Hovedinnhold

Professor: Vil at uskyldiges DNA skal være lagret

** Datatilsynet: - Veldig viktig at det ikke lagres

KONTROVERSIELT UTSAGN: Professor i strafferett, Asbjørn Strandbakken, mener det ikke trenger å være galt å oppbevare DNA-profiler og andre personopplysninger til personer som er sjekket ut av kriminalsaker. Foto: Aftenposten/Scanpix/VG
KONTROVERSIELT UTSAGN: Professor i strafferett, Asbjørn Strandbakken, mener det ikke trenger å være galt å oppbevare DNA-profiler og andre personopplysninger til personer som er sjekket ut av kriminalsaker. Foto: Aftenposten/Scanpix/VG
(VG Nett) Asbjørn Strandbakken, tidligere leder av DNA-lovutvalget, mener Rettsmedisinsk institutt har lov til å ha et DNA-register, og åpner for at uskyldiges info skal være lagret.

Denne saken handler om:

Dette er DNA-skandalen

  • VG Nett meldte tirsdag morgen at Rettsmedisinsk institutt (RMI) har et ulovlig DNA-register som inneholder sensitive opplysninger om tusenvis av nordmenn.
  • Også DNA-informasjon til tusenvis av uskyldige nordmenns, som ifølge loven ikke skal lagres, ligger lagret hos instituttet som hører til Universitetet i Oslo.
  • I tillegg har også RMI lagret biologisk materiale fra en del prøver, også det ulovlig. Det kan brukes til å for eksempel sjekke hvilke sykdommer du er disponert for.
  • Datatilsynet avdekket dette under et tilsyn i fjor høst.
  • VG Nett har avslørt at det er Politidirektoratet som har gitt tillatelse til at RMI har et slikt register
  • Kripos, som har det eneste lovlige DNA-registeret i Norge, har flere ganger protestert på at RMI skal ha et slikt arkiv.
  • Både Forskningsminister Tora Aasland, justisdepartementet samt Stortingets kontrollkomite har satt granskning for å finne ut hva som har skjedd.

VG Netts saker om DNA-avsløringen har skapt stor oppmerksomhet både på Stortinget og blant vanlige folk. VG Netts journalist har fått dusinvis med e-poster fra personer som har blitt tatt DNA-prøver av, og som har blitt sjekket ut av saker. De er redde for at de er ulovlig lagret i det ulovlige DNA-register til Rettsmedisinsk institutt.

LES SPØRSMÅL OG SVAR OM DNA

Men Asbjørn Strandbakken, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen, mener at Politidirektoratets godkjennelse av instituttets DNA-register som er koblet opp mot navn, er grei.

- Jeg ser overhodet ingen problem med dette. Det er viktig å dokumentere, og å knytte det opp mot enkeltpersoner, mener Strandbakken.

Han viser også til loven og forarbeidene slik Politidirektoratet gjorde overfor VG Nett tirsdag kveld. Men heller ikke han viser hvor i forarbeidene det står i loven at det er lov å lagre mer enn DNA-profiler.

BAKGRUNN: Tusenvis av nordmenn i ulovlig i DNA-register

Datatilsynet reagerer
Datatilsynet mener at loven er soleklar og at det ikke er anledning til å lagre noe annet enn anonyme DNA-profiler.

- Denne bestemmelsen kan ikke leses slik som professoren gjør, slår tilsynets direktør Bjørn Erik Thon fast.

Loven sier:
«Analyseresultatet og det biologiske materialet tilintetgjøres når formålet med undersøkelsen er oppnådd. Analyseinstitusjonen kan likevel oppbevare profilene utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet.», står det i Straffeprosesslovens §158 2.ledd»

DNA-REGISTERET HOS RMI: Politidirektoratet godkjente registeret

Datatilsynets Thon utdyper:

DIREKTØR I DATATILSYNET: Bjørn Erik Thon er svært overrasket over DNA-avsløringen ved Rettsmedisinsk institutt, og sterkt uenig med professor Strandbakken. Foto: Lise Åserud/Scanpix Foto:
DIREKTØR I DATATILSYNET: Bjørn Erik Thon er svært overrasket over DNA-avsløringen ved Rettsmedisinsk institutt, og sterkt uenig med professor Strandbakken. Foto: Lise Åserud/Scanpix Foto:


- I straffeprosessloven er det slik at man ikke kan bruke noen flere tvangsmidler mot noe annet enn det som står i loven. Man skal ha en helt presis fortolking av denne bestemmelsen, fortsetter han.

Strandbakken ledet DNA-lovutvalget som la fram sin innstilling som førte til DNA-reformen i 2008. Med DNA-reformen ble terskelen for å lagre siktede og dømte nordmenn i kriminalsaker mye lavere.

MYNDIGHETENE: Uten oversikt over DNA-registerlov

- Viktig med etterprøvbarhet

Professoren mener at det såkalte notoritetsprinsippet, som handler om at man kan etterprøve hva man har analysert, er viktig i denne saken.

- Derfor er det viktig at analyseinstitusjonen beholder DNA-profilen og personopplysningene, mener han.

Vil ikke slette noe

Foto: Grafikk: Tom Byermoen
Foto: Grafikk: Tom Byermoen


Strandbakken åpner også for at Rettsmedisinsk institutt skal få lagre DNA-informasjon om dem som er sjekket ut av saker.

- Mener du at også det kan forsvares i loven?

- En bør ta vare på alt som er nødvendig for å dokumentere sin virksomhet.

VG Nett spør nok en gang om han mener det er lovlig å beholde uskyldiges DNA.

- Jeg ville gjort det. Det er viktig å sikre seg etterprøvbarhet, svarer han.

MINISTER: Kastet seg på telefonen etter DNA-avsløring

Bjørn Erik Thon kunne knapt være mer uenig:

- Om en er sjekket ut av saken, hvorfor skal det lagres? Det er et grunnleggende prinsipp at dette slettes ut når man sjekker ut uskyldige av kriminalsaker. Det er veldig viktig at det ikke lagres.

VG Nett har prøvd å få flere andre strafferettseksperter ved universitetene i Bergen og Oslo i tale, men ingen av dem ønsker å gi noen mening i denne saken.

Foto:
Foto:

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks