Hovedinnhold

Køen for DNA-søk i alvorlige krimsaker er borte

** Lettere å havne inn i DNA-registeret

LETER ETTER SPOR: Ventetiden for å analysere DNA-materialet ved Rettsmedisinsk institutt har gått kraftig ned. Foto: Stein J. Bjørge/Aftenposten/Scanpix
LETER ETTER SPOR: Ventetiden for å analysere DNA-materialet ved Rettsmedisinsk institutt har gått kraftig ned. Foto: Stein J. Bjørge/Aftenposten/Scanpix
Politiet kan nå få svar fra en DNA-analyse innen et døgn om saken haster. Fra neste år blir også terskelen for å havne i DNA-registeret lavere.

Fakta om DNA-registeret:

  • DNA-profilene lagres i tre registre: I etterforskningsregisteret registreres den som er siktet eller mistenkt for en staffbar handling, i identitetsregisteret plasseres den som er endelig straffedømt og i sporregisteret legges uidentifisert DNA funnet på åsteder.
  • Alle som har en rettskraftig dom som medfører ubetinget fengsel eller forvaring, skal registreres i identitetsregisteret.
  • Arvematerialet DNA finnes i alle kroppsceller og kan hentes ut fra blod, hår, sæd, hudrester eller annet vev funnet på et åsted eller fra mistenkte.
  • Sommeren 2011 er det DNA-profiler til om lag 26.000 søkbare personer i politiets DNA-register. I tillegg er det 7277 uidentifiserte sporprofiler i registeret.
  • DNA-analysene finansieres sentralt. Tidligere fikk hvert politidistrikt regningen.

Køen av saker er nå borte, både på Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Kripos, opplyser Justisdepartementet.

- Det er ikke lenger noen restanse av gamle saker. Jeg er veldig glad for at er vi er ferd med å nå de målene vi har satt oss, og at vi klarer å overholde de frister som er satt, sier justisminister Knut Storberget (Ap) til NTB.

DATATILSYNET: Tusenvis av nordmenn i ulovlig DNA-register 

På samme tid som køene er blitt borte vil også terskelen for å havne i DNA-registeret senkes.

Fra 1. januar 2012 vil alle som dømmes til frihetsberøvelse, bli registrert i det norske DNA-registeret. Siden DNA-reformen ble innført i 2008, har det av praktiske årsaker vært en grense på to måneders fengsel for registrering, men denne grensen blir fjernet fra årsskiftet, opplyser Liaklev.

Knut Storberget: - DNA-reformen er en revolusjon 

Saksbehandlingen på hverdagskriminalitetssaker er redusert fra 160 dager til rundt 50 dager og vil innen kort tid bli redusert til en måned, lover justisministeren.

BAKGRUNN: Dette er DNA 

Svar på 24 timer

DNA-FORKJEMPERE: Justisminister Knut Storberget (til venstre) og Erik Liaklev som har ledet DNA-prosjektet gjennom Politidirektoratet har vært to av de mest sentrale aktørene i å få gjennomført DNA-reformen i Norge. Foto: Erlend Aas/Scanpix
DNA-FORKJEMPERE: Justisminister Knut Storberget (til venstre) og Erik Liaklev som har ledet DNA-prosjektet gjennom Politidirektoratet har vært to av de mest sentrale aktørene i å få gjennomført DNA-reformen i Norge. Foto: Erlend Aas/Scanpix


Behandlingstiden på alvorlige saker som ikke har en spesiell prioritet, er redusert til rundt 80 dager. Sakene som er prioritert, for eksempel overfallsvoldtekter, behandles for seg, og her kan etterforskerne få svar i løpet av 24 timer.

- Overfallsvoldtekter blir behandlet i en egen prosess. Det finnes eksempler på at slike analyser er blitt gjennomført på cirka ett døgn i nær dialog mellom RMI, Kripos og politiet som etterforsker saken, hevder Storberget.

Forklaringen på at køene nå er borte, er omorganisering og penger. Siden DNA-reformen trådte i kraft i 2008, har myndighetene brukt 100 millioner kroner i året på DNA-registeret.

JUSTISDEPARTEMENTET: Åpner for at at DNA-lagring av uskyldige er lov 

Større og mindre saker

- Dette har vært et satsingsområde for oss. Jeg tror at mye av forklaringen på at oppklaringsprosenten nå er på vei opp, er DNA-registeret, sier Storberget, som peker på at det er et veldig lite antall mennesker som står bak mye kriminalitet.

- Vi ser ofte at spor som hentes inn i mindre alvorlige saker, gjør at større saker blir oppklart, sier Storberget.

SPOREKSPERT I KRIPOS: - DNA er sovepute for politiet 

26.000 profiler

Sommeren 2011 er det DNA-profiler til om lag 26.000 søkbare personer i politiets DNA-register. I tillegg er det 7.277 uidentifiserte sporprofiler i registeret, ifølge politiinspektør Erik Liaklev i Politidirektoratet.

Den siste store saken som ble oppklart ved hjelp av DNA-spor, var Gullborgen-saken. Tre menn ble i juni dømt til fire og fem års fengsel etter millioninnbruddet hos gullsmeden Gullborgen i februar i fjor.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks