Hovedinnhold

Støre: Ikke aktuelt å passe på Krekar i Irak

Sp-topp: - Han har ingen rettigheter i Norge

STILLER KRAV: Mullah Krekar vil ikke forlate Norge før han har fått konkrete forsikringer om hjelp fra Norge. Foto: JAN PETTER LYNAU
STILLER KRAV: Mullah Krekar vil ikke forlate Norge før han har fått konkrete forsikringer om hjelp fra Norge. Foto: JAN PETTER LYNAU
(VG Nett) Mullah Krekar krever at Norge skal være oppasser når han vender tilbake til Nord-Irak. Det nekter utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Denne saken handler om:

Tips oss

VET DU NOE? TIPS OSS!

Krekar i Norge

  • 30. november 1991: Mulla Krekar kom til Norge med ektefelle og tre barn som kvoteflyktninger gjennom FN. Krekar, eller Najmuddin Faraj Ahmad, kom til Norge etter å ha rømt fra Irak på 80-tallet.
  • 1993-2000: Krekar oppholder seg dels i Norge, hvor han blant annet arbeider som islamsk predikant, og dels i Irak. Arbeids- og oppholdstillatelsen er i perioden fornyet flere ganger, og i 1998 fikk han også bosetningstillatelse. Mens resten av familien i 2000 fikk innvilget norsk statsborgerskap, ble imidlertid Krekars søknad avslått.
  • August 2002: Krekar skal reise tilbake til Irak, men blir fengslet av politiet i Iran og sendt til Nederland. Der blir han fengslet.
  • Januar 2003: Nederlandske myndigheter sender Krekar tilbake til Norge.
  • Mars 2003: UDI vedtar å utsette utvisningen av Krekar som følge av situasjonen i Irak.
  • 2. januar 2004: Krekar pågripes av politiet i Norge, siktet for medvirkning til to tilfeller av drapsforsøk i Irak. Siktelsen henlegges etter bevisets stilling. Krekar løslates etter seks uker i varetekt.
  • 12. mai 2005: Utlendingsnemnda avviser Krekars utvisningsklage.
  • 8. desember 2006: Mullah Krekar står for første gang på FNs terrorliste
  • 8 november 2007: Høyesterett avviser at utvisningsvedtaket er ugyldig. Landets høyeste domstol behandler ikke de påståtte bruddene på utlendingsloven, kun spørsmålet om Krekar utgjør en fare for rikets sikkerhet.
  • 20. juli 2009: Norge og Irak er enige om å kladde en utleveringsavtale for Krekar.
  • 25. januar: 2010: Krekar unnslipper attentatforsøk. Svigersønnen blir lettere skadet. Krekar får politibeskyttelse og lever på hemmelig adresse.
  • 14. januar 2011: 21-åring fra Nord-Irak pågripes i Göteborg, mistenkt for attentatforsøket i januar i 2010.

I ni lange år har Mullah Krekar skapt trøbbel for norske myndigheter, som vil, men ikke kan, returnere ham hjem til Nord-Irak. Onsdag kveld kom det et glimt av håp om at den omstridte og svært upopulære mullahen nå endelig vil sette seg på flyet og forlate landet.

Før den tid skjer, vil Krekar ha oppfylt en rekke krav fra norske myndigheter. Han vil blant annet ha hjelp fra Norge til å få fjernet navnet sitt fra FNs terrorlister og at norske myndigheter skal passe på at han ikke mishandles, tortureres eller henrettes etter at han har reist hjem.

Men verken eksperter eller kilder i Regjeringsapparatet levner mye håp om at Krekars krav for å forlate landet skal bli mulig å oppnå. Det gjør heller ikke utenriksministeren.

- Det ville være umulig om vi skulle følge med på hva som skjer med alle som reiser fra Norge. Krekar er irakisk statsborger. Vi har heller ikke noe grunnlag for å kreve innsyn i hans situasjon i sitt hjemland, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en e-post til VG Nett.

Les også: Her er Krekars kravsliste

Vanskelig

Når det gjelder å få strøket Krekars navn fra FNs terrorliste, åpner utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å bistå Krekar med å formidle ny informasjon til FN. Men å få fjernet hans navn kan bli et diplomatisk mareritt. Det forespeiler direktør ved PRIO, Kristian Berg Harpviken:

- Hvis det dreier seg om de generelle terrorlistene til FN, vil det sitte langt inne. Da har i realiteten sikkerhetsrådets medlemmer veto. Det er ikke gitt at bare fordi Norge skulle finne det formålstjenlig å fjerne ham, så vil alle bøye seg for det.

Harpviken viser til at blant annet den tidligere norske spesialutsendingen Kai Eide og Afghanistans president Hamid Karzai måtte legge svært hardt press på vestlige land for å fjerne Taliban-topper fra FNs terrorlister, for å muliggjøre forhandlinger. Motstanden, særlig fra USA, var stor.

Ekspert: Ingen endring i Irak

Sjelden

Det er svært sjelden at noen fjernes fra listene. Faktisk er det så vanskelig at selv de døde ofte ikke slipper unna.
Det står nemlig en rekke navn på døde personer på listene.
Det avdekket Foreign Policy i fjor.

25 døde personer sto da på listen.

Medlemskap i det lite attraktive selskapet innebærer at man ikke lovlig kan reise mellom land og man vil også få bankkontoer og andre midler fryst.

Siv Jensen: - God tur!

Sier nei

Også flere andre rød-grønne politikere rykker nå ut og tar avstand fra Krekars krav.

SIER NEI: Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke personlig eller på vegne av norske myndigheter å ta ansvaret for Krekars sikkerhet i Irak. Foto: Scanpix
SIER NEI: Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke personlig eller på vegne av norske myndigheter å ta ansvaret for Krekars sikkerhet i Irak. Foto: Scanpix

- Folk som har fått avslag på sine asylsøknader og har fått et vedtak om at de skal reise ut av landet, plikter å følge det vedtaket. Betraktet alvoret i saken tror jeg ikke Krekar er i den posisjon at han skal stille krav, sier stortingsrepresentant Arild Stokkan Grande (Ap) til VG Nett.

Uaktuelt

Ola Borten Moe, stortingsrepresentant og nestlederkandidat for Senterpartiet, mener alle krav fra Krekar og Meling er «uaktuelle».

- Norge har vært entydige på at mullah Krekar er en fare for rikets sikkerhet. Og om Norge skulle prøve å hjelpe Krekar med å fjerne ham fra FNs terrorliste, må det være fordi vi reelt sett mener at Krekar er urettferdig behandlet, ikke som en forhandlingsgreie for å få ham ut.

Han avviser også kravene om at Norge skal finne ut av hvilke anklager Krekar vil møte i Irak, samt at Norge skal følge saken hans opp om han reiser frivillig ut av landet.

- Vi har ingen forpliktelser overfor mullah Krekar, og han har ingen rettigheter i det norske samfunnet. Hva Krekar har gjort i Kurdistan, er en sak mellom han og kurdisk eller irakiske myndigheter, sier Borten Moe

På gløtt

Støre setter imidlertid døren på gløtt for at norske myndigheter kan hjelpe advokat Meling å finne ut om Krekar risikerer å bli stilt for retten hvis han reiser hjem.

Det er kjent at irakiskse myndigheter planlegger å stille den tidligere lederen av terrorgruppen Ansar al-Islam for retten når han setter føttene på irakisk jord.

- Dersom advokat Meling ønsker å komme i direkte kontakt med irakiske påtalemyndigheter for å bringe klarhet i hva anklagene går ut på, kan selvsagt utenrikstjenesten bistå med å formidle slik kontakt, sier Støre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks