Hovedinnhold

Lavvobrannen: - Helikopterpause uten betydning

RYKKET UT: Politimannskaper fra Narvik på vei for å foreta åstedsundersøkelser. Foto: Jon Henrik Larsen/Salangen-Nyheter.com
RYKKET UT: Politimannskaper fra Narvik på vei for å foreta åstedsundersøkelser. Foto: Jon Henrik Larsen/Salangen-Nyheter.com
Heltemodig og riktig innsats på skadestedet var viktigere for det medisinske utfallet av lavvoulykken i Salangen enn at ambulansehelikopteret var satt på bakken.


Det slår sykehusledelsen ved Universitetssykehuset i Tromsø fast etter ulykken der en bestefar døde og ektefellen hans og fire barnebarn fortsatt er kritisk skadde. Da alarmen gikk lørdag morgen, var nærmeste ambulansehelikopter satt på bakken etter at mannskapene hadde arbeidet 13 timer i strekk.

- Da er det et ufravikelig krav at mannskapene skal ha hvile. Da er det ikke noe rom for å fly ambulansehelikopter uansett situasjon som oppstår, sier direktør Frank Wilhelmsen i Lufttransport AS.

En time før

Helikopteret som var stasjonert i Tromsø, kunne nådd fram til ulykkesstedet i Salangen en time før redningshelikopteret som ble sendt fra Bodø. Maskinen ankom ulykkesstedet klokken 8.44 lørdag morgen, knappe to timer etter at AMK-sentralen ble varslet om ulykken klokken 6.52.

Men før dette hadde hyttenaboer og ambulansepersonell som ble fraktet de to siste kilometerne til ulykkesstedet i Salangen gjort alt riktig.

- Vi beklager sterkt at det lå seks hardt brannskadde mennesker inne på fjellet som måtte vente i bortimot en time før første ambulanse kom til stedet. Vi skulle gjerne hatt mer luftambulanseressurser i landsdelen. Men vi er samtidig 100 prosent sikre på at dette ikke har hatt noen konsekvenser for det medisinske utfallet, sier lederen for den akuttmedisinske avdelingen ved UNN, Mads Gilbert.

Riktig innsats

Både han og sykehusledelsen roser den aller første innsatsen som ble gjort av de lokale hjelperne på skadestedet.

- Bare 32 minutter etter at alarmen gikk var den første ambulansen framme der veien stoppet. Da var det gjort et fantastisk arbeid av lekfolket på stedet. De hadde skaffet skutere. De skadde var tatt inn i en hytte, kjølt ned og gitt omsorg og behandling. I hytteområdet var det både ambulansepersonell og sykepleiere som ikke var på vakt. De startet førstehjelpen før de profesjonelle mannskapene kom fram, sier Gilbert.

Bussulykke annerledes

At det skulle ta ytterligere en time før helikopteret kunne plukke opp de seks skadde, betydde mindre for den medisinske behandlingen.

- Hadde dette vært en bussulykke med seks hardt skadde, ville tidsfaktoren hatt betydning på en helt annen måte enn i et brannskadescenario som dette. Brannskader er en annen type skader enn alvorlig hodeskader. Det er først og fremst et luftveisproblem dersom du har pustet inn røyk og ild. Heldigvis pustet fem av de seks selv da redningshelikopteret kom fram til stedet, sier Gilbert.

Han understreker at redningshelikopteret var i stand til å ta alle de seks skadde i ett løft til UNN. Ambulansehelikopteret kan bare ta to skadde i hvert løft.

På en pressekonferanse ved UNN mandag kom det fram at luftambulansehelikoptrene i Nord-Norge er operative 97 prosent av tiden.

- Hvis vi skal høyne beredskapen slik at alle er operative 24 timer i døgnet året rundt, måtte vi ha hatt en helt annen innsats enn det vi har i dag, sier kommunikasjonsdirektør Tor Øydvin ved UNN.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks