Hovedinnhold

Årets asyl-tall: Tre av fire afghanere fikk avslag

** Derfor søker de asyl
** Listhaug: Flertallet får ikke bli i Norge

<p>VISER TALL: Invandringsminister Sylvi Listhaug er i New York sammen med statsminister Erna Solberg (H) for å delta på FNs toppmøte om migrasjon.</p>

VISER TALL: Invandringsminister Sylvi Listhaug er i New York sammen med statsminister Erna Solberg (H) for å delta på FNs toppmøte om migrasjon.

Foto:, Thomas Nilsson, VG
NEW YORK (VG) De aller fleste av årets 2250 asylsøkere som er kommet til Norge i år, får avslag. Bare flyktninger fra Syria og Eritrea kan påregne flyktningstatus.

77 prosent av de 641 asylsøkerne fra Afghanistan fikk avslag i første halvår i 2016.

Ved å offentliggjøre tall for hvert enkelt land, sier innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) at hun ønsker å sende et sterkt signal om at svært mange som kommer hit ikke vil ha noen fremtid i Norge.

– Avslagsprosenten er veldig høy nå. Det er mange som kommer hit som ikke vil få beskyttelse. Det betyr at utfordringene knyttet til retur blir stadig viktigere. Vårt asylsystem er ikke bærekraftig hvis vi ikke klarer å returnere de som kommer uten grunn, sier Listhaug til VG.

Les også: Slik vil Erna Solberg tømme Norge for grunnløse asylsøkere

Mange får avslag

Ved utgangen av august hadde 2248 asylsøkere registrert seg i Norge siden januar. Det er det laveste ankomsttallet siden 1997.

UDI behandler fortsatt søknader fra den store flyktningbølgen som kom i 2015. Men allerede nå er hovedtall for årets ankomster klare:

Av søkere fra seks av de ti største asylsøkerlandene fikk flere enn 70 prosent avslag på sine asylsøknader i år.

Tallene land for land kan du lese nederst i denne artikkelen.

Les også: Rømte med nyfødt baby etter avslag

Toppmøte om migrasjon

Listhaug er i New York sammen med statsminister Erna Solberg (H) for å delta på FNs toppmøte om migrasjon. De har allerede fått støtte i FN for å kunne sende grunnløse asylsøkere raskt tilbake til hjemlandet:

– Vi har fått anerkjennelse i FN for at landene er forpliktet til å ta imot sine egne borgere i retur. Vi hadde ønsket oss sterkere forpliktelser, men det står nå inn i en balansert tekst opp mot asylpolitikken, sier Erna Solberg til VG.  

 – Er kriteriene for å få asyl blitt strengere i Norge, Sylvi Listhaug?

–  Nei, men UDI har gjort noen nye vurderinger. De har endret syn på sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, blant annet. Vurderingen av om et enkelt land er trygt, vil variere over tid, Landinfo gjør grundige vurderinger.

– Styrer du dette politisk?

– Jeg kan ikke gripe inn og styre UDI i disse spørsmålene. Men jeg er glad for at de gjør kontinuerlige vurderinger av hvilke land som er trygge, sier Listhaug.

<p>PÅ PLASS: Statsminister Erna Solberg og Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug før åpningen av FNs høynivåuke.</p>

PÅ PLASS: Statsminister Erna Solberg og Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug før åpningen av FNs høynivåuke.

Foto: Pontus Höök, NTB scanpix

– Avslår vi flere enn sammenlignbare land?

– Det vil variere over tid. Ulike land kan gjøre ulike vurderinger, og det vil variere hvilke land folk søker til. Vi må følge med på hvordan det utvikler seg i Norge, sammenlignet med andre land., og se om det er ulik tilstrømning. Sverige har fått 20 000 asylsøkere i år. og Danmark har også fått dobbelt så mange som oss.

– Hvilket signal ønsker du å sende ved å gi ut disse tallene land for land?

– Det er viktig å få ut informasjon om avslagsprosenten akkurat nå. I mange land er det folk uten krav på beskyttelse som har et ønske om et bedre liv for seg og sin familie, og jeg har full forståelse for at de vil søke lykken et annet sted. Men det er viktig å signalisere at Norge ikke er det landet, og unngå at de selger alt de eier og setter seg i gjeld for å komme hit, når sjansen for opphold ikke er til stede, sier Sylvi Listhaug.

Land for land

Her er UDIs avslags-tall etter førte halvår:

1. Syria

269 søkere ankom fra Syria i første halvår. Av disse fikk 88 prosent asyl som såkalte konvensjonsflyktnnger. asyl etter utl. Noen av dem som fikk avslag, kan være Dublin-saker, hvor asylsøknaden først ble registrert i et annet land.

De fleste anfører krig og den generelle sikkerhetssituasjonen som asyl-grunn. en del anfører innkalling til militærtjeneste, desertering, tvangsrekruttering, og mange anfører press fra å delta på én av sidene i konflikten eller mistanke om støtte til motparten.

2. Afghanistan

Av 239 asylsøkere ble 17 prosent innvilget, mens avslagsprosenten var 77 prosent, mot 53 prosent i hele 2015. Økningen i avslag til afghanere, skyldes bl.a. at UDI har endret sin vurdering av den generelle sikkerhetssituasjonen i landet.

Søkerne anfører frykt for Taliban og væpnede grupper, tilknytning til internasjonale styrker og organisasjoner, private konflikter, forfølgelse på grunn av etnisk tilhørighet, konvertering eller seksuell legning og tvangsekteskap.

Les også: Erna Solberg mener Afghanistan er utrygt, mens Listhaug mener det er trygt

3. Eritrea

Det kom 145 søkere fra Eritrea første halvår i år. 94 prosent fikk asyl.

Grunner om oppgis er desertering eller unndragelse fra nasjonaltjeneste, herunder problemer for familiemedlemmer som følge av dette, forfølgelse på grunn av religion, politiske holdninger og kjønnslemlestelse.

4. Irak

145 søkere kom fra Irak, noen flere enn i første halvår 2015. Seks prosent fikk asyl, mens 94 prosent fikk avslag. Typiske asyl-grunner er æresrelaterte problemer, private konflikter, sikkerhetssituasjon og ISIL, tvangsrekruttering til militser og væpnede grupper samt anførsler knyttet til seksuell orientering og konvertering.

5. Somalia

109 søkere kom fra Somalia inntil 30. juni i år. 15 prosent fikk asyl. Asylgrunnlaget oppgitt il å være forfølgelse fra al-Shabaab, fare for tvangsekteskap, arbeid som journalister, manglende nettverk/familie og private konflikter mellom klaner.

6. Etiopia

63 prosent av 96 søkere fra Etiopia fikk asyl som konvensjonsflyktninger, mens 31 prosent fikk avslag. Fire prosent fikk opphold på humanitært grunnlag, og 3 enslige mindreårige fikk begrenset tillatelse.

Typiske asylanførsler: Opposisjonell politisk virksomhet, seksuelle overgrep og risiko for kjønnslemlestelse.

7. Statsløse

Det kom 60 uten noe statsborgerskap, hvorav den største gruppen var fra Syria. Halvparten av dem fikk asyl som konvensjonsflyktninger.

8. Albania

Det kom 57 søkere fra Albania  Avslagsandelen er om lag 96 prosent. Sakene behandles etter 48-timersprosedyren.  Hver fjerde søker trekker søknaden etter informasjon fra NOAS om at asylsøkere som får søknaden vurdert som åpenbart grunnløs også blir utvist fra Norge og Schengen-området.

Albanere oppgir  søker overgrep fra familiemedlemmer, æresrelaterte anførsler, blodhevn, vold fra kriminelle grupperinger og ønske om arbeid og bedre økonomi, som asylgrunnlag.

9. Iran

56 søkere kom fra Iran. 17 prosent fikk asyl som konvensjonsflyktninger, mens 83 prosent fikk avslag. Typiske asylanførsler: Frykt for iranske myndigheter på grunn av tilknytning til partier/organisasjoner eller familiemedlemmers tilknytning til slike, konvertering til kristendom/ateister, mishandling, æresdrap, frykt på grunn av blogging og ytringer på internett samt seksuell orientering.

10. Marokko

Ingen av de 41 søkere kom fra Marokko fikk opphold, 100 prosent avslag, altså. Ingen fikk opphold på humanitært grunnlag. Søkerne anførte dårlige levekår og mangel på jobb. Noen kvinner anførte fare for tvangsekteskap eller æresdrap.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks