Hovedinnhold

Norskutviklet kreftmedikament vekker oppsikt:

Slik sprenges kreftceller med norsk «supermolekyl»

TROMSØ (VG) Norske forskere har utviklet et molekyl som sprenger kreftceller i løpet av minutter og skaper immunitet mot sykdommen i dyr. Nå er de klare for å teste om medikamentet har samme effekt i mennesker.

LTX-315

  • Kreftmedikament utviklet av selskapet Lytix Biopharma AS i samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT).
  • Binder seg til cellemembranen i kreftcellene og får dem til å kollapse.
  • LTX-315 er et lite kjemisk modifisert peptid (kjede av aminosyrer) avledet fra lactoferrin, som er et naturlig protein man blant annet finner i råmelk.
  • Dyreforsøk har dokumentert at medikamentet bryter ned kreftceller raskt. Samtidig trigges immunforsvaret til å identifisere og drepe kreftceller, og det bygges opp immunitet mot kreft.
  • Alle de prekliniske dyrestudiene med LTX-315 er avsluttet uten at negative reaksjoner er observert.
    Kilde: Forskningsrådet/Lytix Biopharma

Egenskapene til det norskutviklede medikamentet har vakt internasjonal oppmerksomhet. Det skal nå testes ut på kreftpasienter i Norge, Belgia og England.

Metoden hører inn under det som kalles immunterapi, det nye store innenfor kreftforskningen. Denne behandlingsformen spås å bli et alternativ eller supplement til kirurgi, cellegift og stråling i fremtiden.

Det er det lille selskapet Lytix Biopharma, med utspring i kreftforskningsmiljøet i Tromsø, som har utviklet medikamentet - et molekyl som har fått navnet LTX-315.

Kurerer aggressive krefttyper

I sin ferske doktorgradsavhandling har kreftforsker Ketil André Camilio ved Universitetet i Tromsø testet medikamentet på mus med en av de mest aggressive hudkreft-formene, malignt melanom eller ondartet føflekkreft.

Forskningen ble finansiert av Norges Forskningsråd og Lytix Biopharma.

Camilio sprøytet medikamentet direkte inn i kreftsvulsten. Andre mus fikk saltvannsløsning.

- På musene som ikke fikk behandling, så vi at svulsten vokste aggressivt.

- På musene som fikk dette medikamentet, så vi at svulsten kollapset etter bare noen dager. Rundt 80 prosent ble friske eller tumorfri, forteller Camilio til VG.

Saken fortsetter under bildet...

ANGRIPER KREFTCELLEN: LTX-315 dreper kreftceller ved å angripe komponenter inne i cellen, blant annet de såkalte mitokondriene som er livsviktig for cellens energiproduksjon. Når mitokondriene blir satt ut av spill, kollapser cellen og frigjør en rekke komponenter ut i omgivelsene. Når komponenter som normalt befinner seg inne i cellene kommer ut i omgivelsene, vil de føre til inflammasjon (betennelsesreaksjon) og en sterk immunrespons mot kreftcellene. De to bildene viser kreftceller med cellekjerne (blå) og mitokondrier (rød) før og etter behandling med LTX-315. På bildet til høyre ser man at mitokondriene blir borte etter behandlingen. Etter hvert blir kjernen og hele cellen oppløst og sprekker. Foto: L.M. EIKE OG B. SVEINBJØRNSSON, Universitetet i Tromsø
ANGRIPER KREFTCELLEN: LTX-315 dreper kreftceller ved å angripe komponenter inne i cellen, blant annet de såkalte mitokondriene som er livsviktig for cellens energiproduksjon. Når mitokondriene blir satt ut av spill, kollapser cellen og frigjør en rekke komponenter ut i omgivelsene. Når komponenter som normalt befinner seg inne i cellene kommer ut i omgivelsene, vil de føre til inflammasjon (betennelsesreaksjon) og en sterk immunrespons mot kreftcellene. De to bildene viser kreftceller med cellekjerne (blå) og mitokondrier (rød) før og etter behandling med LTX-315. På bildet til høyre ser man at mitokondriene blir borte etter behandlingen. Etter hvert blir kjernen og hele cellen oppløst og sprekker. Foto: L.M. EIKE OG B. SVEINBJØRNSSON, Universitetet i Tromsø

Forekomsten av hudkreft i Norge har økt dramatisk de siste tiårene, og er blant de høyeste i verden. Dette skyldes ifølge Kreftregisteret endrede solingsvaner og økt bruk av solarium.

Skaper immunitet mot kreft

FØR: Slik så svulsten ut da behandlingen startet. Foto: KETIL ANDRÉ CAMILIO
FØR: Slik så svulsten ut da behandlingen startet. Foto: KETIL ANDRÉ CAMILIO
ETTER: 19 dager etter at molekylet ble sprøytet rett inn i svulsten, er musen frisk og immun mot den aggressive hudkrefttypen. Foto: KETIL ANDRÉ CAMILIO
ETTER: 19 dager etter at molekylet ble sprøytet rett inn i svulsten, er musen frisk og immun mot den aggressive hudkrefttypen. Foto: KETIL ANDRÉ CAMILIO

Forskere i Tromsø og ved Oslo Universitetssykehus har også dokumentert at «supermolekylet» trigger kroppen selv til å identifisere og utrydde kreftcellene.

Samtidig skapes det en immunrespons mot kreftformen dyret blir eksponert for.

- Vi injiserte kreftceller på nytt i dyrene som tidligere var kurert, men klarte ikke å etablere nye tumorer. Musene hadde utviklet en beskyttelse mot disse kreftcellene, forteller Camilio.

Selv om tidligere dyreforsøk har vist samme effekt, er han er overrasket over funnene.

- Det er oppsiktsvekkende at man med bare ett enkelt medikament kan kurere en såpass aggressiv krefttype så effektivt, mener Camilio.

Han understreker at han har forsket på «museutgaven» av denne hudkrefttypen. Man vet derfor foreløpig lite om hvilken effekt medikamentet vil ha på hudkreft hos mennesker.

- Kan bli universell kreftvaksine

- Jeg har lang fartstid både som kreftlege og forsker, men har aldri sett noe medikament som har hatt samme effekt, sier Gunnar Kvalheim, leder for Seksjon for celleterapi ved OUS/Radiumhospitalet. Foto: FRODE HANSEN
- Jeg har lang fartstid både som kreftlege og forsker, men har aldri sett noe medikament som har hatt samme effekt, sier Gunnar Kvalheim, leder for Seksjon for celleterapi ved OUS/Radiumhospitalet. Foto: FRODE HANSEN

Dyreforsøk utført ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har vist samme resultat.

- Jeg har lang fartstid både som kreftlege og forsker, men har aldri sett noe medikament som har hatt samme effekt, sier Gunnar Kvalheim, leder for Seksjon for celleterapi ved OUS/Radiumhospitalet.

Han har testet ut LTX-315 på rotter med en aggressiv form for beinkreft. Forskerne etablerte flere svulster i dyrene.

- Det mest oppsiktsvekkende var at vi ved å injisere medikamentet i kun én av svulstene, stimulerte immunsystemet til å kurere alle de andre svulstene. Dyrene ble kreftfrie og vi har etter dette ikke sett noe tilbakefall av svulsten i forsøksdyrene.

Det er også gjort forsøk på dyr med leverkreft, med samme resultat.

- Klarer man å få de samme resultatene på mennesker, kan dette bli en universell kreftvaksine, sier Kvalheim til VG.

Allerede testet på pasienter

Ved OUS/Radiumhospitalet er LTX-315 allerede testet på 14 pasienter med føflekk-, lymfe- eller brystkreft.

- Vi har gjennomført en fase 1-studie hvor vi har undersøkt dosering, med tanke på sikkerhet og eventuelle bivirkninger. Vi starter nå en utvidet studie, forteller overlege Paal Fr. Brunsvig ved Utprøvingsenheten på OUS/Radiumhospitalet.

Han har ansvaret for den norske delen av det nye studiet, hvor LTX-315 skal testes på rundt 80 kreftpasienter i Norge, Belgia og England de to neste årene.

Sist fredag fikk Brunsvig den nødvendige godkjenningen for å gå i gang.

- Medikamentet vil bli testet på pasienter som er i god form, men som ikke kan motta andre former for kreftbehandling. Felles for alle er at de har svulster på eller like under hudoverflaten som er lett tilgjengelige,

Brunsvig understreker at det er langt igjen før medikamentet eventuelt kan registreres som en ny kreftmedisin.

- Resultatene hittil er lovende, men det er en lang vei å gå. En slik prosess tar ofte åtte-ti år, fra laboratoriet til registrert legemiddel.

Forskerne er nå i ferd med å ferdigstille en rapport etter den første kliniske studien på «supermolekylet».

Saken fortsetter under bildet...

FORSKER OG GRÜNDER: Øystein Rekdal utviklet medikamentet her på laboratoriet ved Universitetet i Tromsø. Det startet som et prosjekt i 1993. I 2003 ble selskapet Lytix Biopharma etablert. Dette bildet ble tatt i forbindelse med en VG-reportasje om forskningen i 2010. Foto: TERJE MORTENSEN
FORSKER OG GRÜNDER: Øystein Rekdal utviklet medikamentet her på laboratoriet ved Universitetet i Tromsø. Det startet som et prosjekt i 1993. I 2003 ble selskapet Lytix Biopharma etablert. Dette bildet ble tatt i forbindelse med en VG-reportasje om forskningen i 2010. Foto: TERJE MORTENSEN

Ifølge Øystein Rekdal, en av gründerne bak Lytix Biopharma og fagdirektør for kreftforskningen i selskapet, er resultatet positivt.

- Under utprøving av dosering har vi sett at kreftsvulsten på enkelte pasienter har gått tilbake inntil 50 prosent, sier Rekdal.

Selskapet og deres patenterte medikament får nå stor oppmerksomhet på forskningskonferanser rundt omkring i verden.

- Reaksjonen vi som regel får er: It's too good to be true, forteller Rekdal.

Lytix Biopharma samarbeider nå blant annet med forskere ved National Cancer Institute i USA og Institut Gustave Roussy i Frankrike, en av Europas fremste kreftforskningsinstitusjoner, for å finne ut mer detaljert hva som skjer i kroppen når medikamentet sprøytes inn.

- Det unike med vår medisinkandidat er at den i tillegg til å drepe kreftceller svært effektivt, stimulerer immunforsvaret og hindrer gjenvekst av svulster.

- Men, det er viktig å poengtere, denne immunologiske effekten har vi kun sett i dyreforsøk. Nå gjenstår det å se om de positive resultatene lar seg reprodusere på pasientene, sier Rekdal til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks