Hovedinnhold

Kan bli umulig å identifisere norsk terror-mistenkt

** Levningene i Kenya er sterkt forkullet
** Usikkerhet rundt familien i Norge

Den norsk-somaliske 23-åringen som PST mener at deltok i og døde under terrorangrepet i Kenya, kan vise seg å være umulig å identifisere.

Denne saken handler om:

For selv om Politiets sikkerhetstjeneste (PST) føler seg sikre på at mistanken mot den norske statsborgeren som har vokst opp i Larvik er styrket, er det store utfordringer knyttet til etterforskningen i Kenyas hovedstad Nairobi.

Kenyansk politi har identifisert levninger etter mellom fire og seks antatte terrorister, og både mobiltrafikk og overvåkingsbilder fra kameraene i kjøpesenteret fører til at PST tror at den norske 23-åringen er blant disse, og at han hadde en lederrolle under angrepet.

Var i Nairobi

Etterforskere fra PST har vært i Nairobi og samarbeider tett med sine kenyanske kollegaer, men VG er kjent med at det er to problemer knyttet identifiseringen:

For det første ble terroristene utsatt for et meget kraftig motangrep under den avgjørende fasen av terrordramaet i Westgate Shopping Center. Deler av kjøpesenteret ble regelrett lagt i grus, og levningene er så sterkt skadet av brann og eksplosjoner at identifisering er svært vanskelig.

I tillegg er det knyttet stor usikkerhet til 23-åringens reelle slektskap til dem som er registrert som hans biologiske familie i Norge. Med andre ord vil det være utfordringer knyttet til å innhente DNA-prøver av slektninger i Norge som PST eventuelt kunne ha delt med sine kenyanske kollegaer.

Les også: Kenyansk avis: - Terroren planlagt i Norge

Rett mann

Like fullt er PST trygge på at det er på rett spor i saken:

- Vi hadde ikke sendt etterforskere til Kenya med mindre vi trodde det var god grunn til å anta at det var et viktig spor, og vi hadde ikke uttalt at mistanken er styrket dersom vi ikke hadde godt grunnlag for det, sier informasjonssjef i PST, Martin Bernsen til VG.

PST bekrefter overfor VG at de i tiden før den norske 23-åringen forlot Norge og dro til Somalia for tre år siden, hadde flere bekymringssamtaler med ham.

- Vi tar ikke kontakt med noen for slike bekymringssamtaler med mindre radikaliseringen allerede har gått ganske langt. Det holder ikke at man uttrykker ekstreme religiøse holdninger, det må være et voldelig aspekt, samt en helhetlig vurdering som ligger til grunn, sier Bernsen.

- I dette tilfellet nådde vi ikke fram, vi kunne altså ikke overtale vedkommende til å endre handlingsmønster, sier Bernsen.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks