Hovedinnhold

Minst 924 norske broer har skader som øker trafikkfaren

<p>LIVSFARLIG: 85 år gamle Torleif Johan Eidem fra Sauda mistet livet i en trafikkulykke på fylkevei 46 i Vikedal da bilen med far og sønn kjørte av veien og falt 7,5 meter ned på Skjøljavatnet i mars 2010.</p>

LIVSFARLIG: 85 år gamle Torleif Johan Eidem fra Sauda mistet livet i en trafikkulykke på fylkevei 46 i Vikedal da bilen med far og sønn kjørte av veien og falt 7,5 meter ned på Skjøljavatnet i mars 2010.

Foto: Frank Waal, Haugesunds Avis
«Ikke trafikksikkert», «stygt», «Farlig rekkverk!» Vegvesenets bro-database er full av slike karakteristikker. Likevel blir mange broer stående i årevis.

Denne saken handler om:

– Det er jo egentlig bare én ting å gjøre med det, og det er å utbedre broene, sier Erik Eidem.

Sammen med faren var Erik Eidem på vei hjem etter en formiddagstur fra Ølmedal til Sauda i Rogaland en marsdag i 2010, da bilen fikk skrens på den glatte veien over broen ved Skjøljavatnet.

Da bilen skled over i motsatt kjørebane, så han en tankbil komme imot. For å rette opp bilen gjorde han en unnamanøver. Personbilen havnet over kanten ved den gamle broen, og falt 7,5 meter mot det islagte vannet.

Torleif Johan Eidem (85) omkom i ulykken. Erik Eidem overlevde.

Senere skulle ulykkesrapporten vise at den lave, nedslitte føringskanten inn mot broen hadde avgjørende betydning for at ulykken fikk så alvorlig utfall.

Sjåføren kunne ikke klandres.

Alvorlige skader

Onsdag avslørte VG hvordan de årlige inspeksjonene som skal sørge for at broene er sikre, blir droppet i over halvparten av tilfellene.

Nå kan VG avdekke at 924 broer hadde det Vegvesenet omtalte som store eller kritiske skader for trafikksikkerheten i deres eget registreringssystem Brutus.

Ifølge registeret har mange av disse skadene stått i årevis uten å ha blitt reparert.

Tallet er fra september i år.

Visste om mangelen

Nesten to år før ulykken på Skjølja bro var Vegvesenets broinspektører der for å sjekke tilstanden til broen.

16. mai 2008 ble inspektørenes konklusjon registrert i Brutus: «Mangler rekkverk». «MANGLENDE DRIFT/VEDLIKEHOLD». De ga mangelen den strengeste karakteren på skalaen for trafikksikkerhet – kritisk.

– Det er bare trist at man visste om manglene i forkant, uten at noe ble gjort. Det hadde ikke endret skrensen jeg fikk, men da det først skjedde, var det ingenting der som tok oss imot. Man kunne unngått at ulykken ble fatal, sier Erik Eidem.

Eidem sier han har forståelse for at Vegvesenet må prioritere mellom mange tiltak.

– Men det er viktig å prioritere de skadene man kjenner til, og de skadene man vet kan få alvorlige konsekvenser.

I dag er broen over Skjøljavatnet erstattet av en ny.

Les også: Samferdselsministeren kaller inn Vegdirektoratet

«Farlig rekkverk!»

De fleste av broene som er merket med alvorlig skade for trafikksikkerheten, har rekkverk som er nedslitt, skadet eller mangler helt.

I tillegg til de registrerte skadene finnes det mange eldre broer med rekkverk som ikke følger dagens sikkerhetskrav – og som Vegvesenet mener øker risikoen for at ulykker får dødelig utfall.

I rapportene har inspektørene notert hvorfor de mener skadene er alvorlige: «Ikke trafikksikkert», «egentlig ganske stygt..», «Farlig rekkverk!», «Lavt betongrekkverk! Må skje!». Men ifølge broregisteret står mange av broene i flere år uten at noe skjer.

– Husmorlaget maste

I Nordland er Tor Bjarne Alstad (36) oppvokst i huset som ligger rett ved siden av Utvik bro. Høsten 2011 – for seks år siden – noterte inspektører fra Vegvesenet: «alle rekkverkstolper løs nedstrøms», og noterte skaden på broen som kritisk for trafikksikkerheten.

<p>NABOER: Tor Bjarne Alstad er oppvokst som nærmeste nabo til Utvik bro i Nordland. Her sammen med sønnen Markus Dølvik-Alstad (5).</p>

NABOER: Tor Bjarne Alstad er oppvokst som nærmeste nabo til Utvik bro i Nordland. Her sammen med sønnen Markus Dølvik-Alstad (5).

Foto: Jørgen Braastad, VG

– Da jeg var liten, var det ikke rekkverk her i det hele tatt. Jeg kjørte skuter da rekkverket kom, så det må ha vært i 1997 eller 1998. Det var Husmorlaget som maste på Vegvesenet for å få satt det opp, forteller Alstad.

Og rekkverket har definitivt sett sine beste dager. På den ene siden er det bare to små bolter som holder det på plass. Rekkverket gynger faretruende hvis noen kommer borti.

– Det hender av og til at det kommer en Vegvesen-bil med noen som kikker på broen. Men jeg tror ikke de har gjort noe med den siden rekkverket kom opp. Den har stått sånn i tyve år, sier Alstad.

<p>LØST: Det er bare så vidt rekkverket henger sammen med broplaten.</p>

LØST: Det er bare så vidt rekkverket henger sammen med broplaten.

Foto: Jørgen Braastad, VG

Ifølge Statens vegvesen region nord er det lagt planer om å gjøre noe med rekkverket neste år:

– Broen er planlagt utbedret i 2018. Den har vært på prioriteringslisten for tiltak, men trafikkmengden over broen er lav, og den har ikke nådd opp hittil, sier avdelingsdirektør Marianne Eilertsen.

Regionene prioriterer

<p>SVARER: Jane Bordal.</p>

SVARER: Jane Bordal.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Vegdirektoratet opplyser at det er et vedlikeholdsetterslep på 15 milliarder på norske broer, og at det kan forklare hvordan såpass mange broer kan ha en alvorlig skade.

– Hvorfor kan alvorlige skader for trafikksikkerhet bli stående i årevis?

– Regionene prioriterer tiltakene og tar tak i de områdene som de mener er viktigst å ta tak i til enhver tid. Der har vi tillit til at flinke broforvaltere ute på regionalt nivå gjør den prioriteringen, og sørger for at vi får tatt tak i og får jobbet med de tingene som vi mener er viktigst til enhver tid, sier Jane Bordal, direktør for veg- og transportavdelingen.

Har byttet mange rekkverk

Trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes understreker at sikkerhetsstandarder endrer seg over tid, og dermed vil broer og veier som er bygget etter gammel standard, kunne ha feil og mangler sammenlignet med dagens krav.

I fjor presenterte Statens vegvesen en dybdeanalyse som konkluderer med at i 33 dødsulykker har feil eller mangler ved rekkverket ført til at ulykken fikk et dødelig utfall.

Ulykken der Torleif Johan Eidem omkom, var en av disse.

Inspeksjoner

Vegvesenets inspeksjoner skal avdekke om broene på riks- og fylkesveier har alvorlige skader eller akutt behov for vedlikehold.

  • Tre typer inspeksjoner skal gjennomføres regelmessig gjennom hele broens levetid:

  • Hovedinspeksjon: Omfattende kontroll av hele broen over vann. Skal gjennomføres hvert femte år. Skal loggføres.

  • Enkelinspeksjon: Enklere, visuell kontroll av alle elementer over vann. Skal gjennomføres hvert år, men kan droppes det året det er hovedinspeksjon. Skal loggføres.

  • Generell inspeksjon: Visuell kontroll av veistrekninger. Utføres fra bil i sakte fart, med stopp utvalgte steder. Skal gjennomføres hver eller annenhver uke. Loggføres ikke.

  • For sårbare broer kan veimyndighetene pålegge kortere tid mellom hver inspeksjon, mens for korte og enkle broer som oppfyller en del krav, kan de godta lengre tid mellom hver inspeksjon.

  • Alle hoved- og enkelinspeksjoner skal loggføres i Vegvesenets database Brutus.

Scroll til høyre


– Kunne noen av disse 33 dødsulykkene vært unngått dersom inspeksjoner hadde avdekket skadene i forkant?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Ulykkene kunne vi uansett ikke hindret, men spørsmålet er om rekkverkene kunne forebygget det alvorlige skadeomfanget, sier Guro Ranes.

– Når ulykkesgranskerne konkluderer med at feil og mangler på rekkverk sannsynligvis påvirket ulykken eller konsekvensen, så må vi ta med oss det videre for å unngå lignende ulykker i fremtiden.

Hun sier at Statens vegvesen jobber hver eneste dag for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, og at mange rekkverk er blitt utbedret de siste årene.

I dybdeanalysen skriver Vegvesenet at det fullstendige omfanget av rekkverksproblemer ikke er kjent. Første punkt på listen over tiltak er å skaffe seg oversikt over hvor mange broer dette gjelder.

Slik gjorde vi det

  • 1. Vegvesenets brodatabase har fått navnet Brutus. Dette er Vegvesenets egenutviklede forvaltningssystem for broer. Hver bro har sin «helsejournal».

  • 2. I mars fikk VG innsyn i databasen i form av PDF-filer for de til sammen 16 971 broene Vegvesenet har ansvar for på Norges fylkes- og riksveier.

  • 3. Med disse dataene som utgangspunkt har VG besøkt 104 broer i 15 fylker.

  • 4. Analyse av rapportene og VGs egne observasjoner viser at Vegvesenet systematisk bryter reglene de skal følge for å sikre at norske veibroer er trygge.

Scroll til høyre

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks