Hovedinnhold

42 høyrisiko-tunneler i Norge: – Dødsfeller

** Tunge kjøretøy oftest involvert i tunnelbranner
** Skal rustes opp for åtte milliarder

RØDE BLINK: Gudvangatunnelen er stengt på ubestemt tid etter bussbrannen tirsdag.
RØDE BLINK: Gudvangatunnelen er stengt på ubestemt tid etter bussbrannen tirsdag. Foto: HALLGEIR VÅGENES, VG
42 av landets 1100 tunneler betegnes som risikotunneler. – Det er ren flaks som har avverget katastrofer, mener Norges Lastebileier-Forbund.

Denne saken handler om:

Tips oss

– Generelt er sikkerheten i norske tunneler god, og det skjer færre ulykker her enn på vanlig vei, sier sjefingeniør i Statens vegvesen, Gudmund Nilsen.

Han forteller at 42 av landets 1100 tunneler kan betegnes som risikotunneler. 44 prosent av alle branner som oppstår i landets tunneler, oppstår i disse. De undersjøiske tunnelene i landet faller blant annet inn under denne kategorien.

HER ER DE NORSKE RISIKOTUNNELENE

REGION ØST

Oslofjordtunnelen

Hvalertunnelen

Festningstunnelen

Bjørvikatunnelen



REGION SØR

Flekkerøytunnelen



REGION VEST

Bømlafjordtunnelen

Byfjordtunnelen

Talgjefjordtunnelen

Mastrafjordtunnelen

Halsnøytunnelen

Skatestraumtunnelen

Bjorøytunnelen

Låvisbergtunnelen

(ikke-sjø)

Vetlebotntunnelen

(ikke-sjø)

Botnatunnelen

(ikke-sjø)

Sivletunnelen

(ikke-sjø)

Stalheimtunnelen

(ikke-sjø)

Flenjatunnelen

(ikke-sjø)

Masjordtunnelen

(ikke-sjø)

Jernfjelltunnelen

(ikke-sjø)

Måbøtunnelen

(ikke-sjø)

Austmannaliatunnelen (ikke-sjø)



REGION MIDT

Eiksundtunnelen

Atlanterhavstunnelen

Hitratunnelen

Frøyatunnelen

Freifjordtunnelen

Valderøytunnelen

Godøytunnelen

Ellingsøytunnelen

Fannefjordtunnelen

Skansentunnelen



REGION NORD

Nordkapptunnelen

Tromsøytunnelen

Ibestadtunnelen

Sløverfjordtunnelen

Vardøtunnelen

Maursundtunnelen

Nappstraumtunnelen

Kvalsundtunnelen

Ryatunnelen

Melkøysundtunnelen



Kilde: Transportøkonomisk institutt

Felles for tunnelene som karakteriseres som høyrisikotunneler, er at de er lange og har stor stigning. Dette fører til økt belastning på kjøretøyet, som igjen kan øke risikoen for brann – oftest i kombinasjon med tekniske feil på kjøretøyet.

– Varmgang i bremser kan føre til brann

Tirsdag ettermiddag ble fem personer kjørt til Voss sykehus etter at en svensk turistbuss begynte å brenne i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane. Fire av dem hadde tirsdag kveld status som alvorlig skadet, ifølge Helse Bergen. De fikk behandling med surstoff for røykskader.

Bussbrannen startet 500 meter inne i tunnelen like etter klokken 13.30. To timer senere kunne brannvesenet melde at den var slukket. I alt var det 37 personer inne i tunnelen, som alle ble reddet ut.

Det var 32 passasjerer om bord i bussen, men ingen av disse var blant de skadede.

Les også: Krangler om dette skiltet - vet du hva det betyr?

Nilsen forteller at selv om Gudvangatunnelen ikke har en stigning som betegnes som bratt, vil kombinasjonen av veinettet rundt kunne føre til at risikoen for brann blir høyere.

– Det er et par andre tunneler i området som også er bratte. Det kan i kombinasjon blant annet føre til varmgang i bremser i tunge kjøretøy, som igjen kan føre til brannutvikling, mener Nilsen, som tilføyer at det er for tidlig å spekulere på årsaken til tirsdagens hendelse.

Fokus på å sikre tunneler

I 2007 kom den såkalte tunnelsikkerhetsforskriften. Da veivesenet startet utbedringsprogrammet, kom det fram at om lag 200 tunneler på riksveinettet ikke tilfredsstiller forskriftenes krav.

– Vi har hatt fokus på å sikre tunneler i alle år. Når vi sier at så mange tunneler ikke tilfredsstiller kravene, betyr ikke det at de ikke er sikre nok. Det er store forskjeller også. I noen tunneler er det små avvik, mens andre har større, sier Nilsen.

Les også: Stig var lei råkjøringen - laget egen UP-patrulje

Utbedringstiltakene

De viktigste utbedringstiltakene er ventilasjonsanlegg, sikre god nok belysning og plassere ut nødstasjoner som skal sikre trafikanter direkte kontakt med veitrafikksentralen ved ulykker og brann. I tillegg skal også nødnett og ledelys for lettere evakuering fra tunnelen utbedres.

Noen tunneler er utstyrt med kameraovervåkning som fanger opp blant annet brannutvikling – men langt fra alle. De må blant annet være lengre enn tre kilometer lange og ha et trafikktilfang på mer enn 4000 biler i døgnet.

Dette tror han har sammenheng med at det ikke er mange forstyrrende elementer og at bilister er mer oppmerksomme i en tunnel.

– Når det er sagt vil en trafikkulykke i en tunnel ha mer dramatiske konsekvenser, og her er brann spesielt utfordrende. Spesielt fordi røyken som oppstår må sluses ut gjennom tunnelen. Gode ventilasjonsanlegg hjelper da, fordi røyken blir tynnet ut. Det gjør det også enklere for brannmannskapene å komme fram til ulykkesstedet i tunnelen, sier han.

I løpet av 2015 vil nærmere 30 av disse tunnelene være ferdig rehabilitert. Veivesenet har beregnet at det vil koste åtte milliarder kroner å rehabilitere alle tunnelene, selv om Nilsen ikke ser bort ifra at kostnadene vil øke. Utbedringene skal ferdigstilles i april 2019.

Tunnelrapporten

Tor-Olav Nævestad og Sunniva Frislid Meyer ved Transportøkonomisk Institutt, kom i 2012 med en rapport som kartla kjøretøybranner i tunneler i perioden 2008 og 2011.

– Der fant vi at undersjøiske tunneler og tunneler med høy stigningsgrad hadde en høyere andel branner enn andre tunneler, sier Nævestad.

Alle de 32 undersjøiske tunnelene i Norge havner i denne kategorien, i tillegg til 10 andre tunneler på Vestlandet. De fant også at det særlig var tunge kjøretøy som var involvert i brannene.

– Høy stigningsgrad kan øke risikoen for brann og tilløp i tunge kjøretøy, enten fordi bremser kan gå varme på vei nedover i tunnelen eller at motoren havarerer på vei opp.

Les også: Han reddet et busslass med kinesiske turister – her blir han hyllet som en helt

– Altfor ofte ren flaks

Direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Geir Mo, opplever kjøring i undersjøiske tunneler som risikosport, spesielt for tunge kjøretøy.

– Tunnelene er dødsfeller. Det er altfor ofte ren flaks og dyktige redningsmannskaper som avverger katastrofer. Når det er bratt nedover, går det forferdelig mye energi med når man skal bremse. Det kan medføre vanngang i bremser og hjul, som igjen kan føre til brann. Motoren sliter også i bratte oppoverbakker, sier han.

Han mener konsekvensene av branner i tunneler er store, og at risikoen øker med lengden, stigningen og alderen på tunnelen. Han ønsker helst at det ikke blir bygget flere undersjøiske tunneler, og at det heller satses på broer og økning i ferjetilbudet

– Det er vanskelig å unngå lange tunneler, men det bør bygges to løp slik at sikkerheten og evakueringsmulighetene er gode nok, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks