Hovedinnhold

- Biskopsønn skremte folket fra nettgambling

** Bråstopp i nettspillvekst

SYK: Bjarte Baasland falt bevisstløs om i sitt eget hjem i Oslo i vinter. Etter en måneds innleggelse på sykehus ble han utskrevet. Foto: Kristian Helgesen
SYK: Bjarte Baasland falt bevisstløs om i sitt eget hjem i Oslo i vinter. Etter en måneds innleggelse på sykehus ble han utskrevet. Foto: Kristian Helgesen
(VG Nett) Den kraftige økte pengebruken på nettspill bråstoppet helt uventet i fjor. Biskopsønnen som tapte millioner er en viktig grunn, mener Lotteritilsynet.

Denne saken handler om:

- Nettspillmarkedet flatet ut i 2008 sammenliknet med tidligere år. Dette overrasker oss, men vi tror det må skyldes informasjon og mediebildet som blant annet inneholdt Baasland-saken. Dette skremte mange vekk, sier kommunikasjonssjef Rune Timberlid i Lotteri- og Stiftelsestilsynet.

I fjor spilte 295.000 nordmenn for rundt 6 milliarder kroner på nettet. Det betyr at noe flere personer spiller for mindre penger per hode enn de gjorde året før.

I 2007 var det tilsvarende tallet 6,3 milliarder kroner, men på grunn av frykt for feilmargin i målingene velger tilsynet å nøye seg med å slå fast at nettspillingen har stagnert.

- En vekker

I hele fjor høst gikk saken om biskopsønnen Bjarte Baasland fra Stavanger som tapte ti-talls millioner på nettspill. Her ble det avslørt hvordan spillagenter kynisk skal ha utnyttet Baaslands og andres spilleavhengighet. Resultatet ble at ikke bare Baasland selv ble skadelidende. Foreldrene hans satt også igjen med sin del av regningen fra internasjonale bettingselskaper.

- Dette vekket folk tror vi. Flere av aktørenes kynisme og manglende ansvarlighet ble avslørt. Folk ble mer kritiske på nett. Hvordan kan du for eksempel vite at de du spiller mot i nettpoker ikke samarbeider mot deg, sier Timberlid.

Mange fryktet da kulturminister Trond Giske forbød pengeautomater i midten av 2007 at de spilleavhengige skulle strømme til nettspillene.

Dette har ifølge Lotteritilsynet ikke skjedd.

Spillingen halvert

- Med fjerningen av pengeautomatene har vi halvert den regulerte spillingen fra toppåret 2005 til 2008. Når nettspillene har stagnert spiller vi mindre og markedet ble kjølt ned. Dette får igjen positive konsekvenser for de spillavhengige i befolkningen, sier Lotteri- og Stiftelsestilsynets informasjonssjef.

Omsetningen på det regulerte spillene innbefatter Norsk Tipping, Rikstoto, Bingo og andre spill til humanitære formål. Disse var i fjor på 18,6 milliarder kroner. I 2005 ble det spilt for hele 42,3 milliarder kroner. 2008 var det første automatfrie året i Norge siden forbudet kom.

- Dette har faktisk skapt internasjonal oppsikt. At nedkjølingen i dette markedet er så markant ønsker flere andre land som blant annet New Zealand og Australia å lære mer om hvordan vi har fått til, sier informasjonssjef Rune Timberlid.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks