder i verden, sier Tørres.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks