Hovedinnhold

Derfor mener forfatteren at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt

<p>NY BOK: Drapsdømte Viggo Kristiansen har bedt om å få saken sin gjenopptatt flere ganger. I en ny bok skriver forfatteren at han mener Kristiansen er uskyldig. </p>

NY BOK: Drapsdømte Viggo Kristiansen har bedt om å få saken sin gjenopptatt flere ganger. I en ny bok skriver forfatteren at han mener Kristiansen er uskyldig. 

Foto: Fridtjof Nygaard, VG
I boken «Drapene i Baneheia» trekker journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr frem fem hovedårsaker til at han er overbevist om at Viggo Kristiansen er uskyldig.

Denne saken handler om:

Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10). De to jentene forsvant fra badetur i Baneheia i Kristiansand i 19. mai 2000, og ble funnet drept to dager senere. 

Ivar Sveen, som var bistandsadvokat for de etterlatte etter 10 år gamle Lena Sløgedalen, fulgte saken i tingretten og i lagmannsretten.

Viggo Kristiansen til VG: – Jeg er Norges mest forhatte mann

– Jeg er ikke i tvil om at avgjørelsen av skyldspørsmålet var riktig. Saken har vært forsøkt gjenopptatt flere ganger, alle ganger med negativt utfall for ham. Jeg synes det er få i den norske rettspleien som har fått sin sak så grundig og samvittighetsfullt prøvd som ham, også de særlige omstendigheter han mener foreligger som skulle tilsi frifinnelse. Nettopp dette mener jeg også bygger opp under at dommen er riktig.

Også Lena Sløgedal Paulsens mor, Klara Sløgedal, sier til NRK at hun er sikker på at Kristiansen er skyldig. 

– Jeg har ikke lest boken, men ifølge avisene har jeg forstått at han vil komme med oppsiktsvekkende opplysninger. Hvis han i boken påstår at Viggo er uskyldig dømt så vil jeg for min del vise til at jeg fulgte rettssaken i to rettsinstanser og er overbevist om at dommen mot Viggo Kristiansen er korrekt.

En mann som er av en helt annen oppfatning, er forfatter Bjørn Olav Jahr.

I boken «Drapene i Baneheia», som lanseres torsdag, trekker Jahr frem disse årsakene til det han mener at Viggo Kristiansen er «et offer for det som må være Norges største justismord»: 

1. DNA-bevisene fra Spania

Det spanske laboratoriet Compostela bisto daværende Rettsmedisinsk Institutt (RMI) med DNA-analyser av prøver fra ofrene. 

Fikk du med deg? Baneheia-drapsmann hengt ut og drapstruet på Facebook

I retten ble det lagt til grunn at disse analysene viste at det var funnet DNA var to ulike menn. Den ene DNA-profilen stemte ikke overens med Jan Helge Andersen, men kunne stemme overens med Viggo Kristiansen. 

<p>FORFATTER: Bjørn Olav Jahr.</p>

FORFATTER: Bjørn Olav Jahr.

Foto:, Ellen Hogsnes

Jahr mener dette er en feilaktig slutning, og mener blant annet at noen av testene må ha vært forurenset. «DNA-resultatene viser ikke sikkert at det var to menn på åstedet», skriver han i boken. 

– DNA-bevisene viser at politiet velger og plukker akkurat slik det passer dem. Analysene av sædcellene som ble gjort i Spania, ga treff på fire personer. Det ble umiddelbart avslått som umulig, men likevel har man lagt til grunn andre deler av rapporten som viser at det er snakk om to gjerningsmenn. Det er en veldig grov feil, slik jeg ser det, sier Jahr til VG. 

15 år etter Baneheia-drapene: Slik endret de Retts-Norge

I 2011 skrev VG om en rapport fra laboratoriet Forensic Science Service (FSS) i Storbritannia hvor de konkluderte med at Kristiansens DNA ikke finnes på åstedet i Baneheia slik politiet i år 2000 først mente.

Advokatene Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin mente dette måtte innebære gjenåpning.

Viggo Kristiansens psykolog: Bekymret for om han er uskyldig

FSS skrev i rapporten at DNA-treff på to ulike menn på åstedet betyr at prøvene kan være forurenset eller at alt stammer fra en og samme gjerningsmann, Jan Helge Andersen.

– Jeg har sett den nye begjæringen og kan ikke finne noe nytt her som skal gjenåpne saken. Begjæringen er videresendt Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker, sa statsadvokat Jostein Johannessen hos Statsadvokatene i Agder til VG den gang.

2. Mobilbruken til Kristiansen

På dagen for drapet 19. mai 2000, sender Kristiansen to tekstmeldinger klokken 18.57 og 19.37. 

Jahr mener at det er «svært underlig» at politiet ikke allerede under etterforskningen foretok etterforskning for å finne ut av om meldingene var sendt fra Baneheia eller ei.

Jahr skriver at Kristiansen selv, da han ble pågrepet, ba politiet hente inn all trafikkdata og at han var overbevist om at dette skulle føre til at politiet frafalt siktelsen.

En rapport fra Telenor Mobil pekte på at Kristiansen mest sannsynlig ikke kunne ha oppholdt seg på åstedet, på bakgrunn av analyser av signalet til basestasjonene på Baneheia.

Dette kommer ikke frem i politiets rapport om teledata, ført i pennen av Kripos-etterforsker Geir Filseth.

<p>MINNESTED: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i baneheia. Her er minnestedet fotografert tilbake i 2000.</p>

MINNESTED: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i baneheia. Her er minnestedet fotografert tilbake i 2000.

Foto: Nicolai Prebensen /, VG

Under kapitteloverskriften «Et frifinnende bevis legges bort» hevder Jahr at politiets gjennomgang av Kristiansens telefondata var altfor dårlig.

Filseth sier til VG mandag at han avga et ydmykt vitnemål for retten hvor han innrømmet at man kunne ha gjort bedre undersøkelser rundt telefontrafikk.

– Det kom for en dag at det var forhold rundt mobilbruken som ikke hadde sett på i etterforskningen av saken. Domstolen som skulle avgjøre spørsmålet om skyld, fikk muligheten til å vurdere etterforskningsmaterialet vi hadde lagt frem og den nye informasjonen. 

Bjørn Olav Jahr skriver i boken at han mener «mobilbeviset er svært sterkt». 

– Man har flere ganger prøvd å få treff på denne basestasjonen fra åstedet, men aldri lyktes. Jeg er overbevist om at det ville vært et frifinnende bevis for alle andre enn Viggo Kristiansen, sier Jahr til VG. 

– Kan det være at noen andre har brukt telefonen hans?

– Det er en teori som heller ikke politiet har brydd seg om, og det skjønner jeg godt. Det ville krevd enormt med forberedelser og dessuten kunnskap om basestasjoner som Viggo ikke har.

3. – Andersens forklaring er upålitelig

«Det er mye vi ikke vet om ugjerningene i Baneheia. Den største feilkilden er Jan Helges forklaringer. Den største svakheten er at politiet velger å ikke etterprøve sannhetsgehalten», hevder Jahr i boken. 

Han viser også til den islandske eksperten på falske tilståelser, Gisli H. Gudjonsson, som våren 2010 ble engasjert av Kristiansens forsvarer. 

Gudjonsson har vært kritisk til både avhørsmetodene og det at avhørene ikke ble tatt opp.

4. Vitner ikke ført for retten

En rekke vitner som kunne ha kastet nytt lys over saken, ble ifølge Jahr aldri ført for retten. 

Forfatteren navngir spesifikt seks navngitte personer som ikke ble ført som vitner under rettssaken og som han hevder har sett ting som kan være av stor betydning. 

Jahr hevder alle de seks vitnenes observasjoner ville ha utelukket Kristiansens deltagelse. 

5. – Analyse holdt skjult

En profilanalyse som peker på én gjerningsmann, ble holdt skjult for Kristiansens forsvarere, skriver Jahr. Først høsten 2010 skal Kristiansens forsvarer Sigurd Klomsæt ha fått kjennskap til rapporten, og Klomsæt mener ifølge Jahr det må være straffbart at den ikke var en del av sakpapirene. 

Av analysen går det ifølge boken frem at de to jentene ble drept med nærmest identiske stikkskader. 

Analysen ble ikke lagt fram for retten. Kriminalsjef i Kristiansand Arne Pedersen har ifølge boken uttalt at rapporten var et prøveprosjekt. Han har ikke besvart VGs henvendelser mandag.

Senere vitnet Knut Holen, nestleder i Kripos i 2000, da Kristiansen saksøkte Gjenopptakelseskommisjonen. Han kalte rapporten ordinært politiarbeid som det ble lagt betydelige ressurser i, skrev VG:

– Vi lekte jo ikke politi, sa Holen da.

Holen bekrefter denne forklaringen overfor VG i dag. Han sier at profilen ikke forsvant, men ikke ble brukt i straffesaken. Hvorfor vet han ikke. Han sier også at slike gjerningsmannsprofiler senere ble ansett for å ikke holde godt nok faglig nivå og ble lagt bort som metode.

– Gjerningsmannprofiler har aldri blitt brukt som bevis. Etter hvert sluttet vi med dette, fordi vi mente det ikke hadde noen verdi, sier Holen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks