Hovedinnhold

En tredel av maten i verden kastes

GÅR TIL SPILLE: Det er ikke bare forbrukeren som har skylden, mye kunne vært unngått dersom dagligvarehandelen og produsentene samarbeidet bedre. Det viser en ny studie fra Handelshøyskolen BI. Foto: Thor Nielsen
GÅR TIL SPILLE: Det er ikke bare forbrukeren som har skylden, mye kunne vært unngått dersom dagligvarehandelen og produsentene samarbeidet bedre. Det viser en ny studie fra Handelshøyskolen BI. Foto: Thor Nielsen
Rundt en tredel av maten som produseres i verden, 1,3 milliarder tonn, kastes hvert år. En ny norsk studie forklarer hvorfor.

Denne saken handler om:

Fakta om forskningen

  • Forskningen er basert på 13 intervjuer med norske detaljister og produsenter og tar for seg ferskvarer da disse har høyest svinn-nivåer.
  • Masteroppgaven foreslår blant annet med å innføre den japanske metoden «Lean management», som er et prinsipp for å eliminere sløsing i alle ledd i verdikjeden. Dette vil redusere noe av usikkerhetene mellom partene i kjøp-selg forholdet.

Begynner julematen i kjøleskapet å nærme seg utløpsdatoen? Norge står for cirka 380.000 tonn av det svimlende globale matavfallet på 1,3 milliarder tonn. Men det er ikke bare forbrukeren som har skylden.

- De mest åpenbare grunnene til at matvarer må kastes, er at produkter overgår holdbarheten på grunn av for lang tid på lager, sier Sarah Müller.

Müller har skrevet masteroppgaven «En årsaksanalyse av matavfall i Norge». Den ferske masteroppgaven fra BI tegner et mer helhetlig bilde når det kommer til sløsing av maten. Studien viser at ansvaret ikke bare ligger hos den enkelte forbruker, men i hele verdikjeden.

- Matavfall er en unødvendig kilde til forurensning og utslipp som bidrar til global oppvarming og klimaendringer. For å oppnå en drastisk reduksjon av avfallet må man se forsyningskjeden som en helhet og samarbeide i alle ledd, sier Müller.

MASTEROPPGAVE: Sarah Müller.
MASTEROPPGAVE: Sarah Müller.

I studien peker Müller på en rekke årsaker til sløsing.

* Fokus på kostnadsreduksjon og stordriftsfordeler: - Det er billigere å produsere store mengder mat og ha den på lager, selv om den ikke kan bli solgt umiddelbart. Dette resulterer i en mismatch mellom tilbud og etterspørsel, utdyper Müller.

* Mangel på informasjonsdeling: Dersom produsentene og forhandlerne deler mer informasjon, kan misforholdet mellom tilbud og etterspørsel reduseres. Likevel forhindrer maktkonflikter og mistillit mellom dem dette, ifølge Müller.

* Mangelfulle IT -systemer: IT- systemer hos produsenter og forhandlere er ikke integrert . Dette gjør det vanskeligere å dele informasjon. Dessuten kan ny teknologi (for eksempel RFID) bidra til å optimalisere lagernivå, men er vanligvis ikke i bruk.

* Ustrukturert tilnærming for kampanjer og produktlanseringer: Kampanjer foregår gjennom hele året. Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor mye som vil bli solgt, noe som resulterer i høye avfallsmengder for både produsenter og dagligvarehandel.

* Mangel på standardisert kartlegging: - Du kan bare endre det du kan måle. Hvis det i det hele tatt gjøres, brukes det forskjellige måter å registrere avfallet på. Slik ender man opp med et uklart bilde av hva problemet består i, sier Müller.

* Kundene krever fulle hyller: Hvis kjøperen ikke finner fulle hyller, går hun lett til en annen butikk. Dette presser butikker til aldri å ha for lite av produkter.

* Variert tilbud skaper trøbbel: Det offentlige og forhandlerne ønsker større utvalg av produkter. Ulempen er at dette gjør det vanskeligere å holde avfallet lavt på hver produktlinje. Økende variasjon av produkter gjør logistikken vanskeligere.

* Lange transportavstander og tøft klima: I Norge, og spesielt Nord-Norge, er det vanskelig å distribuere produktene i god stand, uten at de blir skadet.

* Svingende etterspørsel: Etterspørselen etter enkelte produkter er påvirket av sesonger og helligdager. For eksempel 17. mai, grillsesongen og julen.

* Lite befolkningsgrunnlag: Etterspørselen svinger mye mer i en liten befolkning. Effekten på etterspørselen er mye større når 100.000 mennesker drar på ferie i Norge sammenlignet med Tyskland.

Professor Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning har forsket på kasting av mat sidem 2004.

- Flere av disse funnene er i tråd med de funn vi har gjort i nettverksprosjektet i ForMat og som en arbeidsgruppe i STAND (Dagligvareleverandørenes forening og Dagligvarehandelens Miljøforum) vil arbeide med. ForMat og Fusions arbeider også med harmonisering av metoder for kartlegging av matsvinn, opplyser Hanssen.

Fusions er et europeisk prosjekt som jobber for å redusere matkasting. Forkortelsen står for Food Use for Social Innovation by Optimising Waste Prevention Strategies.

Slik unngår du å kaste mat:

Slik kan du lage mat av rester. I denne brosjyren finner du oppskrifter og tips. Gode råd finner du også her: Slik lager du herremåltid av restematen.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks