Hovedinnhold

Syria-flyktningene: Derfor er det så vanskelig

Regjeringen: – Stortingsflertallet er urealistisk
Støre (Ap): – Norge må ta ansvar

<p>LEVER I HÅPET: Flyktningstrømmen fra Syria er enorm, og nabolandene er under et voldsomt press. Disse barna poserte for VGs fotograf i den provisoriske Bab-Salamah leiren nær den tyrkiske grensen i 2013.</p>

LEVER I HÅPET: Flyktningstrømmen fra Syria er enorm, og nabolandene er under et voldsomt press. Disse barna poserte for VGs fotograf i den provisoriske Bab-Salamah leiren nær den tyrkiske grensen i 2013.

Foto: Harald Henden, VG
Hvilke krav skal stilles til integrering av flyktninger fra Syria og skal kommunene selv få bestemme hvor mange de vil ta imot?

Denne saken handler om:

Torsdag morgen varte runde nummer seks i forhandlingene på Stortinget ikke lenger enn 44 minutter, før forhandlingene nok en gang ble utsatt.

– Forhandlingene fortsetter i neste uke, og det bør bli en avgjørende uke. Vi må i hvert fall bli enige før Stortinget tar ferie, sier parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland til VG.

Til tross for at et flertall på Stortinget har landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 flyktninger fra den blodige krigen i Syria, vil ikke Arbeiderpartiet bruke flertallet til å trumfe gjennom at det faktisk blir et slikt vedtak i Stortinget – slik VG skrev allerede i slutten av april.

Helt ulikt utgangspunkt

Ap-leder Jonas Gahr Støre har følgende svar på hvorfor han ikke vil bruke flertallet til å sikre en løsning uten regjeringens samtykke:

– Fordi gjennomføringen av et slikt vedtak vil bli udelt mye bedre dersom vedtaket kommer som en enighet og ikke en instruks, sier Støre til VG.

Partenes utgangspunkt er vidt forskjellig: Høye og Frp har satt seg ved bordet med at ønske om ikke å ta imot flere flyktninger i 2015, og de ønsker at flyktninger fra Syria skal tas inn i den ordinære antallet kvoteflyktninger.

Venstre, KrF og Ap vil ikke sette hardt mot hardt for å få til SVs forslag om 10.000 over to år, men krever at det må få komme noen flere Syria-flyktninger allerede i år. Venstre viser blant annet til at flere storbyer har sagt ja til å ta imot flere.

De tre partiene ønsker også at Syria-flyktninger skal anses som en egen, ekstraordinær gruppe, og at man skal undersøke løsninger for midlertidig bosetting.

<p>VANSKELIGE DISKUSJONER: På vei ut fra forhandlingsmøte om Syria-flyktninger: Fra venstre Marit Arnstad (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Rasmus Hansson (MdG), Trond Helleland (H) og Harald Tom Nesvik (Frp).</p>

VANSKELIGE DISKUSJONER: På vei ut fra forhandlingsmøte om Syria-flyktninger: Fra venstre Marit Arnstad (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Rasmus Hansson (MdG), Trond Helleland (H) og Harald Tom Nesvik (Frp).

Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Tolker svarene forskjellig

Fra sentrale kilder i flere partier får VG forklart at en mulig løsning som skisseres er at man øker vedtaket om 2.100 flyktninger i år til 2.500, og samtidig forplikter seg til 2.500 de neste tre årene etter det. Men selv hvis man blir enige om antallet, er det flere andre spørsmål som gjenstår:

** Hvordan skal flyktningene integreres?

Regjeringen mener at syriske flyktninger umiddelbart må få samme tilbud om introduksjonsprogram, med blant annet norskopplæring. Opposisjonen ønsker å finne fleksible løsninger for å integrere syriske flyktninger i en krisesituasjon:

– Veldig mye handler nå om å få svar på spørsmål om integrering, vi har fått noen svar, men avventer flere til uken. Det er spørsmål rundt blant annet bosetting, og hvilke incentiver vi kan gi kommunene for å bosette flere sier Støre.

Les også: De venter på en kommune å bo i

** Setter kommunene en maksgrense?

Norske kommuner har til nå sagt ja til 1.700 ekstra flyktninger fra Syria, og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) har brukt det svaret til å stemple opposisjonens mål om 10.000 som «urealistisk».

– Det er et kjent Frp-standpunkt, men jeg forholder meg til at de parlamentariske lederne fra regjeringspartiene sitter her sammen med oss og forhandler. Tallene fra kommunene skal ikke avgjøre hvilket ansvar Norge skal ta. Disse uttalelsene er en del av en forhandlingsdynamikk mellom kommunene og staten, sier Støre.

Helleland fra Høyre sier det er en «stor utfordring» å bosette så mange flyktninger som opposisjonen vil.

– Per i dag deler jeg Hornes oppfatning om at det ser veldig lite realistisk ut. Men hvis stortingsflertallet ønsker at kommunene skal ta imot flere flyktninger, så må de gjøre tiltak som gjør det lettere for kommunene, sier han.

** Skal flyktninger få bestemme hvor de vil bo?

I Sverige, som har tatt imot over 50.000 syriske flyktninger,  kan flyktninger selv velge hvor i landet de skal bo. I Norge styres bosetting av at kommunene svarer på et ønske som kommer fra staten. Flere partier ønsker nå en prøveordning med såkalt «egenbosetting»:

– Vi er åpne for forsøk med det i noen utvalgte områder, men det vil være helt klare begrensninger i forhold til pressregioner som hovedstaden, østlandsregionen, og så videre, sier Støre.

Frivillig bosetting, det vil si frivillighet fra kommunenes side, er et absolutt krav for Høyre og Frp:

– Kommunenes frivillighet er en bærebjelke, men det kan stimuleres ved incentiver. Egenbosetting avviser vi. Erfaringene fra Sverige er ikke gode på det, sier Helleland.

** Hvordan skal flyktningene få bolig?

Opposisjonen har også bedt om en vurdering av midlertidige boløsninger, der Ap har nevnt mulighetene for å ta i bruk skolebygg i sommerferien, og Venstre har bedt om en kartlegging av alle tomme statlige bygg, for å se om de kan brukes som midlertidige boliger.

– Det ikke være noen lettvint standard for besetting, det skal skje på en skikkelig måte i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Men vi plikter også å se om det er alternative måter å gjøre dette på, som både ivaretar dem som kommer og kommunene, og som gjør at vi kan ta imot flyktninger i den akutte situasjonen som dette er, sier Støre.

Regjeringspartiene mener derimot at boløsninger for Syria-flyktninger må være like som for andre flyktninger, og viser til at over 5.000 flyktninger som allerede har fått opphold i Norge bor i asylmottak i påvente av å få bostedskommune.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks