Hovedinnhold

Erna Solberg i stort nyttårsintervju: – 2016 har gått bedre enn jeg trodde

<p>KJENNER NORGE: Statsminister Erna Solberg (H) mener hun kjenner den norske virkeligheten bedre enn de fleste</p>

KJENNER NORGE: Statsminister Erna Solberg (H) mener hun kjenner den norske virkeligheten bedre enn de fleste

Foto: Krister Sørbø, VG
STATSMINISTERBOLIGEN, OSLO (VG): Erna Solberg føler avmakt når hun ser bildene fra Aleppo, og tror forholdet til USA blir vanskeligere med Trump. Men, året som gikk ble ikke så ille som hun trodde.

Hvordan vil du beskrive 2016?

Nyttårsaften i fjor var det ikke så lyst. Det hadde vært noen tøffe runder. Da sto vi midt oppi flyktningkrisen. Vi hadde stoppet tilstrømmingen over Storskog, men det var fortsatt sånn at jeg lurte på hva som kom til å skje, og hvor mye som kom til å skje. Og vi hadde hatt terrorhandlingene i Paris. Det var en nyttårsaften som var preget av at det var utrolig mye av det som skjedde i verden rundt oss som hadde stor innvirkning på Norge.

Men, 2016 har gått bedre enn jeg trodde.

Vi mestret flyktningkrisen, vi har satt rekord i bosetninger, og folk sitter ikke lenger på mottak enn de gjorde før, selv om det har tatt litt tid å behandle alle søknadene fordi det kom så mange.

Vi har sett at selv om vi fortsatt er i en vanskelig situasjon på Sørlandet og Vestlandet, så er det flere lyspunkter i økonomien. Men, vi har et langt omstillingsarbeid, det har nok sunket inn hos flere at dette er ikke bare en kortvarig konjunkturendring, men at det også er et langsiktig større omstillingsarbeid Norge skal gjennom. 

FÅ INNSIKT: Derfor har Europas flyktning-system kollapset

Internasjonalt da?

Internasjonalt så er det jo ikke blitt så mye bedre. Brexit har skapt større uro rundt institusjonene, EU har ikke klart å levere på felles flyktningpolitikk, det er mye usikkerhet rundt ting. 

Og så er det vi har sett i Aleppo. I begynnelsen av 2016 var det jo noen tegn til at det kunne bli fredsforhandlinger og noen løsninger og at vi kanskje kunne være over med konflikten. Nå kan det jo være at vi er over med selve hovedkonflikten, men det er tuftet på et ekstremt brutalt oppgjør.

Hva tenkte du da så bildene fra Aleppo?

Det er bare vondt. En gjennombombet by med mennesker som har levd nesten under bakken i mange år. Det er vondt å se den maktesløsheten verdenssamfunnet har.

<p>ENORME LIDELSER: Aleppo er i ruiner etter den langvarige borgerkrigen i Syria. </p>

ENORME LIDELSER: Aleppo er i ruiner etter den langvarige borgerkrigen i Syria. 

Foto: AFP

LES OGSÅ: Aleppos blodige historie

Du er statsminister i Norge, vi er med i NATO, dette har vært tema på flere møter mellom verdens ledere, føler du bare den avmakten som vanlige mennesker føler?

Ja, jeg føler den avmakten. Fordi vi ikke har vært i stand til å få til et legitimt internasjonalt press som kan gjøre noe med konflikten.

Hva tror du blir historiens dom over det Vesten gjorde og ikke gjorde i Syria?

Dette kommer til å stå blant de sakene som utmerker seg på negativ måte, slik som Srebrenica og Rwanda. Det er det største tilbakeslaget jeg har sett for tanken fra nittitallet om at vi skulle gripe inn og stille opp for befolkninger når de var truet, også av sin egen regjering. Det at man kunne gripe inn mot en stat, fordi den ikke har rett til å slakte sin egen befolkning. Prinsippet om «responsibility to protect» har falt litt sammen. Det er et tilbakeskritt.  

Vanskeligere med Trump

Hvor var du da du fikk vite at Trump vant valget i USA?

Jeg la meg med melding om at Hillary Clinton blir president, også våknet jeg klokken seks om morgenen med melding om at Trump vinner. Og det er jo interessant, for det er jo ikke Trump som har vunnet, men Hillary Clinton som har tapt.

Så du mener det var Clinton som tapte og ikke Trump som vant?

Altså, demokratene mobiliserte langt færre velgere denne gangen enn det Obama gjorde i de to siste valgene, mens republikanerne klarte å mobilisere omtrent som sist. Og det synes jeg er interessant, fordi alle de som snakker om at Trump har mobilisert store grupper med nye velgere og sånn, det er ikke så sikkert. Noen industriarbeidere har sikkert skiftet side fra demokratisk til republikansk, men i utgangspunktet er det Hillary Clintons manglende evne til å mobilisere som avgjorde valget.

KOMMENTAR: Trump vant på frykt

<p>SNART PRESIDENT: Donalt Trump.</p>

SNART PRESIDENT: Donalt Trump.

Foto: AFP

Hvilken vei vil USA ta under Trump?

Vi kommer til å oppleve et USA som har mer sin egen agenda på ting, mindre på å bygge store allianser med andre land. Men jeg vet ikke hvor lenge det varer, for det viser seg jo at strategiene om å bygge sammen med andre virker mye bedre. Derfor tror jeg fortsatt at når det har gått litt tid, så vil det vise seg at det å ha venner, det å ha allierte, det å bygge sammen med andre, kanskje kan bli en god løsning.

LES OGSÅ: Amerikanske nasjonalister lover opprør hvis Trump ikke innfrir

Er USA en viktigere alliert for oss nå enn da du begynte som statsminister?

Vi er tettere alliert med USA nå. Vår geografiske plassering er det viktigste. I nord er vi inngangsporten til Russlands viktigste område for maritime styrker og atomvåpen. Det betyr at Norge, i en spent situasjon, ligger sårbart til. 

Er du og Norge forberedt på at vi nå skal være tett alliert med Donald Trumps USA?

USA er et land som er mer enn presidenten. Og de historiske båndene er lange. Men det vil være mange saker, gitt de signalene Trump har sendt ut, som vil være vanskeligere for oss i fremtiden. Vi må være tydelige på det vi er uenige med Trump i, slik vi har vært tydelige på det med andre presidenter. Men, samtidig har vi et grunnleggende godt og viktig samarbeid med USA.

Hvordan reagerer du på at Russland skal ha påvirket valget i USA gjennom datainnbrudd og spionasje?

Det forbauser meg egentlig ikke. Jeg tror vi ikke skal være naive når det gjelder kapasiteten til flere land. Vi begynte jo denne perioden med amerikanernes avlytting av Angela Merkels telefon.

LES OGSÅ: Mener russere spionerte fra luksusvillaer

Til neste år er det valg i Norge, frykter du at noe lignende kan skje her?

Det kan jo være at sånt skjer. Det er viktig at de som får den typen opplysninger er kritiske til hvorfor de får dem, spør seg selv hva som er agendaen til de som gir dem informasjon. Her synes jeg media har vært litt ukritiske, at de har blitt brukt i sånne sammenhenger.

Hvilken side i norsk politikk vil russerne eventuelt ramme da tror du?

Det må du spørre Putin om.

Den opplyste eliten

Etter Brexit og valget i USA, sier mange at dette handler om kamp mot de etablerte elitene. Deler du den forståelsen?

I alle sånne ting så er det et element av eliteopprør, og så er det element av en helt nasjonal agenda. Masse folk som stemte for Brexit tilhører jo eliten i Storbritannia. Altså, medlemmer av det konservative partiet, mitt søsterparti, stemte mot. De tror litt på gammel britisk storhet og frihandel og er kritiske til Brussel, de har ingenting å gjøre med det folkelige. 

Men, det er også et opprør mot eliter i den formen at mange føler at man ikke tar hensyn til helheten, at det er mange som taper. Ta Hellas. Med EU-medlemskapet så var det mange i øvre middelklasse og de rike som tjente mye, men når de måtte stramme inn så var det mange som opplevde at de ikke hadde fått den gode tiden, som måtte være med å betale regningen.

Du har vært politiker nesten hele livet, sittet på Stortinget eller i regjering i snart 18 år, vært partileder i 12 og et halvt. Er du eliten?

Hvis du er statsminister i Norge så må du nok si at du er både elite og establishment.

Etter så lang tid i politikken, forstår du den virkeligheten vanlige folk lever i?

Jeg tror jeg kjenner den norske virkeligheten mye bedre enn mange andre gjør. Er det en ting jeg pleier å gå i rette med så er det de som sier at norske politikere ikke forstår den vanlige virkeligheten til folk. Vi lever i den.

Jeg besøker folk som er straffedømte, jeg besøker folk som er tunge rusmisbrukere eller har psykiske problemer. Jeg snakker med folk som de fleste nordmenn ikke har møtt. Men jeg snakker også med de rikeste og de som skaper arbeidsplasser. Jeg mener at norske politikere generelt, særlig toppolitikere, har mye større innsyn i virkeligheten enn de fleste, fordi vi er på så mange arenaer.

LES OGSÅ: Utenriksminister Brende er mer populær enn sjefen

Hvilke bøker er på din leseliste i juleferien?

Jeg har fått «To Søstre» av Åsne Seierstad, så den skal jeg lese.

Jeg fikk jo Jens Stoltenbergs bok også, og han skrev at jeg måtte lese den siden jeg var en del av boken, men det har jeg ikke hatt tid til ennå. Jeg får se om jeg får lest den.

Hva var den siste boken du leste?

I am Pilgrim av Terry Hayes. Den er stor, men den er lettlest. Og den gjorde at jeg kom veldig forberedt da vi hadde møte i regjeringens beredskapsutvalg om kopper. Boken dreier seg om et fiktivt terrorangrep med en tilpasset koppevaksine. Da sto departementsråden i Helsedepartementet og holdt en seriøs orientering om beredskap mot mulige bakteriologiske farer og epidemier. Og statsministeren kom med useriøse spørsmål om beredskap mot kopper, basert på den siste krimromanen hun hadde lest.

Sinne og håp

Når var du ordentlig sint sist?

Jeg var nok litt sint under deler av budsjettbehandlingen. Jeg vet ikke om jeg var ordentlig sint, men vi hadde muligheter til å komme i havn på et tidligere tidspunkt, og da var det nok litt aggressivitet. 

Hvem var du sint på?

Det var rikt fordelt for å si det sånn.

<p>TROR PÅ DEN BORGERLIGE SAMTALEN: Hvis de fire borgerlige partiene får flertall til neste år, tror Erna Solberg hun kan fortsette som statsminister</p>

TROR PÅ DEN BORGERLIGE SAMTALEN: Hvis de fire borgerlige partiene får flertall til neste år, tror Erna Solberg hun kan fortsette som statsminister

Foto: Krister Sørbø, VG

Har sannsynligheten for en borgerlig firepartiregjering blitt større eller mindre i løpet av dette året?

Det avgjørende blir vedtakene på landsmøtene til våren. Akkurat nå ser ikke en firepartiregjering særlig sannsynlig ut. Det var mer sannsynlig første året i regjering, siden da har det vel ikke vært så sannsynlig. Men jeg mener at det bør være mulig å få til en løsning på borgerlig side.

Hvorfor klarer dere ikke å finne sammen, slik du vil?

Det er fordi uenighetspunktene av og til kan overskygge enighetspunktene. Og det er spesielt to dimensjoner, det er flyktninge- og asylpolitikken og det er grønt skifte på skatte- og avgiftsbiten. Der er det spenning i det borgerlige samarbeidet.

Men hvem har ansvaret for at det ikke blir den firepartiregjeringen som du ønsker deg. Er det Frp, er det Venstre, er det deg?

Det blir slik at uenighetspunktene blir for store for Venstre og KrF. Frp har sagt at de kan sitte i en firepartiregjering, men dette er jo noe alle partiene må vurdere selv. Og to av dem har gjort den vurderingen at de ikke vil sitte i regjering. Nå.

Blir kanskje sittende etter tap

Hva kommer til å avgjøre valget i Norge til neste år?

Det er alltid vanskelig å si på forhånd. Vi har fått gjort mye med denne regjeringen, hvis vi summerer opp det vi lovde, så har vi gjort mye av det. Men vi må jo vise at vi vil gjøre mer. Jeg opplever at folk er enige i retningen vår, i satsingen på skole på veibygging og alle de tingene.

Hvis de fire borgerlige partiene har flertall på Stortinget etter neste valg, er du da trygg på at du fortsetter som statsminister?

Jeg føler meg i hvert fall trygg på at vi da kan sette oss ned og snakke om regjering, og jeg tror det da er grunnlag for en borgerlig regjering. Det er vanskelig å se at det er noen andre som kan klare å styre hvis det er et reelt borgerlig flertall på Stortinget. Men, jeg kan ikke forskuttere hvordan de tre andre partiene vurderer dette før de er ferdige med sine landsmøter. 

Hvis du taper valget til høsten og må gå av som statsminister, går du av som partileder?

Det har jeg ikke tenkt til å mene noe som helst om, for jeg har ikke tenkt å tape det valget.

Men har du tenkt på det?

Nei, men det får man tenke på når det kommer. Jeg har vært partileder lenge, det er et åpent spørsmål, det kan være et godt valg eller et dårlig valg. Det kan jo tenkes jeg må gå av som statsminister, men har gjort et godt valg.

Jens' historiefortelling om 2013 var jo at Ap gjorde et godt valg – det var jo ikke så godt det valget da, men hans historiefortelling var at det var godt fordi Høyre ikke ble større enn dem – og han fortsatte. Og han hadde jo også vært partileder lenge og statsminister lenge, så man får se.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks