Hovedinnhold

Jan Helge Andersens familie reagerer kraftig på ny Baneheia-bok

<p> SLITEN: - Jeg blir mister all energi av å snakke om Baneheia-saken, sier Berit Andersen, fotografert på kjøkkenet i leiligheten i Kristiansand, foran fugleburet til sønnen, drapsdømte Jan Helge Andersen.</p>

 SLITEN: - Jeg blir mister all energi av å snakke om Baneheia-saken, sier Berit Andersen, fotografert på kjøkkenet i leiligheten i Kristiansand, foran fugleburet til sønnen, drapsdømte Jan Helge Andersen.

Foto: Frode Hansen, VG
KRISTIANSAND (VG) Familien til Baneheia-dømte Jan Helge Andersen mener de blir utlevert i den nye boken «Drapene i Baneheia».

Denne saken handler om:

– Jeg er så forbanna at jeg ikke engang klarer å lese boka ferdig. Dette må være det største overtrampet som noen gang er gjort mot en ikke-kjendis i Norge, sier Berit Andersen til VG.

For første gang lar moren til Jan Helge Andersen seg intervjue etter bokpåstanden om at Viggo Kristiansen har sittet 17 år i fengsel for drap og voldtekter han ikke har begått.

DETTE ER SAKEN

Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10).

De to småjentene ble drept under en badetur i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. To dager senere ble de funnet.

De dømte ble pågrepet 13. september 2000, og Andersen tilsto at han drepte Stine Sofie. Samtidig pekte han ut Kristiansen som den andre drapsmannen. 

Kristiansen har hele tiden nektet skyld.

Isteden mener journalisten Bjørn Olav Jahr at Andersen alene voldtok og drepte Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia 19. mai 2000.

I boken kritiserer han rettens vurderinger av sentrale bevis i saken, som DNA-analysene - og analysene av Kristiansens mobilbruk på drapsdagen.

«Jeg har brutt ned forklaringen til Andersen, og den er full av løgner», har Jahr uttalt til NRK.

Bakgrunn: Derfor mener forfatteren at Viggo Kristiansen er uskyldig 

Vurderer anmeldelse

I huset på Eg i Kristiansand forteller Berit Andersen at hun og andre familiemedlemmer skal i møte med advokat onsdag.

– Hvis advokaten mener at vi skal anmelde ham, så anmelder vi ham, sier Berit Andersen.

På stuebordet foran henne ligger boken, fylt med hennes egne oransje og gule post-it-lapper.

– Jahr er en journalist, som nå opptrer både som politietterforsker, dommer og jury. Plutselig har han fått nye utdannelser og titler. Det er skremmende at en journalist setter seg over fagfolk, mener Andersen.

– Hvis Kristiansen har sittet 17 år uskyldig i fengsel, hva tenker du om det?

<p>DØMT: Viggo Kristiansen soner fremdeles forvaringsdommen. Han har tidligere uttalt at han ikke kommer til å søke om prøveløslatelse før han har blitt renvasket.  </p>

DØMT: Viggo Kristiansen soner fremdeles forvaringsdommen. Han har tidligere uttalt at han ikke kommer til å søke om prøveløslatelse før han har blitt renvasket.  

Foto: Fridtjof Nygaard, VG

– Hva skal jeg si? Da Viggo ble tatt, var det første han sa: «Er Jan Helge også tatt?» Gjennom to rettsinstanser var hans eneste kommentar i retten: «Ingen kommentar». Er det normalt? Ville ikke en uskyldig person kjempet med nebb og klør for å renvaske seg fra første stund? Istedet ventet han i mange år med å begjære saken gjenopptatt.

Viggo Kristiansen til VG: – Jeg er Norges mest forhatte mann

– Graver 

I tillegg til påstandene om at sønnen var alene om drapene, mener Berit Andersen at boken utleverer privatlivet til både Kristiansen-familien og dem selv.

– Det står blant annet at mannen min fikk sukkersyke og måtte legge ned firmaet, men hva har det med drapene i Baneheia å gjøre? Jahr må forstå at jeg og mannen min ikke lenger er offentlige personer, sier Andersen.

Viggo Kristiansens psykolog: Bekymret for om han er uskyldig 

I boken skriver Jahr at familien likte å være på hytta og jakte, men Berit Andersen hevder at de ikke har eid et annet våpen enn en salongrifle som de brukte til å skyte på blink.

– Jahr fremstiller det som at Jan Helge nærmest var besatt av krig og militæret, og skriver at han fikk sin første militæruniform allerede i barnehagen. Sannheten er at det var en grønn anorakk, kjøpt på en sportsbutikk i Danmark.

Hun reagerer også på at boken omhandler Jan Helges besteforeldre.

– Hva gagner det Baneheia-saken å skrive om forfedre som har vært i jorda i tredve år? Hvordan belyser det historien om Viggo Kristiansen at bestefaren til Jan Helge var brannmester?

– Vurderte du å takke ja til å bli intervjuet i boken, så du kunne snakket med Jahr om dette?

– Jeg ble forespurt, men hadde aldri trodd at han skulle grave rundt i gamle lik.

Les også: Viggo Kristiansen vil ikke prøveløslates

Se også: Jan Helge Andersen blir utskjelt når han er på prøveløslatelse etter 16 år i fengsel (saken fortsetter under video):

– Skandale at det aldri tar slutt

Arne Bernt Paulsen, faren til Lena Sløgedal Paulsen, har uttalt til NRK at det vil være en rettshistorisk skandale hvis Bjørn Olav Jahr har rett i det han skriver.

Berit Andersen mener det også er en skandale at Baneheiasaken aldri tar slutt.

– Jahr har undersøkt det samme, gamle materialet som har vært undersøkt av politi og Gjenopptakelseskommisjonen seks ganger tidligere. Jeg tenker bare: «Åh… blir vi aldri ferdig?» Jeg undres på om hele saken har gått over til bare å handle om penger.

<p>MINNESTED: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia. Her er minnestedet fotografert tilbake i 2000.</p>

MINNESTED: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia. Her er minnestedet fotografert tilbake i 2000.

Foto: Nicolai Prebensen, VG

– Jahr har uttalt at han aldri ville skrevet boken hvis han ikke var hundre prosent overbevist om Kristiansens uskyld?

– Det er lite nytt i den. Boken er propaganda for å få saken gjenopptatt, så advokatene til Viggo kan fortsette å jobbe med den.

– Hvorfor sier du dette?

– De leter etter nåla i høystakken, for å få saken gjenopptatt for syvende gang. Denne boka er en siste krampetrekning for å få det til, for å påvirke folk i gata og tjene penger.

15 år etter Baneheia-drapene: Slik endret de Retts-Norge

Viggos mørke øyne

Forfatteren skriver om et vitne som skal ha observert Jan Helge i Baneheia uten Viggo Kristiansen, men alene med de to jentene.

Da vi spør Andersen om dette, svarer hun: «Hvorfor vektlegger Jahr dette ene vitnet så sterkt? Hvorfor skriver han ikke om alle vitnene som har sett Jan Helge og Viggo sammen?»

– Jahr vektlegger også at Viggo gråt i mikrofonen under rettssaken, så høyt at det spraket. Hvilken rettssak er det han snakker om? Jeg var tilstede på begge, og det skjedde ikke. Det eneste ordet Viggo brukte, var «ingen kommentar». Ellers satt han helt stille, med svarte øyne.

Når boka offisielt lanseres på Folkebiblioteket i Kristiansand i morgen ettermiddag, har Berit Andersen planer om å være der.

– Men egentlig burde jeg ikke kastet bort en eneste kalori på verken Jahr eller boka.

Les VGs anmeldelse av boken her! 

I juli i år leverte sendte Viggo Kristiansen for sjette gang inn en begjæring om gjenopptagelse av saken. Fem ganger tidligere har Gjenopptakelseskommisjonen og Høyesterett avvist begjæringene. 

– I henhold til min kunnskap har Viggo Kristiansen aldri fått en «fair trial» av politiet, statsadvokat, Riksadvokaten eller domstoler. De har alle sviktet. Hvis de er så overbeviste om hans skyld, så skjønner jeg ikke hvorfor de er så redde for at han kan få prøvd saken igjen, sier Sigurd Klomsæt, som var Kristiansens advokat fra 2008 til 2012, til VG. 

Jahr: På høy tid at saken belyses

Forfatter Bjørn Olav Jahr sier til VG at han forstår at Berit Andersen tar til motmæle. 

– Jeg har full forståelse for at moren til Jan Helge Andersen føler sinne og sorg når denne saken kommer opp i media. Og at hun forsvarer sønnen sin med nebb og klør. Det endrer likevel ikke det faktum at dette var en helt nødvendig bok å skrive, og at jeg er overbevist – basert på bevisbildet – at vi står overfor det som kanskje er Norges groveste justismord. Denne saken har aldri vært skikkelig belyst i offentligheten – før nå. Det er på høy tid., sier Jahr. 

– Jentenes pårørende ba pressen om ikke å belyse hvordan drapene skjedde. Det har jeg stor forståelse for. At mediene fulgte oppfordringen, er langt mer problematisk. Rettssakene endte med i langt større grad å handle om hvem fremfor hvordan. Ellers vil jeg ikke i detalj imøtegå Berit Andersens påstander, de er grundig belyst på annet vis i boken. Og denne saken dreier seg naturligvis om noe helt annet enn penger. 

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks