Hovedinnhold

Kadra, Saynab og Nadia anklager sine norske hjelpere:

Bryter med sine allierte

Kadra, Nadia og Saynab ble rikskjendiser for sine usminkede og personlige historier om tvangsekteskap og omskjæring.
VG felt i PFU
VG ble 28. juni 2004 felt i PFU for deler av innholdet i denne artikkelen. PFU skriver blant annet:
Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på Human Rights Service og de ansvarlige tilknyttet denne organisasjonen. (...)
Imidlertid mener utvalget at VG skulle strukket seg lengre for å få sannsynliggjort beskyldningene om at klagerne har presset jenter til å stå fram for å få mer pengestøtte og for deretter angivelig å svikte dem.(...)
Les hele kjennelsen her


STOLT: Den nybakte moren Kadra viser stolt frem datteren Amalie. Hege Storhaug var med på å løfte frem Kadra for norsk offentlighet gjennom «Rikets tilstand» på TV2 for fire år siden. Foto: Andre Pedersen
STOLT: Den nybakte moren Kadra viser stolt frem datteren Amalie. Hege Storhaug var med på å løfte frem Kadra for norsk offentlighet gjennom «Rikets tilstand» på TV2 for fire år siden. Foto: Andre Pedersen
Nå tar de oppgjøret med kvinnen som var med på å løfte dem fram for norsk offentlighet, Hege Storhaug.

De tre innvandrerjentene ble omfavnet av statsministere og statsråder, og overøst med utallige priser for modig innsats. Deres erfaringer med barbariske tradisjoner i lukkede innvandrermiljøer sjokkerte den norske folkesjelen.

Men nå angriper de for første gang Hege Storhaug, forfatter av bøkene «Mashallah» og «Hellig tvang», frontfigur i stiftelsen Human Rights Service (HRS) og en av de viktigste lobbyistene i utformingen av norsk innvandringspolitikk.

Kadra, Nadia og Saynab anklager den profilerte feministen for å ha presset og sviktet innvandrerjentene.

- Human Rights Service har presset jenter til å fortelle overdrevne historier og avsløre hemmeligheter i miljøet, slik at stiftelsen kan få enda mer penger av lettlurte politikere, hevder Saynab.

- Vi er ikke ofre lenger, og jeg er lei av at organisasjoner ser kroner når de ser oss. Jeg vil ikke ha noe mer med Human Rights Service eller Hege Storhaug å gjøre. Etter min personlige erfaring med dem, advarer jeg også andre jenter mot å ta kontakt med organisasjonen, sier Nadia.

- Hege Storhaug vet ikke forskjell på kultur og religion. Hun snakker om å beskytte unge jenter, men gjør det ikke. Til tider gjorde hun livet mitt til et helvete, sier Kadra.

KAMPKLAR: Norsk-somaliske Saynab vil kjempe mot omskjæring og tvangsekteskap på innvandrerjentenes premisser. Hun har fått nok av norske ekspertråd. Foto: Karin Beate Nøsterud
KAMPKLAR: Norsk-somaliske Saynab vil kjempe mot omskjæring og tvangsekteskap på innvandrerjentenes premisser. Hun har fått nok av norske ekspertråd. Foto: Karin Beate Nøsterud
De krasse anklagene kommer fra tre unge kvinner som har bidratt til å gi ukjente og grusomme skikker blant våre nye landsmenn et ansikt. Åpenheten resulterte i en massiv politisk vekkelse og handlingsplan mot både tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

I 2000 fikk TV2-seerne bakoversveis da en 20-åring, Kadra, avslørte imamers holdning til omskjæring med skjult kamera. Samme året ble hun kåret til årets navn av VG-leserne.

Historien om 18 år gamle Nadia, som ble kidnappet for å bli tvangsgiftet i Marokko, vekket like voldsomme reaksjoner. Det gjorde også beretningen om hvordan åtte år gamle Saynab ble omskåret i Somalia.

VG har snakket med de tre jentene gjentatte ganger de siste månedene. Alle mener at årsaken til oppgjøret med HRS og Hege Storhaug er at de nå vil kjempe mot tvangsekteskap og omskjæring på egne premisser, uten press fra norske organisasjoner.

** Nadia var tilknyttet HRS i et halvt år og kjenner Hege Storhaug best av alle tre. HRS har frontet henne en rekke ganger offentlig.

Nadia hevder nå at HRS ville at hun skulle skaffe bevis for at familien fornekter henne.

** Saynab ble kjent med Hege Storhaug gjennom «Rikets tilstand» på TV2. Hun hevder at hun skal hun ha blitt utsatt fra «mas» fra Storhaug om å skrive bok. Ifølge Saynab skal Storhaug også ha kommet uanmeldt hjem til henne og bedt henne gå ut mot Kadra, fordi Kadra skulle ha sviktet henne. Saynab skal også ha opplevd det truende da også daglig leder av HRS, Rita Karlsen, dagen etter oppsøkte henne for å få Saynab til å bistå dem.

** Kadra kom også i kontakt med Storhaug via TV2. Også hun hevder at hun ble forsøkt presset til å skrive bok. Bruddet med Storhaug kom i kjølvannet av en turbulens som oppsto under arbeidet med dokumentaren om kjønnslemlestelse i «Rikets tilstand» på TV2.

SAMARBEIDET TETT: Kadra og Hege Storhaug samarbeidet tett i TV2 da den uredde norsk-somaliske kvinnen avslørte enkelte imamers holdning til kjønnslemlestelse. Foto: Werner Juvik
SAMARBEIDET TETT: Kadra og Hege Storhaug samarbeidet tett i TV2 da den uredde norsk-somaliske kvinnen avslørte enkelte imamers holdning til kjønnslemlestelse. Foto: Werner Juvik
Alle tre jentene presiserer at de nå går så hardt ut for å hindre at andre innvandrerjenter skal komme i samme situasjon. Sist gang HRS og Hege Storhaug fikk lignende kjeft, var i 2002. Men det skjedde anonymt.

Likestillingssenteret sendte et svært kritisk brev om HRS til Barne- og familiedepartementet (BFD) 29. august 2003:

«Likestillingssenteret har den siste tiden mottatt flere henvendelser fra blant annet kvinneorganisasjoner og unge innvandrerjenter om måten organisasjonen Human Rights Service arbeider på.»

I den oppsiktsvekkende henvendelsen ble det referert til én av jentene som hadde fått hjelp av HRS.

«Livet mitt er blitt mye mer vanskelig. Jeg har gjort familien enda sintere. Og etterpå har jeg ikke fått nok beskyttelse, man blir overlatt til seg selv. Flere av disse jentene har forsøkt å ta selvmord, og noen er lagt inn på psykiatrisk sykehus,» sto det i brevet. Departementet hadde deretter egne møter med jentene, før de oversendte saken videre til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I mellomtiden ble bevilgningen til HRS på 1,1 million kroner frosset.

ENGASJERT: Saynab mener at enkelte organisasjoner ser dollartegn når de ser innvandrerkvinner på flukt fra familien. Også statsråd Laila Dåvøy er sterkt engasjert i kampen mot tvangsekteskap. Foto: Siv Seglem
ENGASJERT: Saynab mener at enkelte organisasjoner ser dollartegn når de ser innvandrerkvinner på flukt fra familien. Også statsråd Laila Dåvøy er sterkt engasjert i kampen mot tvangsekteskap. Foto: Siv Seglem
Statsråd Laila Dåvøy engasjerte seg personlig i saken og skrev følgende til kontroll- og konstitusjonskomiteen 20.januar 2003:

«Jeg vil for øvrig uttrykke at jeg setter lit til de beretninger som en del unge kvinner har gitt, deres synspunkter har vært viktige å formidle videre og jeg ser ingen grunn til å trekke i tvil det som er kommet frem gjennom deres historier.»

«Departementet har forsøkt å innhente noe mer dokumentasjon i saken, og er kommet frem til at andre kilder styrker kvinnenes historier.»

«Alle disse kildene beretter om press fra HRS enten det er de selv eller deres klienter som har opplevd dette,» skriver barne- og familieminister Laila Dåvøy i brevet.

HRS avviste de grove påstandene kontant.

Kontrollkomiteen vurderte aldri sannhetsgehalten i anklagene, og mente at Stortinget ikke var rette forum for en slik etterforskning. Kort tid senere ble millionbeløpet utbetalt og saken var død.

Bare for tre uker siden sa Hege Storhaug følgende til Dagsavisen:

- Hadde dette vært sant, hadde jeg flyktet fra Norge i skam. Jeg som ikke har gjort annet enn å bære disse små, skjøre fugleungene rundt, så ingen skal komme og ta dem.

For første gang velger nå to av jentene som klaget anonymt til Likestillingssenteret, å snakke offentlig.

En kvinne i 20-årene fra Midtøsten oppgir at hun skal ha følt presset til å oppsøke miljøer for å finne flere jenter i samme situasjon som seg selv.

- Til slutt orket jeg ikke mer, og trakk meg ut, sier hun til VG. Kvinnen hevder at hun skal ha blitt anklaget for å være psykisk syk - og at hun måtte beskyttes mot meg selv.

Kvinne fra Kurdistan i 20-årene:

- Jeg bodde på et krisesenter da jeg ble oppsøkt. Det første jeg fikk høre, var at vi måtte lage en fetter- og kusine-dokumentar. Hvorfor sier man sånt til en jente som er i sjokk og som trenger beskyttelse? Etter hvert mistet jeg identiteten min, og jeg følte at jeg gikk med på alt. Til slutt brøt jeg, og klaget til Likestillingssenteret, sier kvinnen til VG.

Men Hege Storhaug har også fått hard medfart av NRK.

På eget initiativ skrev journalist Gerd Inger Polden et brev til Barne- og familiedepartementet 4. desember 2002. Hun hadde bedt om hjelp fra Hege Storhaug til å komme i kontakt med en ung kvinne som kunne fortelle om tvangsekteskap i et NRK-program. Da HRS krevde 7000 kroner for å formidle kontakt, sa Polden nei, og samarbeidet ble avsluttet.

«Kvinnen selv skulle ha kroner 10000 for medvirkning, HRS kroner 7000 for formidlingen. Dette var langt mer enn NRK vanligvis betaler for en slik medvirkning, og jeg følte også at det ble helt galt å gi en så stor sum til å lokke kvinnen til å medvirke. Hva ville skje hvis hun fikk psykiske vanskeligheter etter programmet?» heter det i brevet fra NRK-journalisten.

Hege Storhaug var også involvert i et annet NRK-program, om barnebruder. Også der brøt NRKs «Brennpunkt»-redaksjon samarbeidet - fordi hun etter NRKs oppfatning hadde begått brudd på presseetiske regler, ifølge journalist Torill Svaar.

En av jentene som klaget til Likestillingssenteret, var involvert i denne TV-dokumentaren. Hun hevder overfor VG at hun uten NRKs vitende skal ha blitt sendt til Folkeregisteret av Hege Storhaug for å finne den hemmelige adressen til en venninne. På samme måte skal hun også ha blitt sendt rundt i det kurdiske miljøet for å finne andre jenter som var i samme situasjon, hevder hun.

- Til slutt orket jeg ikke mer, sier kvinnen til VG.

Saynab har forståelse forat mange av jentene velger å være anonyme. Selv har hun betalt dyrt for å kjempe mot mørkemenn i det somaliske miljøet:

«Jeg så deg på TV. Du snakket om sex, din hore. Jeg spytter på deg. Du er en skam for somaliere!»

Flere år etter at Saynab sto frem i «Rikets tilstand» på TV2 og frontet kampen mot omskjæring, får hun fortsatt høre skjellsord. For to uker siden var det en landsmann på bussen som gikk amok.

- Han skrek og skjelte meg ut, mens jeg satt med datteren min på fanget. Jeg prøvde å få hjelp fra passasjerene, men ingen hjalp meg. I 15 minutter gråt jeg, uten at noen møtte blikket mitt, sier Saynab.

Til slutt ringte hun Ungdom Mot Vold, som rykket ut og ordnet opp.

Saynab hevder at flere organisasjoner tegner et overdrevent elendighetsbilde av det muslimske miljøet i Norge. Hun mener enkelte ser dollartegn når de treffer en jente på flukt fra familien.

TVANGSGIFTET: Nadia har vært en av de mest sentrale kvinnene tilknyttet Human Rights Service. Hun har etter flere måneders betenkningstid valgt å snakke ut om sin personlige erfaring med stiftelsen. Foto: Janne Møller-Hansen
TVANGSGIFTET: Nadia har vært en av de mest sentrale kvinnene tilknyttet Human Rights Service. Hun har etter flere måneders betenkningstid valgt å snakke ut om sin personlige erfaring med stiftelsen. Foto: Janne Møller-Hansen
Totalt får et titall organisasjoner en årlig støtte på flere millioner kroner fra Barne- og familiedepartementet.

Men HRS er den eneste som i fjor fikk støtte direkte over statsbudsjettet. Takket være Fremskrittspartiet.

- Tvangsekteskap og omskjæring er en industri. Enkelte organisasjoner går fra krisesenter til krisesenter for å lete etter unge innvandrerjenter i krise. Så presser de dem til å stå frem eller besøke politikere, for å få mer økonomisk støtte fra det offentlige, hevder Saynab.

Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet organiserer 33 av landets 50 krisesentre. Ferske tall VG har innhentet, viser at 40 kvinner bodde på krisesentre med tvangsekteskap som begrunnelse i 2003. I 2002 var tallet 47 unge kvinner.

- Mange krisesentre tok kontakt med oss for å klage på behandlingen fra HRS. Vi fikk sterke opplysninger om at jentene hadde følt seg brukt i en svært sårbar livssituasjon, sier Smaadahl.

Hun undrer seg over at en privat stiftelse får støtte over statsbudsjettet.

- Har det sin enkle årsak at HRS dytter innvandrerjenter frem og skriker høyt? spør Smaadahl.

AVVISER: Hege Storhaug avviser de grove påstandene fra Nadia, Kadra og Saynab. Den profilerte feministen og forfatteren hevder jentene kommer med udokumenterte påstander. Foto: Annemor Larsen
AVVISER: Hege Storhaug avviser de grove påstandene fra Nadia, Kadra og Saynab. Den profilerte feministen og forfatteren hevder jentene kommer med udokumenterte påstander. Foto: Annemor Larsen
Forsker Line Nyhagen Predelli ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) står bak utredningen om minoritetskvinner og makt i Norge som ble publisert i fjor. Ifølge Predelli har HRS svært mye makt og legitimitet blant politikere.

- HRS har vært viktig for debatten. De har kommet med alternative synspunkter som andre ikke har våget å fremme. Og det har bidratt til å få mer debatt og diskusjon, sier Predelli.

Innsatsen til HRS og Hege Storhaug har tross alt ført til at disse ømtålige temaene er satt på dagsordenen.

- Ja, det stemmer, medgir Saynab: - Men det er gjort på feil måte. HRS kritiserer hele vår kultur og religion, og finner bare feil. Jeg bestemte meg for å stå frem mot omskjæring. Ikke fordi jeg hatet min egen kultur, men fordi jeg ville rette på ukulturen. Det er mange som setter ting på dagsordenen, og som hjelper kvinner i nød, men de får ikke jentene til å forakte seg selv.

- Går dere ut mot Hege Storhaug for å fri til innvandrermiljøet, for selv å kunne komme inn i varmen igjen?

- Absolutt ikke. Jeg kjemper fortsatt mot omskjæring, men gjør det på egne premisser. Jeg nekter å bli styrt av norske eksperter lenger, sier Saynab.

Forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning mener at også andre enn HRS nå må se nærmere på sin virksomhet.

- Flere må gå i seg selv. Det gjelder både organisasjoner, statsråder og medier. Vi må få en skikkelig debatt om virkemidler, mener Bredal.

- Det å kjøre frem dramatiske enkelttilfeller har vært den mest effektive måten å utløse midler på. Hvorfor det?

På bakgrunn av de sterke uttalelsene til VG fra Nadia, Kadra, Saynab, vil likestillingsdirektør Long Litt Woon rette en ny henvendelse til Barne- og familiedepartementet.

- Dette er alvorlig. Vi mener at jenter i en akutt situasjon må få hjelp som er redelig, fra kvalifisert personell, sier Long til VG.

- Nå skal vi ta ny kontakt med de bevilgende myndigheter, slik at de kan se nærmere på HRS.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks