Hovedinnhold

- Kvinner blir ofte nummer to i politikken

** Forsker mener kvinners vei til toppen i kommunene er lang
** Hurum-ordfører Anne-Hilde Rese: - Har tro på kvotering

FORSKER PÅ FOLKEVALGTE: Ingrid Guldvik mener kvinner har en lang vei til de virkelige maktposisjonene, fordi menn ofte kumuleres av både parti og velgere på valglistene. Den gjennomsnittlige norske folkevalgte er en mann i 50-åra som tjener langt mer enn gjennomsnittsnordmannen. Foto: Hamar Arbeiderblad/Tom Byermoen
FORSKER PÅ FOLKEVALGTE: Ingrid Guldvik mener kvinner har en lang vei til de virkelige maktposisjonene, fordi menn ofte kumuleres av både parti og velgere på valglistene. Den gjennomsnittlige norske folkevalgte er en mann i 50-åra som tjener langt mer enn gjennomsnittsnordmannen. Foto: Hamar Arbeiderblad/Tom Byermoen
(VG Nett) Hvor stor kvinneandelen i lokalpolitikken er spiller ingen rolle - de taper uansett i kampen om de viktige vervene, mener forsker Ingrid Guldvik.

- Når vi ser at det er flere kvinner som er varaordførere enn ordførere, kunne man tenkt seg at det ble flere kvinnelige ordførere ved neste valg. I stedet kan det se ut til at det ofte kanskje heller seiler inn en ny mann, sier statsviter Ingrid Guldvik, som forsker på kjønn og politikk ved Høgskolen i Lillehammer, til VG Nett.

LES OGSÅ:Velstående gubbevelde styrer Kommune-Norge

Fra 2003 til 2007 forsket hun og kollegaene Janneke van der Ros og Vegard Johansen på kvinnerepresentasjon i landets kommunestyrer - og hvem som satt i maktposisjoner. Guldvik sier det er et gjennomgående trekk at menn er overrepresentert i maktposisjoner i forhold til hvor stor andel de utgjør av for eksempel kommunestyret.

HAR DU TIPS TIL SKJEVHETER I LOKALDEMOKRATIET?TIPS VG NETTS JOURNALIST!

77 prosent menn

Forskningen til Guldvik og kollegene viste blant annet at andelen mannlige ordførere var hele 77 prosent, mens 41 prosent av varaordførerne var kvinner.

LES OGSÅ:Navarsete ber partiene rette opp balansen

- Deretter så vi på andre posisjoner, som ledere av hovedutvalget i kommunene. Der var det omtrent 30 prosent kvinner og 70 prosent menn. Det er noe med at kvinner ikke når opp i maktposisjoner. Det har betydning fordi det er lederne som setter dagsorden, og har størst påvirkning på utfallet av saker. Simone de Beauvoir skrev om kvinnen som den andre i 1949, sier Guldvik, som sier det fortsatt er en klar tendens til at menn topper valglistene mens kvinner havner på andreplass.

LES OGSÅ:- Ikke et demokratisk problem å være rik

VG Netts gjennomgang av folkevalgte i kommune-Norge har avdekket flere interessante trekk ved kommunepolitikken: Blant annet at den gjengse kommunepolitiker i Norge er en mann på rundt 50 år, som er langt mer bemidlet enn tverrsnittet av befolkningen. Bare 37,5 prosent av de folkevalgte lokalt er kvinner. Ingrid Guldvik er ikke overrasket, og mener fordelingen av lederverv blant de folkevalgte i Norge heller enda mer i menns favør.

SE HELE FOLKEVALGTLISTEN HER

40/60-fordeling

- Vi har forsket på kjønnsmaktbalansen. Det spiller ingen rolle om det er 40 prosent kvinner på lista, så lenge de står langt nede på lista. Det er førstekandidatene som blir ordførere og gruppeledere, og det er noen mekanismer som fører til at menn ofte står på toppen og får de viktigste posisjonene, sier Guldvik, og peker på kumulering fra både parti og velgere som en av årsakene til ubalansen.

DISKUTER:Er norske kommuner et gubbevelde?

Guldvik og kollegene presenterte i 2007 tall som viste at bare en fjerdedel av kommunene hadde en balansert fordeling, en såkalt 40/60-fordeling, av lederverv. To tredjedeler av kommunene hadde en «overrepresentasjon» av menn i lokalpolitiske lederverv - 61 prosent eller høyere.

Et velkjent og velbrukt likestillingsmål er at det skal være minst en 40/60-fordeling av kvinner og menn. Dette er blant annet lovfestet for styrer i ASA-selskap.

PROTOKOLL:Hvordan få mer mangfold i lokaldemokratiet?

Kvotering?

- En kan jo lure på hvorfor vi skal ha et mål om 40/60. Det er jo ikke kjønnsbalanse. Dessuten er det slik at det er store forskjeller, i mange kommuner er det jo lavere, sier Guldvik.

Da kommunalminister Liv Signe Navarsete ble orientert om tallene i kommunedatabasen, sa hun at hun ikke har tro på kvotering som virkemiddel i politikken foreløpig. Hun vil heller oppmuntre nominasjonskomiteene til å tenke på kjønnsbalanse.

- Det ville sikkert bli ramaskrik hvis man innførte kvotering. Men stortinget innførte en lov for ASA-styrene, og det har ført til endringer. Kvotering er det eneste virkemiddelet vi vet fører til endringer. Det er interessant at politikere vil innføre pålegg på andre organer, men ikke sine egne, sier forsker Ingrid Guldvik til VG Nett.

ORDFØRER: Anne-Hilde Rese ble ordfører i Hurum etter bare fire år i lokalpolitikken. Foto: Hurum Kommune
ORDFØRER: Anne-Hilde Rese ble ordfører i Hurum etter bare fire år i lokalpolitikken. Foto: Hurum Kommune

Buskerud Ap kvinnesjauet

Anne-Hilde Rese er et av unntakene fra regelen i Guldviks statistikk. I 2003 begynte hun i politikken, og allerede i 2007 ble hun valgt til ordfører i Hurum for Arbeiderpartiet.

- Da var det første gang vi i Hurum var 50/50 på lista. Det skjedde en liten revolusjon mellom 2003 og 2007. I 2007 hadde vi gjort en skikkelig sjau, og hadde kvinner på alle første- eller andreplasser på listene, forteller hun til VG Nett.

Hun forteller at i tillegg til henne selv, er gruppelederen i kommunestyret og lederen driftsutvalget i kommunen kvinner.

- Gutta i Ap sier vi har tatt over makta, sier hun og ler.

Hurum-ordføreren mener Aps offensive kvoteringsstrategi i kommunen, med 50/50-fordeling på valglistene og fokus på topp-plasseringene, har gitt gode resultater.

- Det spennende er om vi har klart å bryte et mønster. Regelen vi laget om 50/50-fordeling hadde effekt. Den har gjort at flere kvinner får erfaring. Jeg ser at det virker. Jeg ser også at det at vi i alle utvalg tenker at vi skal ha med kvinner overalt, hjelper. I mange settinger er det menn som tenker på menn, sier hun, og tilføyer at hun slett ikke er negativ til at kvinner skal kvoteres inn også i politikken.

- Kvotering er ikke negativt. Jeg har erfaring med at det hjelper, sier hun.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks