Hovedinnhold

- De ekstreme har kuppet hijab-debatten

MENINGSMONOPOL: Hijab-debatten er blitt dominert av de ekstreme synspunkter mener (fra venstre) norsk-syriske Sarah Azmeh Rasmussen, norsk-iranske Mahmood Amiry-Moghaddam, norsk-kurdiske Dler Khurshidi og opprinnelig kosovoalbanske Sylo Taraku. Foto: PRIVAT/SCANPIX/STIAN EISENTRÄGER
MENINGSMONOPOL: Hijab-debatten er blitt dominert av de ekstreme synspunkter mener (fra venstre) norsk-syriske Sarah Azmeh Rasmussen, norsk-iranske Mahmood Amiry-Moghaddam, norsk-kurdiske Dler Khurshidi og opprinnelig kosovoalbanske Sylo Taraku. Foto: PRIVAT/SCANPIX/STIAN EISENTRÄGER
(VG Nett) Mange innvandrere mener at hijab-debatten som har rast den siste uken, er dominert av mange med ekstreme synspunkter. - Dette representerer ikke oss, sier flere norske muslimer til VG Nett.

- Jeg ser det som et demokratisk problem at vi har en sterk ortodoks muslimsk lobby som representerer særinteresser og som har kuppet innvandrer-representasjonen både i politiske maktapparater, i det sivile samfunn og i samfunnsdebatten for øvrig, sier Sylo Taraku som er humanist med muslimsk bakgrunn fra Kosovo, til daglig seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

Høy aktivitet på VG Netts debattsider!
VG Nett leser: - Barn blir oppdratt til å hate USA og jødene
Følg diskusjonen her

Han får støtte fra norsk-syriske spaltisten Sara Azmeh Rasmussen, som mener vi har et representasjonsproblem hvor den mer ortodokse fløyen blant muslimene har fått altfor mye innflytelse i debatten om islam og det multikulturelle samfunnet.

Leserne diskuterer:- Muslimers krav til det norske samfunn

- Ytterliggående får oppmerksomhet

- Liberale og sekulære stemmer blant muslimer kommer også til orde, men bildet er skjevt fordi det er for få som står fram og at det mangler en representativ organisasjon. Derfor blir det slik at de ytterliggående muslimene som er organisert, får mye oppmerksomhet i forhold til andre. Det er veldig uheldig for oss muslimer, for vi er ikke tjent med denne polariseringen, mener hun.

- Muslimer med et demokratisk sinnelag og en godt utviklet forståelse av sekulære prinsipper må bli mer synlige. Bare slik kan fiendebildet som skapes av høreekstreme grupper motarbeides, sier hun.

Sylo Taraku mener mange av de spissformulerte muslimer med ekstreme meninger har en tendens til å legge skylden på det norske storsamfunnet for alt som er galt med integreringen.

- De er veldig offensive med sine særkrav overfor storsamfunnet og staten. Dette skaper avstand og frykt, og gir et feil inntrykk av hva mange innvandrere egentlig står for, mener Sylo Taraku.

- Må høre på flere innvandrer-grupper

Sara Azmeh Rasmussen understreker at også ortodokse muslimer har full religionsfrihet og må få respekt for retten til å ha en annerledes livsstil.

- Problemet er at disse fundamentalistene bryter et viktig prinsipp. De strekker religionsfriheten altfor langt, kommer med særkrav hvor de vil ha særbehandling i enkelte sammenhenger, sier hun og trekker fram krav om muslimske rettsinnstanser og bruk av slør i politiet som eksempler.

- Det er lov å praktisere sin religion, men det er viktig å opprettholde det sekulære grunnlaget i et pluralistisk flerreligiøst samfunn. Om vi skal kunne leve sammen, må vi ha en nøytral sone hvor vi kan møtes som borgere. Særkrav fører til skiller, parallelle samfunn, mistro mellom borgere og svekker det felles verdigrunnlaget som er viktig for samholdet i samfunnet, mener hun.

Sylo Taraku syns de politiske partiene i Norge må bli flinkere til å rekruttere bredt blant innvandrer-befolkningen om man ønsker at samfunnet skal gjenspeiles der.

- Partiene burde sette seg som mål å favne litt bredere når de rekrutterer fra innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen er som kjent veldig sammensatt og dette gjelder også muslimer. Det er store grupper fra eks-Jugoslavia, Iran, Tyrkia og så videre. Det er et mangfold av muslimer der ute, fremhever Sylo Taraku.

- De hissige blir hørt

Lokalpolitiker Dler Khurshidi i Arbeiderpartiet i Skien er norsk-kurder, og syns i likhet med Sylo Taraku at de med ekstreme synspunkter har kuppet debatten.

- Enkelte grupper er overrepresentert når innvandring og islam diskuteres, men det skal de ha for fordi de er flinkere til å komme fram. Det kan komme av at disse har bodd lengre i Norge og er mer kjent med hvordan ting fungerer her, men også media og andre må bli flinkere til å fremme andre grupper. Det er mange innvandrere som bare trenger litt drahjelp for å være med, sier Khurshidi til VG Nett og legger til:

- Det er de hissige som representerer særinteresser som blir hørt, og det syns jeg er urett, sier Khurshidi til VG Nett.

Selv mener han for øvrig at partikollega Karita Bekkemellems sammenlikning mellom hijab og kjønnslemlestelse var på kanten, og at de kvinnene som velger å bruke hijab må få lov til det.

- Men nøytraliteten til politiet er veldig viktig, og derfor mener jeg at alle skal bruke samme uniform. En kan ikke bygge bro mellom kulturene ved å tvinge hijab innenfor norsk politi, sier Khurshidi til VG Nett og legger til at han syns hijab-debatten nå begynner å bli overdrevet og at det finnes viktigere problemstillinger å diskutere.

- Muslimer er veldig forskjellige

Også den norsk-iranske legen og profilerte menneskerettighetsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghaddam kjenner seg ikke helt igjen i representasjonen i hijab-debatten.

- Selvfølgelig må alle få komme til orde, men de mest religiøse skal ikke få ha monopol på hvem som skal få diskutere islam, mener Amiry-Moghaddam, som heller bruker tid på å bekjempe hijab-politiet i Iran enn politi-hijab i Norge.

- Jeg har sjelden sett slikt engasjement for slik det er i Iran, hvor kvinner kan piskes for ikke å dekke seg til. Ingen må tvinges til å gå med en bestemt type plagg, fremhever Amiry-Moghaddam.

Han syns den norske hijab-debatten er blitt veldig polarisert, men at begge sidene har visse interessante synspunkter.

- Det er typisk at visse grupper er mer aktive og blir mer hørt. Det er lettere å bli hørt om man har ekstreme synspunkter. Man bør høre på alle parter uten at man begynner å beskylde en part for å være rasister og en annen for å være islamister, mener norsk-iraneren, som også mener det har vært en del saklig argumentasjon.

- Spørsmålet om man skal tillate å bruke hijab i politiet er et meget komplekst spørsmål som trenger mer diskusjon. Jeg vil komme med en oppfordring til andre med innvandrerbakgrunn som ikke deler synspunktene som kommer frem, om å bli mer aktive. Muslimer er like forskjellige som medlemmer av andre religioner, og det er mange som har et mer pragmatisk syn på religionen, om det skal være kilde til et bedre liv eller til konflikt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks