Hovedinnhold

Ingrid (4) kom aldri hjem fra barnehagen

TROMSØ (VG) Året før Ingrid (4) ble kvalt til døde av en gardinsnor i Isbjørnen barnehage, kom Marius (5) hjem fra barnehagen med sår på halsen etter samme type gardinsnor.

Denne saken handler om:

Ingrid Marie Hansen fra Tromsø lekte i puterommet i Isbjørnen barnehage en vårdag for to år siden, da hun fikk en rullegardinsnor rundt halsen.

I minutter hang hun hjelpesløs, ingen vet hvor mange. Da de voksne fikk øye på henne var hun bevisstløs.

- Da de ringte fra barnehagen hørte jeg på stemmen at det hadde skjedd noe alvorlig, sier Dag-Kjetil Hansen fra Tromsø.

Han møter VG på kontoret, det samme kontoret der han satt ved skrivebordet og skrev noen brev da telefonen kom.

Sammen med kona Eva bodde han ved datterens sykeseng i over fem uker.

- Vi levde i håpet. Snakket til henne, masserte henne, strøk henne på kinnet. Ventet.

Men Ingrid våknet aldri. Hun døde 7. mai 2011.

BARNEHAGEGRANSKINGEN:Har du tips eller innspill til noe vi bør skrive om?Kontakt VGs journalister her

Ett år tidligere, i en annen av Tromsø Barnehagedrifts barnehager; Hvalrossen:

Marita Tråsdahl Kullstad så at sønnen Marius (5) hadde synlige merker på halsen. Tydelige friksjonssår, nesten som brannsår. Såret stammet fra rullegardinsnoren på puterommet i barnehagen. Ingen hadde sett hva som skjedde, ingen ringte foreldrene. «Det gikk jo bra» skal forklaringen ha vært.

- Jeg ba om å få se rommet hvor det hadde skjedd. Rommet var laget for grovmotorisk lek, og hadde lange gardinsnorer. Jeg ba dem klippe dem vekk, forteller hun.

SLAPP MED SKREKKEN: Marius fra Balsfjord fikk sår på halsen av en rullegardinsnor i Hvalrossen barnehage i Tromsø, året før dødsulykken i Isbjørnen barnehage, som har samme eier. Mamma Marita Tråsdahl Kullstad mener hendelsen burde vært en tankevekker. FOTO: TERJE MORTENSEN, VG
SLAPP MED SKREKKEN: Marius fra Balsfjord fikk sår på halsen av en rullegardinsnor i Hvalrossen barnehage i Tromsø, året før dødsulykken i Isbjørnen barnehage, som har samme eier. Mamma Marita Tråsdahl Kullstad mener hendelsen burde vært en tankevekker. FOTO: TERJE MORTENSEN, VG


Marita reagerte på at ingen hadde ringt henne. Hun sier hun ble rystet over at de tok så lett på det som kunne fått et alvorlig utfall.

- Vi anså ikke hendelsen som potensielt farlig på det tidspunktet. Verken de ansatte, eller foreldrene slik jeg oppfattet det, mente at det var alvorlig. Ikke før vi så hvor ille det kunne gå, etter dødsulykken. Da fjernet vi alle gardinsnorene i alle barnehagene umiddelbart, sier eier Benn Eidissen i Tromsø barnehagedrift.

- Burde hendelsen med Marius vært rapportert som et avvik i barnehagens lovpålagte internkontrollsystem?

- Hvis vi hadde trodd at dette var en ulykke, hadde vi selvfølgelig gjort det.

- Hva skal til for at det defineres som en ulykke, når en hendelse som gir brannsår mot strupen ikke gjør det?

FØLER MED FORELDRENE: Eier Benn Eidissen i Tromsø Barnehagedrift mener politihenleggelsen viser at barnehagen ikke gjorde noe galt. FOTO: ANDERS VANDERLOOCK
FØLER MED FORELDRENE: Eier Benn Eidissen i Tromsø Barnehagedrift mener politihenleggelsen viser at barnehagen ikke gjorde noe galt. FOTO: ANDERS VANDERLOOCK


- Jeg tror ingen har et godt svar på det. Det er lett å være etterpåklok.

Kvalt

Det gikk et år. Så skjedde det igjen. Samme type puterom, samme type rullegardinsnor. Mot halsen på et barn, uten at noen voksne var til stede. I en av Tromsø Barnehagedrifts barnehager.

Da gikk det kaldt nedover ryggen på Marita T. Kullstad. Hun ringte politiet for å fortelle at samme type ulykke hadde skjedd før.

- Jeg kjente et stikk dypt i hjertet. Jeg visste at hvis ulykken til Marius hadde blitt rapportert inn, kunne Ingrids ulykke vært unngått, og hennes liv vært spart. Det er vondt å tenke på.

VG har etter å ha studert tilsynsrapporter fra 3000 norske barnehager funnet over 6400 lovbrudd. Over 500 barnehager har ikke god nok sikkerhet, ifølge rapportene.

- Betaler for trygghet

- Det er helt skrekkelig. Foreldre må kunne være trygge når de leverer barnet sitt. Vi betaler for at de skal bli passet på. Det kan virke som om myndighetene ikke har tatt lærdom av Ingrids ulykke. Det er skremmende, underbygger Eva C. Hansen, mor til Ingrid.

MINNEBORD: Familien satt opp et minnebord for datteren hjemme i stua etter dødsulykken 1. april 2011. Foto: FOTO: TERJE MORTENSEN, VG
MINNEBORD: Familien satt opp et minnebord for datteren hjemme i stua etter dødsulykken 1. april 2011. Foto: FOTO: TERJE MORTENSEN, VG


Hun forteller at det er vanskelig å slå seg til ro med at ikke lekerommet var godt nok sikret mot dødsulykker.

Sammen med ektemannen Dag-Kjetil er hun opptatt av at ulykker og nestenulykker blir rapportert inn til en nasjonal base.

- Bare slik kan man finne fellesnevnere og konkrete behov for endring.

- Du leverer i barnehagen for at barnet skal bli passet på, og du forventer å få det levende og trygt tilbake. Det minste kravet må være at forholdene er lagt til rette for barna, sier Dag-Kjetil Hansen.

Dag-Kjetil husker den blide, snille, selvstendige jenta si. Nå som snøen smelter, sola skinner og det nærmer seg vår, blir de vonde minnene sterkere. Dagen da ulykken skjedde, dagen de så datteren sin dø, dagen de gravla henne.

- Det er ikke noe man skal oppleve. Det er tøft. Det er vanskelig. Det er jo det.

Ingen straffesak

Saken ble henlagt to ganger, tross foreldrenes klage. Politiet mente det ikke hadde skjedd noe straffbart, ifølge politiinspektør Einar Sparboe Lysnes i Troms politidistrikt.

- Ingen kan med sikkerhet si hvor lenge barnet var uten tilsyn, sier bistandsadvokat Erik Ringberg.

- Jeg har den største medfølelse med foreldrene. Det som skjedde er dypt tragisk. Det er ingenting verre enn å oppleve dette, sier eier Benn Eidissen i Tromsø barnehagedrift.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks