Hovedinnhold

De dør så langsomt

<p>LIDER. ALVORLIG. UNDERERNÆRING: Dette barnet, med dette blikket, er ett og et halvt år gammel og lider av alvorlig underernæring. Bildet er tatt 30. mai i år på en klinikk eid av Leger uten grenser i Sør-Sudan. Foto: ALBERT GONZALES FARRAN/AFP</p>

LIDER. ALVORLIG. UNDERERNÆRING: Dette barnet, med dette blikket, er ett og et halvt år gammel og lider av alvorlig underernæring. Bildet er tatt 30. mai i år på en klinikk eid av Leger uten grenser i Sør-Sudan. Foto: ALBERT GONZALES FARRAN/AFP

20 millioner mennesker risikerer å sulte i hjel. Hvorfor er det så fort gjort å scrolle seg forbi verdens verste sultkatastrofe på 70 år?

«Og du dør så langsomt at du tror du lever», heter et dikt av Bertrand Besigye. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom på den setningen da jeg satt og tenkte på at verden opplever den verste sultkatastrofen på over 70 år. Er det slik det føles? Du sulter så langsomt i hjel at du … tror du lever? Tror du er død?

Bakgrunn: Menneskeskapt hungersnød

I fire land – Sør-Sudan, Nigeria, Somalia i Afrika samt Jemen i Midtøsten – risikerer nå mer enn 20 millioner mennesker å sulte i hjel. Væpnede konflikter og tørke ligger bak og fører til sult, vold, urent vann, dødelige sykdommer; barn dør hver eneste dag, men det skjer ingen brå, dramatiske hendelser som gjør at vi rykker til og retter blikket ditover. De dør så langsomt.

I SOMALIA: – De skulle løpt rundt, men barna her er stille.

27 millioner mennesker i disse landene har heller ikke tilgang til rent vann. Over 200 000 mennesker i Jemen er nå smittet av kolera, viser nye tall fra FN, myndighetene i Jemen og Røde Kors. 1300 er døde. 7500 mennesker rammes hver dag, og flere er nå rammet av kolera i Jemen enn i resten av verden til sammen. Den viktigste behandlingen av kolera er tilføring av væske. Men de har ikke nok rent vann.

<p>KOMMENTERER: Kari Spets. Foto: FRODE HANSEN</p>

KOMMENTERER: Kari Spets. Foto: FRODE HANSEN

I Somalia, et i utgangspunktet veldig tørt land, har det regnet lite siden 2015. I enkelte deler av landet er vannprisene tredoblet, leste jeg på mobilen idet jeg skrudde på springen for å fylle vannflasken.

For et par uker siden gikk elleve norske hjelpeorganisasjoner sammen om kampanjen «Still sulten» for å gjøre den øredøvende stillheten som ligger over denne sultkatastrofen om til en vekkerklokke for verden. For det er verden som opplever den, men det føles på et vis ikke sånn. Det er så fort gjort å scrolle seg forbi, det er så mye annet. Mennesker, som oss, dør en langsom død, og vi glemmer det.

Kanskje reagerte man i februar, da det ble erklært hungersnød i Sør-Sudan, for hungersnød er det høyeste nivået av fem i definisjonene av matmangel (det betyr ifølge FN blant annet at underernæring blant barn under fem år overstiger 30 prosent). Man tok opp telefonen og vippset over noen hundrelapper, kanskje tusen kroner, man postet en link og fikk ingen likes, og så glemte man det igjen. Ikke av vond vilje, men fordi informasjonsflyten er så stor, fordi det er så mange terrorangrep, så mange katastrofer, så mye å bli forbannet på, engasjert i, og så går dagene, og så dør de der nede i de store landene Afrika og Midtøsten.

Somalia, Jemen og Nigeria står på randen av hungersnød, på randen av ekstrem sult, nivå fem. Og selv om hungersnøden i Sør-Sudan formelt ble opphevet forrige uke, er det ifølge UNICEF likevel flere som sulter i landet enn noen gang. Seks millioner mennesker har hver eneste dag for lite mat.

Så hva skal vi føle? Konstant skyld? Nei. Vi skal ikke skamme oss når vi kaster et kvart brød som er syv dager gammelt, hisser oss opp over Norwegian eller deler kattevideoer. Men vi kan legge merke til. Engasjere oss. La det påvirke oss. Kanskje poste et innlegg på Facebook, kanskje vippse over noen penger, kanskje nevne det i en samtale.

Det er så lett å bli motløs, å tenke at det ikke er noen vits i å gjøre noe, at jeg ikke gjør noen forskjell.
Men sult kan forebygges og bekjempes. FNs bærekraftsmål nummer to er å utrydde sult, det betyr jo at det ikke er en utopi!

Vi kan ikke gi helt opp. Heller kan vi omfavne de naive tankene om at hver og en av oss kan gjøre verden til et bedre sted. «We are the world», som det het en gang i tiden.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks