Hovedinnhold

Dyrehageulver kan bli sluppet løs

Norsk professor er redd for konsekvensene

IKKE I SLEKT: Dyreparken i Kristiansand er blant stedene i Skandinavia hvor det finnes ulv i fangenskap. Dette bildet er tatt i høst. Foto: Magnar Kirknes, VG
IKKE I SLEKT: Dyreparken i Kristiansand er blant stedene i Skandinavia hvor det finnes ulv i fangenskap. Dette bildet er tatt i høst. Foto: Magnar Kirknes, VG
(VG Nett) Ulven i Skandinavia er så plaget av innavl at det er aktuelt å sette fri valper fra dyrehagene.

Denne saken handler om:


- Personlig er jeg veldig skeptisk til dette, sier veterinær og professor Jon M. Arnemo ved Høgskolen i Hedmark til VG Nett.

I en stor rapport om å bedre ulvenes gener, luftes flere metoder. Et alternativ er å hente inn finsk ulv. Et annet er å sette fri nyfødte valper fra dyrehagene. Dette kan gjøres enten fra vill utenlandsk ulv som plasseres i dyrehage - eller fra ulv som allerede er der.

Les også: «Gullulv» skutt fra helikopter

I rapporten fra det svenske Naturvårdsverket, Statens jordbruksverk og Statens veterinærmedisinske institutt, konkluderes det med metoden kan gi ulven bedre gener. Rent praktisk skal det gjøres ved at nyfødte valper fra dyrehagene byttes ut med nyfødte valper født i naturen, og så bli oppdratt av «adoptivforeldre».

VILTFORSKER: Jon M. Arnemo er veterinær og professor. Her er han avbildet i forbindelse med elgjakt i 2010. Foto: Jon Iver Grue
VILTFORSKER: Jon M. Arnemo er veterinær og professor. Her er han avbildet i forbindelse med elgjakt i 2010. Foto: Jon Iver Grue

Ekspertene er uenige om dette er bra, eller ikke. Professor Jon M. Arnemo er ikke tilhenger av metoden, som vil få konsekvenser for norske ulver også. Mange skandinaviske ulver befinner seg i grenseland - og lusker rundt både i Sverige og Norge.

- Det er et biologisk og genetisk eksperiment som ingen vet konsekvensen av, sier ulveeksperten, som viser til at dyrehageulv har arvelige sykdommer, som blindhet.

Vandrer til Norge

- Dessuten er det kanskje andre arvelige ting som kan slå ut på lang sikt. De føder tre-fire uker senere i dyrepark enn i vill tilstand. Dersom dette er genetisk vil det være en ganske dramatisk endring, mener Arnemo.

- Hva er det beste som kan skje ved å slippe løs dyrehageulv?

- I beste fall gir det bedre ulver. Dyrehageulvene er ikke i slekt med de ville ulvene. Teoretisk har det en positiv effekt, men farene er veldig mange.

- Hva vil dette eventuelt bety for ulvene i Norge?

- Våre ulver er overskuddsulver som har vandret inn fra Sverige. Vi har to-tre-fire kull som fødes her. Svenske forvaltningstiltak påvirker i stor utstrekning den lille ulvestammen vi har i Norge, mener Arnemo.

Mer i slekt enn søsken

Ifølge den svenske rapporten stammer ulvene i Skandinavia fra kun fem individer som ikke er i slekt med hverandre. Stammen ses ikke på som genetisk livskraftig på sikt.

- Det begrensede antallet dyr som stammen bygger på, har resultert i at den genetiske basen er ekstremt smal og innavl særdeles høyt. De skandinaviske ulvene er i gjennomsnitt mer beslektet enn helsøsken, står det i rapporten som skal til politisk behandling.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks