Hovedinnhold

- Misvisende om datalagringseffekt

STILLER SPØRSMÅL: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa stiller spørsmål ved påstanden om at datalagringsdirektivet vil føre til oppklaring av flere forbrytelser. Foto: Scanpix
STILLER SPØRSMÅL: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa stiller spørsmål ved påstanden om at datalagringsdirektivet vil føre til oppklaring av flere forbrytelser. Foto: Scanpix
En tysk undersøkelse som viser at datalagring ikke fører til økt oppklaring av alvorlige forbrytelser, er misvisende, mener Justisdepartementet.

Tips oss

Fakta om datalagringsdirektivet

** Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.

** Har en EU-hjemmel som gjør det EØS-relevant, noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har som EØS-land reservasjonsrett, men denne har aldri vært brukt.

** Direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har regjeringspartiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria Moria-II. Ap trenger dermed Høyres støtte i Stortinget.

** Motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet.

** Direktivet krever at trafikkdata, altså når kontakt ble gjort og med hvem, skal lagres mellom seks og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres.

** Motstanderne kaller det kollektiv overvåking og hevder at svekkelsen av personvernet er mye større enn gevinsten for politiet. Politiet og påtalemyndigheten sier lagring er et nødvendig redskap.

** I regjeringen har SV og Sp tatt dissens. Ap trenger Høyres støtte for å få direktivet vedtatt i Stortinget.

** Mandag og onsdag denne uken gjennomfører Stortinget høring om direktivet. Endelig innstilling skal avgis 30. mars. 5. april skal Stortinget behandle saken.

Kilde: NTB

Den tyske undersøkelsen, som er gjengitt i Aftenposten søndag, er utført av organisasjonen AK Vorrat, motstykket til norske Stopp datalagringsdirektivet. AK Vorrat mener lovbrytere finner nye metoder for å unngå å legge igjen elektroniske spor.

Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) i Justisdepartementet sier til NTB at han mener den tyske undersøkelsen er misvisende og basert på metoder som gjør at den ikke kan sammenlignes med norske undersøkelser.

- Vi mener å ha god dokumentasjon på det motsatte av hva som hevdes fra AK Vorrat. Norske undersøkelser viser at datalagring virker positivt på oppklaringsprosenten, sier han.

Vet du noe om denne saken? Tips oss!

Oppklaring falt

Tyskland innførte i 2008 et påbud om å lagre datatrafikk fra telefoner. Året etter ble påbudet utvidet til også å gjelde trafikkdata fra internett.

Oppklaringsprosenten for alvorlige forbrytelser falt imidlertid fra 77,6 til 76,3 prosent, mens oppklaringsandelen av internettrelaterte forbrytelser falt fra 79,8 prosent i 2008 til 75,7, prosent året etter, ifølge AK Vorrat-undersøkelsen.

Organisasjonen arbeider mot datalagring og overvåking, og bygger sine tall på offisiell tysk krimstatistikk, ifølge Aftenposten.

Tysklands forfatningsdomstol slo i mars 2010 fast at loven som innførte direktivet i tysk rett, var i strid med grunnloven. Selve direktivet ble ikke kjent grunnlovsstridig. Tysk politi får i dag tilgang til trafikkdata som oppbevares av tilbyderne for faktureringsformål, slik det var før direktivet ble innført. Slik er det også i Norge i dag.

- Tankevekkende

Ifølge statssekretær Terje Moland Pedersen har norske Kripos så sent som 2. februar i år vært i kontakt med sitt tyske motstykke Bundeskriminalamt, som hevder at undersøkelsen er «meget misvisende» og opererer med tallstørrelser som ikke er sammenlignbare.

Regjeringspartnerne Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er likevel ikke på linje med Arbeiderpartiet. De går imot lovforslaget om å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge.

- Det er tankevekkende statistikk, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til Aftenposten om den tyske undersøkelsen.

- Hovedargumentet til dem som vil innføre datalagringsdirektivet, er at politiet vil kunne oppklare flere saker. Men den påstanden er aldri bevist, sier Kleppa.
Også opposisjonspartiet Venstre har lenge vært motstander av direktivet:

- Dette beviser nok en gang at massiv overvåking ikke fjerner kriminalitet fra samfunnet. Det er klart at det står på Høyre om vi skal ha en politikk som går enda lenger i retning av et overvåkingssamfunn, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

- Undersøkelsen underbygger argumentene om at direktivet alt er utdatert og at kriminelle alltid vil finne nye veier rundt lovgiving, sier Skei Grande.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks