Hovedinnhold

Bakterier fra Barentshavet kan bli medisin

* Kongeparene fikk forsmak på resultater av svensk-norsk samarbeid

KULDELSKER: Elektronmikroskopbilde av Halomonas sp. som er en kuldelskende bakterie. - Hvis vi kunne bytte alle enzymene som er i vaskepulver med enzymer fra disse kulde-adapterte bakteriene, så kunne vi godt vaske klær ved en mye lavere temperatur enn hva vi gjør i dag og dermed spare energi, sier Nils Peder Willassen. Foto: Adele Williamson
KULDELSKER: Elektronmikroskopbilde av Halomonas sp. som er en kuldelskende bakterie. - Hvis vi kunne bytte alle enzymene som er i vaskepulver med enzymer fra disse kulde-adapterte bakteriene, så kunne vi godt vaske klær ved en mye lavere temperatur enn hva vi gjør i dag og dermed spare energi, sier Nils Peder Willassen. Foto: Adele Williamson
TROMSØ (VG) Enzymer hentet fra bakterier i Barentshavet testes nå som medisiner.

Denne saken handler om:

I går fikk kong Harald, dronning Sonja, kong Carl Gustaf og dronning Silvia en liten pekepinn på hvordan man i et svensk-norsk samarbeid forsker på bakterier fra Barentzhavet, med tanke på et svært matnyttig resultat.

- Kan dette bli nye legemidler?, spurte en engasjert dronning Silvia under orienteringen på Vitensenteret i Tromsø.

Svaret er ja, sier professor ved Universitetet i Tromsø, Nils Peder Willassen.

- Disse molekylene kan bli til en kur mot virus og bakterier. Vi kan også finne enzymer som kan ta knekken på uønskede bakterier, sier Nils Peder Willassen.

BOBLENDE: Kong Harald, dronning Silvia og dronning Sonja ble møtt av bobleblåsende barn, da de ankom Vitensenteret i Tromsø i går. Dronning Sonja startet like etter at dette bildet ble tatt jakten på boblene.FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX
BOBLENDE: Kong Harald, dronning Silvia og dronning Sonja ble møtt av bobleblåsende barn, da de ankom Vitensenteret i Tromsø i går. Dronning Sonja startet like etter at dette bildet ble tatt jakten på boblene.FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX


Svensk-Norsk samarbeid
Det er i et samarbeid det universitetet i Umeå, at ca 1500 bakterier er hentet opp fra havet og hvor de leter etter molekyler, som har potensiale som medisiner.

- Dette blir spennende, sier dronning Sonja.

Det svenske kongeparet som nylig feiret bryllupet til sin datter, prinsessse Madeleine, avsluttet i går den andre dagen av et to-dager langt offisielt besøk i Nord-Norge.

Stort potensiale

Dronning Silvia ville også vite hvor langt de har kommet i prosessen mot at bakteriene skal bli til medisiner. Og blant andre professor Nils Peder Willassen orienterte om hvilke muligheter de nå ser konturene av.

ELSKER KULDE: Denne bakterien, A. salmonicida , trives også best når det er kaldt, og brukes for å hente ut enzymer som virker godt ved lavere temperaturer. Foto: HILDE HANSEN
ELSKER KULDE: Denne bakterien, A. salmonicida , trives også best når det er kaldt, og brukes for å hente ut enzymer som virker godt ved lavere temperaturer. Foto: HILDE HANSEN


- Vi har mange enzymer som har kommet så langt at vi har bedrifter som tester dem ut med tanke på kommersialisering, sier Willassen.

Men professoren er hemmelighetsfull. Han ønsker ikke konkret å avsløre hvilke sykdommer som kan bli kurert i fremtiden av molekyler og enzymer fra Barentshavet.

- Jeg kan ikke si så mye om det, for det skal patenteres. Men vi har funnet veldig mye spennende, og ser et stort potensiale for å utvikle nye legemidler, sier han.

Totalt er cirka 1500 interessante bakterier hentet opp fra havet, som det forskes videre på i det svensk-norske samarbeidet.

Millioner av bakterier

Men dette er bare en brøkdel av mulighetene som ligger der.
- I et gram sediment fra havbunnen er det mellom 1 og 10 millioner bakterier. Og det kan være 20.000 ulike arter. Men med dagens teknologi er det bare 1 prosent av disse vi greier å dyrke, forteller professoren.

ENGASJERT: Kong Carl Gustaf demonstrerte i går tydelig at han er svært engasjert i spørsmål om Arktis og klimaendringene. På Vitensenteret hilste han på professor Nils Peder Willassen som forsker på hvordan vi kan nyttigjøre oss bakterier fra Barentshavet.
ENGASJERT: Kong Carl Gustaf demonstrerte i går tydelig at han er svært engasjert i spørsmål om Arktis og klimaendringene. På Vitensenteret hilste han på professor Nils Peder Willassen som forsker på hvordan vi kan nyttigjøre oss bakterier fra Barentshavet.


Vi har rett og slett ikke kunnskap om hvordan man skal få til å dyrke bakteriene i et laboratorium. Universitetet i Tromsø, tar derfor DNA direkte fra sedimenter, og sekvenserer alle genene.

- Deretter kan vi lete etter enzymer med egenskaper det er interessant å forske videre på, sier Willassen.

Unik evne til overlevelse
For under de ekstreme forholdene i havet, har bakteriene utviklet unike overlevelsesmekanismer.

- De har tilpasset seg verdens mest ekstreme miljøer. De kan for eksempel tåle ekstrem kulde. Disse unike egenskapene gjør dem også interessante innen fiskeri- og matvare- og annen industri, Willassen.

KUNSTENGASJEMENT: Dronning Sonja er kjent for sitt store kunseengasjement. Kong Carl Gustaf så ikke like interessert ut da kongeparene besøkte Nordnorsk Kunstmuseum i går. Men han var svært interessert og engasjert tidligere på dagen, da temaet var klimaendringene og Arktis.
KUNSTENGASJEMENT: Dronning Sonja er kjent for sitt store kunseengasjement. Kong Carl Gustaf så ikke like interessert ut da kongeparene besøkte Nordnorsk Kunstmuseum i går. Men han var svært interessert og engasjert tidligere på dagen, da temaet var klimaendringene og Arktis.


I tilegg til besøket på Vitensenteret sto både Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø artisk-alpine botaniske hage, Norsk Polarmuseet, og biblioteket på agendaen i går.

Det offisielle besøket ble avsluttet med en byvandring i Tromsø sentrum, med et siste strekk med hest og vogn, før kongeparene vinket farvel fra Kongeskipet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks