Hovedinnhold

E-tjenesten advarer om russiske aktører: Sabotasje av strøm og infrastruktur

<p>ADVARER: Etterretningstjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde. Her under presentasjonen av rapporten Fokus 2017.</p>

ADVARER: Etterretningstjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde. Her under presentasjonen av rapporten Fokus 2017.

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
GAMLE LOGEN (VG) Sjefen for E-tjenesten understreker at etterretningstrykket mot Norge er høyt. Han advarer mot en rekke urovekkende hendelser i Ukraina, hvor blant annet strømnettet har blitt slått ut.

– Vi mener at det vi ser i Ukraina er del av en testing av hva som er mulig og ikke mulig. Det er russiske aktører som står bak, sier sjef for E-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til VG. 

Å slå ut strømmen i store byer, kan bli et viktig virkemiddel hvis det en gang blir militær konflikt mellom Norge og Russland.

– Russiske aktører tester ut metodene. Vi har ikke sett at det er gjort i Vest-Europa, men det vi ser i Ukraina kan vi forvente er et våpen som blir brukt i en konflikt i Europa eller en global konflikt, sier Lunde. 

– Sabotasjeformål

Sjefen for E-tjenesten påpekte under et foredrag på Sårbarhetskonferansen i Oslo tirsdag at de ser med bekymring på en lang rekke dataangrep mot kritiske mål i Ukraina. Først et mot tre regionale kraftselskap i 2015 – og deretter et angrep av et helt annet kaliber mot strømforsyneren til hovedstaden.

– Desember i fjor ble en av de fem transformatorstasjonene som gir strøm til hovedstaden stengt ned. Anslagsvis mellom en kvart og en halv million mennesker mistet strømmen, sier Haga Lunde i foredraget, og påpeker at hensikten var å kapre og ta kontroll over systemet.

– Hendelsen fremstår som et ledd i utvikling og testing av operasjonell kapabilitet for sabotasjeformål. Kun Russland kan med rimelig grad av forklaringskraft tillegges en slik ambisjon, sier Haga Lunde i foredraget og legger til:

– Tilnærmingen røper et sannsynlig ønske om evne til å slå av strømmen i større europeiske byer ved hjelp av cybervirkemidler i tilfelle en militær konflikt. 

Saken fortsetter under denne videoen av en stor russisk militærøvelse i september:

Russland er den staten som driver mest statlig etterretning mot Norge, understreker PST. De ser mest statlig etterretning mot forsvar og beredskap, politiske beslutningsprosesser – og kritisk infrastruktur.

– Vi ser store aktører som kartlegger kritisk infrastruktur. Nå er det fredstid, men vi tenker at å kartlegge handler om å skaffe informasjon som kan brukes når situasjonen er mer tilspisset, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til VG.

– Det er konstant og høyt, er ordene sjefen for E-tjenesten bruker for å beskrive etterretningstrykket fra Russland overfor VG.

E-tjenesten: Fem norske selskaper ble rammet

Lunde påpeker under et foredrag på Sårbarhetskonferansen i Oslo i dag at de internasjonale avdelingene i fem norske selskaper ble rammet da et løsepengevirus rammet Ukraina i sommer – og deretter spredte seg til å bli et globalt problem.

Og at det er den samme aktøren som kan stå bak de ovennevnte strøm-angrepene.

– Sandform kan knyttes til en rekke cyberhendelser i Ukraina de siste tre årene. I oktober 2015 ble deler av valggjennomføringen og mediedekningen av valget forsøkt sabotert. I desember, to måneder senere, ble strømmen kuttet hos tre ulike regionale kraftselskaper. I desember 2016 inntraff et skred av hendelser. Jernbanetrafikk ble forhindret. Utbetalinger fra statskassen ble blokkert i flere dager, blant annet pensjoner og lønn til statsansatte, påpekte Haga Lunde i foredraget. 

Bakgrunn: Nytt løsepengevirus i Europa: Slik rammer det

E-tjenesten mener det er nærliggende å konkludere med at Ukraina var målet for dataangrepet i sommer – og at spredningen internasjonalt var utilsiktet.

– Windows-maskiner verden over ble satt ut av spill av noe som fremsto som et løsepengevirus. Det økonomiske tapet ble estimert til 850 millioner amerikanske dollar. Desidert sterkest rammet ble Ukraina, sier Haga Lunde.

Ingen valg-påvirkning

Tross store advarsler på forhånd, sier E-tjenesten at det ikke var noen tegn på russiske påvirkningsoperasjoner på det norske, tyske eller nederlandske valget.

– Vi hadde her i Norge lagt bak oss et stortingsvalg uten ekstraordinære hendelser enn normalt, også i Tyskland forløp uten valget som normalt, sier sjefen for E-tjenesten, Morten Haga Lunde, Sårbarhetskonferansen.

PST bekrefter overfor VG at de ikke registrerte noen økt russisk etterretning mot Norge i forbindelse med valget.

– Vi holder det ikke for sannsynlig at Russland har forsøkt å påvirke det norske valget, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til VG.

– Vår vurdering er at Russland ikke har hatt noe vesentlig å tjene på å prøve å intervenere i norske valg, sier hun.

Fikk du med deg? På innsiden av den fryktede krigsøvelsen «Zapad»

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks