Hovedinnhold

Tonje mistet pappa Jack (47): – En liten endring på broen kunne endret hele historien vår

<p>DYPT SAVNET: Jack Johansen omkom i en trafikkulykke på en bro i 2007. Statens vegvesen har konkludert med at feil på rekkverket medvirket til at ulykken ble dødelig.</p>

DYPT SAVNET: Jack Johansen omkom i en trafikkulykke på en bro i 2007. Statens vegvesen har konkludert med at feil på rekkverket medvirket til at ulykken ble dødelig.

Foto: Privat
Brødrene Jack og Jonny Johansen havnet i bilulykke på en bro. Vegvesenet har slått fast at feil på rekkverket medvirket til at ulykken endte fatalt for Jack (47).

Denne saken handler om:

– Hadde autovernet og rekkverket vært montert på skikkelig måte, ville vi fått skader på bilen, men det hadde nok ikke blitt en dødsulykke. Da hadde bilen gått langs autovernet, ikke truffet rekkverket som en kniv, sier Jonny Johansen (54).

Denne uken er det ti år siden han mistet storebroren Jack Johansen.

I en rapport konkluderer Statens vegvesen med at dette er en av 33 ulykker på eller ved norske broer hvor feil eller mangler ved rekkverket var en medvirkende årsak til den dødelige utgangen.

Begge brødrene satt i varebilen, kjørende noen mil nord for Fauske, da bilen smalt inn i rekkverket.

– Det var mellomrom mellom autovernet og rekkverket, så bilen ble ledet rett mot rekkverket. Det skar gjennom bilen, helt til bakveggen. Jeg satt og sov selv, og våknet bare av et smell.

– Vi fikk vekslet noen ord. Men mens vi satt og pratet, døde broren min, forteller Jonny.

<p>BROULYKKE: Jack Johansen omkom da bilen krasjet inn i rekkverket. Det ble aldri oppklart hvorfor ulykken skjedde. På motsatt side av veien, øverst i venstre hjørnet, ser du hvordan autovernet var montert. Statens vegvesen konkluderte etter ulykken med at rekkverket ikke hadde korrekt overgang fra stål- til betongrekkverk.</p>

BROULYKKE: Jack Johansen omkom da bilen krasjet inn i rekkverket. Det ble aldri oppklart hvorfor ulykken skjedde. På motsatt side av veien, øverst i venstre hjørnet, ser du hvordan autovernet var montert. Statens vegvesen konkluderte etter ulykken med at rekkverket ikke hadde korrekt overgang fra stål- til betongrekkverk.

Foto: Statens Vegvesens rapport

– Det er veldig skremmende

VG avslørte onsdag at mer enn halvparten av broene på Norges riks- og fylkesveier ikke har blitt inspisert slik regelverket krever.

Jacks datter Tonje Johansen (32) og sønnen Lars Mathisen (27) forteller at det er bittert å tenke på om ulykken kunne fått et helt annet utfall dersom rekkverket hadde hatt dagens standard.

– Det er veldig skremmende. Slik jeg ser det med mine øyne hadde det vært en liten ting for dem å fikse, og så kunne det fått helt andre konsekvenser. Det er ganske bittert å vite at en så liten endring på broen kunne endret hele historien vår, sier Tonje.

Familien sier de vil fortelle historien i håp om sikkerhetsendringer.

Broen faren døde på, ble utbedret etter ulykken.

– Vi sitter uten bestefar, pappa, bror og gudfar. Han var så smart og klok, han kunne noe om alt, du visste alltid at du hadde noen å gå til, han ordnet opp.

– Det blir så store tomrom, og det kunne vært ordnet så enkelt. Han er ikke her, det er mye han har gått glipp av og skulle opplevd. Det er ganske sårt, sier Jacks datter.

Ifølge Vegvesenets eget register har 924 broer det de selv omtaler som «store» eller «kritiske» skader for trafikksikkerheten. I tillegg finnes det mange eldre broer med rekkverk som ikke følger dagens sikkerhetskrav.

– Jeg synes det er helt forferdelig. Hvis det er så mange feil, skulle de blitt utbedret raskt, sier bror Jonny Johansen.

Mistet ektemannen Even (57) i broulykke

I februar 2013 var yrkessjåfør Even Mosti (57) fra Fauske på jobb for Rasmussen Transport, på vei utover den svingete europaveien gjennom Lofoten.

Siden skulle ulykkesrapporten vise at bilen fikk skrens på den isete veistrekningen over Offersøybrua. Varebilen havnet i rekkverket på motsatt side av veien og dro med seg tolv meter av kantrekkverket.

I ambulansehelikopteret på vei til sykehuset i Tromsø ble yrkessjåføren erklært død.

Vegvesenets ulykkesgranskere konkluderte med at hovedårsakene til ulykken i februar 2013 var den glatte, sporete veien, manglende bilbelte – og feil utforming av rekkverket.

«En faktor som i stor grad medvirket til (...) skadeomfanget var feil utforming mellom veirekkverket og bro-rekkeverket. Det påpekes at mangelfulle rutiner når det gjelder å avdekke og utbedre farlige forhold ved rekkverk kan være en viktig organisatorisk faktor som bidrar til dette», står det i rapporten.

<p>DØDSULYKKE: <i>Statens vegvesen konkluderte slik etter ulykken i Lofoten i 2013: «En faktor som i stor grad medvirket til (...) skadeomfanget var feil utforming mellom veirekkverket og bro-rekkeverket».</i></p>

DØDSULYKKE: Statens vegvesen konkluderte slik etter ulykken i Lofoten i 2013: «En faktor som i stor grad medvirket til (...) skadeomfanget var feil utforming mellom veirekkverket og bro-rekkeverket».

Foto: Kai Nikolaisen, Lofotposten

– Kanskje vi kunne ha hatt barnas pappa og min mann blant oss i dag om rutinene var på plass, og arbeidet med utbedring av rekkverk var gjort løpende og ikke satt på vent på grunn av Vegvesenets manglende rutiner, sier Rita Mosti.

Rapporten konkluderer med at fylket og regionen etter ulykken bør utbedre rekkverkene på denne og lignende broer.

– Med tanke på hvordan Vegvesenet påpeker viktigheten av trafikksikkerheten, at vi alle må være med til å ivareta sikkerheten, er det underlig at de ikke selv går inn for å sikre disse broene, sier Mosti. 

Rita Mosti synes det er en skremmende tanke at det ikke gjøres mer for å utbedre broene når man vet hvor fatale konsekvenser det kan ha for den forulykkede og vedkommendes familie.

– Tragedien vi opplevde kunne kanskje ha vært unngått om rekkverket hadde vært i forsvarlig stand. Det får vi aldri vite, men tankene rundt det er der.

Vegvesenet: – Ulykkene kunne vi ikke hindret

Begge ulykken er med i Vegvesenets dybdeanalyse av 33 dødsulykker.

– Kunne noen av disse 33 dødsulykkene vært unngått dersom inspeksjoner hadde avdekket skadene i forkant?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Ulykkene kunne vi uansett ikke hindret, men spørsmålet er om rekkverkene kunne forebygget det alvorlige skadeomfanget, sier trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.

– Når ulykkesgranskerne konkluderer med at feil og mangler på rekkverk sannsynligvis påvirket ulykken eller konsekvensen, så må vi ta med oss det videre for å unngå lignende ulykker i fremtiden.

Les mer: Samferdselsministeren krever svar etter VG-avsløring

– Dypt tragisk

VG har spurt om Vegdirektoratet ønsker å kommentere kritikken fra familien til Jack Johansen.

– Vi jobber hver eneste dag for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Når det likevel skjer alvorlige ulykker, er det dypt tragisk, og vi føler med de pårørende. Vi har stor forståelse for det savn og den sorg de opplever. Mange rekkverk og rekkverksender har blitt utbedret slik at tilsvarende ulykker ikke skal kunne skje igjen. Vi kan ikke alltid forhindre at ulykker skjer, men vi kan og vil gjøre mer for å redusere alvorlige konsekvenser når ulykken først er et faktum, svarer Ranes.

– Rekkverket på den aktuelle broen ble utbedret etter ulykken, slik at utfallet trolig ikke ville blitt like alvorlig om ulykken skjedde i dag. Faren for å kjøre ut er betydelig redusert og den farlige rekkverksenden er fjernet, sier hun.

– Vi jobber knallhardt for å bli bedre

– Rapporten etter ulykken på Offersøybrua påpeker mangelfulle rutiner for å avdekke og utbedre farlige forhold ved rekkverk. Har familien en garanti for at det blir fulgt opp?

– Vi jobber knallhardt hele tiden for å bli bedre. Derfor er det viktig å følge opp konklusjonen i ulykkesrapportene, slik at det kan komme alle trafikanter til nytte, sier Ranes.

Dybdeanalysen som ble gjort av Statens vegvesen region sør viste at etterslep i oppgraderingen av gamle broer forklarer en del av ulykkene.

Seksjonssjef for broforvaltning Morten Wright Hansen påpeker at det ikke alltid er et enkelt tiltak å bytte rekkverk. Mange gamle broer er for smale eller har for dårlig bæreevne i kanten.

– Det betyr i praksis utskifting av broen eller en reguleringsendring, og da er det et mer kostbart tiltak, sier Hansen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks