Hovedinnhold

Høyre: Finske elever har fortsatt et forsprang

** 12 år siden PISA-sjokket
** Ny skoleundersøkelse i dag

KRITISK: Høyres skoletalskvinne Elisabeth Aspaker mener det haster å få innført femårig utdanning for lærere. Foto: Krister Sørbø/VG
KRITISK: Høyres skoletalskvinne Elisabeth Aspaker mener det haster å få innført femårig utdanning for lærere. Foto: Krister Sørbø/VG
Fulle fly til Finland med politikere og skoleledere til tross: Norsk skole har ikke lært noe av sitt finske forbilde, mener Elisabeth Aspaker (H).

Denne saken handler om:

Tolv år etter at Finlands skoleelever gikk til topps i den første PISA-undersøkelsen over elevers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag, står norsk skole nærmest på stedet hvil, mener Høyres skoletalskvinne Elisabeth Aspaker.

I den første PISA-undersøkelsen i 2000 viste norsk skole seg som en middelmådighet både i matematikk, lesing og naturfag sammenlignet med Finland, som var i toppsjiktet i alle de tre fagene.

I 2003-undersøkelsen var situasjonen enda dystrere for norsk skole, som havnet under OECD-snittet og var dårligst i Norden.

Aspaker er redd de nye komparative elev-målingene som offentliggjøres tirsdag (PIRLS og TIMSS) vil vise samme tendens som før, med noen små endringer.

Hun er spesielt kritisk til at den rødgrønne regjeringen ennå ikke har fått i stand en utdanningsordning som produserer dyktigere faglærere på linje med finnene.

- Dette haster. Vi må gjøre som Finland og styrke faglærerutdanningen. Uansett hvordan norske elever plasserer seg på tirsdagens to undersøkelser har vi en lang vei og gå før vi er i nærheten av Finlands nivå, sier Høyres skoletalsperson til VG.

Femårig lærerutdanning

Et regjeringsskifte med Høyre i førersetet vil bety femårig masterutdanning for lærerstudenter fra høsten 2015, i følge Aspaker.

En sammenligning av finsk og norsk skole, viser at en eventuell ny Høyre-ledet regjering i langt større grad vil bruke finnene som et forbilde enn de rødgrønne.

** Finland har lenge hatt en fem-årig masterutdanning for lærere - med spesielt fokus på faglæreren. Den rødgrønne regjeringen har ikke innført det. Høyre vil innføre dette.

** Finland har opptaksintervju på lærerutdanningen. Det er ikke innført av de rødgrønne. Høyre vil innføre det.

** Finland har egne kompetansekrav for rektorer, for eksempel krav om eksamen i undervisningsforvaltning. De rødgrønnes eneste krav er at rektor skal ha pedagogisk kompetanse og nødvendige lederegenskaper. Høyre vi innføre strengere kompetansekrav - som i Finland.

** Finland har innført en spesialundervisning hvor hver skole har vurderer behovet og har en «special teacher» som jobber tett på elever som behøver ekstra hjelp. I Norge jobber PP-tjenesten adskilt fra skolen og utreder elevene før eventuelt vedtak om spesialundervisning. Høyre vil ha PP-tjenesten nærmere skolen og at den enkelte skole skal kunne ta beslutning om tiltak mot elever.

** Finland har karakterer på barnetrinnet. Den rødgrønne regjeringen sier nei til dette. Høyre vil ha forsøk med karakterer i norsk, matte og engelsk på barnetrinnet.
Høyres Elisabeth Aspaker viser til professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, som flere ganger har fremhevet den store oppmerksomheten som finsk lærerutdanning vier både fagkunnskap i sentrale skolefag og pedagogikk i lærerutdanningen.

- Regjeringen har begitt seg ut på en forferdelig omvei til målet når de har iverksatt fireårig lærerutdanning, sier Aspaker.

- Har vist fremgang

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) minner om at norsk skole har vist en stor fremgang på de siste komparative målingene av elevprestasjoner.

- Høyre må ikke underslå at den siste PISA-undersøkelsen viste en pen fremgang i lesing for norske elever. Vi kan likevel strekke oss lenger, men vi er på rett vei, sier Halvorsen til VG.

Hun legger til:
- I Svs forslag til nytt arbeidsprogram går vi inn for utvide lærerutdanningen til masterutdanning.

Leder Marianne Aasen (Ap) i Stortingets utdanningskomite er i utgangspunktet positiv til en finsk modell med lengre og mer faglig spisset lærerutdanning på masternivå. Men hun minner om at finsk skole og lærerutdanning er mer sentralstyrt og standardisert enn her.

- Derfor vil jeg ikke innføre femårig master i lærerutdanningen før jeg er sikker på at det smaker like mye som det koster, sier Aasen til VG Nett.

Hun er opptatt av at de norske høgskolene som har ansvar for lærerutdanningen prioriterer praksis i utdanningen og større vekt på faglighet - før det blir tale om en femårig master.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks