Hovedinnhold

Jens justerer ned antall ledige med 30.000

GODT NYTT: Statsminister Jens Stoltenberg justerer ned anslaget over arbeidsledigheten i Norge. Foto: Kyrre Lien / Scanpix
GODT NYTT: Statsminister Jens Stoltenberg justerer ned anslaget over arbeidsledigheten i Norge. Foto: Kyrre Lien / Scanpix
Anslagene for arbeidsledigheten i 2010 blir i revidert nasjonalbudsjett justert ned med 30.000 ledige, opplyser statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

SPESIAL:Se bilder fra 1. mai-markeringen verden over

Under et surt og hustrig 1. mai-arrangement på torget i Lillehammer understreket statsministeren at det ikke er noen selvfølge at Norge skal være en øy i det opprørte havet av ledighet og statsgjeld som herjer rett utenfor landets grenser.

- Den internasjonale finanskrisen har endret karakter og blitt til en gjeldskrise. Ledigheten selv i våre naboland er svært høyt og i EU som helhet er rundt 10 prosent. Verdier og ideer vi markerer 1. mai, ble alvorlig truet i 2008/20008, men regjeringen satte inn massive tiltak for industrien, for bankene og for verftene. Nå høster vi fruktene av riktig dosering til rett tid, sa statsministeren.

Lavest i Europa

Anslagene for arbeidsledigheten i 2010 blir i revidert nasjonalbudsjett justert ned med 30.000 ledige, en nedgang på over et helt prosentpoeng. Norge har dermed den laveste ledigheten i Europa, og den posisjonen vil Stoltenberg beholde gjennom hele krisen og ut på den andre siden.

- Vi ser positive tendenser både i bygg og anlegg og privat tjenesteyting. Dessuten bygger vi ut helsevesenet, slik at flere får jobb i det offentlige, sa Stoltenberg i et møte med pressen etter talen.

Statsministeren var spesielt fornøyd med at han kunne avsløre tallene under en 1. mai-frokost med tidligere statsminister Odvar Nordli på Stange. Nordli var statsminister da oljekrisen rammet verdensøkonomien på 1970-tallet, og kan ifølge Stoltenberg en del om sysselsettingstiltak og riktig medisinering i slike ulvetider.

- Dagens situasjon ligner på mange måter den som Nordli sto overfor i sin tid som statsminister. Odvar Nordli følger fortatt ivrig med i politikken, og det første han gjorde da vi kom, var å gratulere med delelinjeavtalen, sier Stoltenberg.

Et moderne budskap

Stoltenberg gikk sterkt i rette med dem som mener at 1. mai er gått ut på dato og ikke lenger har noen betydning i et moderne velferdssamfunn.

- Det er 120 år siden denne dagen ble feiret for første gang. Over hele verden har dagen utviklet seg til en mektig manifestasjon av kampen for verdier som fellesskap og solidaritet. Det er ikke selvsagt at alle nyter godt av de rettighetene vi tar for gitt i vårt land. Det er bare å se til USA og kampen for helsereform for å få bekreftet at helse ikke er en selvfølge, noe alle skal ha uavhengig av lommebok, sa statsministeren.

Han mente at Arbeiderpartiets hovedparole og regjeringens fremste målsetting om «samarbeid for arbeid» alltid vil være et mål å slåss for og at kampen aldri blir vunnet en gang for alle.

- Jo flere vi får i jobb, desto lettere blir det å løse andre samfunnsoppgaver som likstilling, integrering og sosial rettferdighet, sa Stoltenberg.

- Hva er prosjektet?

Han fortalte de noen hundre frammøtte at han ofte får spørsmålet om hva regjeringen nå skal gjøre, nå som den er gjenvalgt.

- Folk spør meg ofte om hva det politiske prosjektet er. Det kan jeg oppsummere i tre punkter, og det er ikke småtterier vi snakker om. Arbeid er regjeringens fremste sak, deretter skal vi forbedre, fornye og forsterke verdens beste velferdssamfunn. Og som tredje hovedsak skal vi ha som ambisjon å være ledende i det internasjonale arbeidet med å redusere klimautslippene, sa statsministeren.

Innfører verneombud i nye bransjer

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) markerer 1. mai med å innføre regionale verneombud i to nye bransjer. Noe av hensikten er å motvirke sosial dumping.

- Med regionale verneombud i renholdsbransjen og i hotell- og restaurantbransjen angriper vi bransjer hvor det avdekkes useriøse forhold. Her er organisasjonsgraden lav, det er mye innleid arbeidskraft og få lokale verneombud, sier Bjurstrøm til NTB.

Som følge av faren for arbeidsulykker og helseskader ble det alt i 1981 opprettet regionale verneombud innen bygg- og anleggsbransjen. Fra og med 1. januar 2011 skal 15 nye verneombud være på plass, elleve innen hotell og restaurant og fire i renholdsbransjen.

Hovedoppgavene blir å drive vernearbeid på arbeidsplasser som ikke har etablert egen vernetjeneste samt å bidra til at en slik tjeneste opprettes.

Glede i LO

- Dette er et stort framskritt i kampen mot useriøse arbeidsgivere, sier LO-leder Roar Flåthen.

- Også arbeidsgiverne burde se nytten av dette. De som driver seriøst taper i konkurransen mot de useriøse når lønns- og arbeidstidsbestemmelsene ikke er like, sier han.

Ifølge Flåthen er det en sammenheng mellom sosial dumping og lav pris på anbudene på for eksempel renholdstjenester i offentlig sektor.

- Når renhold eller andre tjenester settes ut til andre, er det jo for å spare penger. Også offentlige virksomheter bør spørre seg hvorfor prisen er så lav. Som oftest er det fordi de ansatte ikke får en anstendig lønn, sier LO-lederen.

Det er arbeidsgiverne selv som, gjennom en avgift til staten, betaler for de regionale verneombudene, men de er oppnevnt og ansatt av fagbevegelsen.

- Vi vil konsentrere ressursene i områdene der problemene er størst. Dette gjelder i første rekke de store byene, sier Flåthen.

HMS-pådrivere

De regionale verneombudene skal påse at arbeidsmiljøloven følges når det kommer til helse, miljø og sikkerhet. Men også arbeidstid og andre forhold som reguleres av arbeidsmiljøloven, vil ombudene kunne gå nærmere inn på.

- Det er jo håp om at verneombudene på sikt vil øke organisasjonsgraden i disse bransjene også, sier Flåthen.

I statsbudsjettet for i år er det satt av 6 millioner kroner til utvidelsen av verneombud-ordningen, men pengene gis i form av et tilskudd som skal betales tilbake i løpet av 2015.

I dag finnes det om lag 27 regionale verneombud i bygg- og anleggsbransjen, og rundt 48.000 bedrifter er omfattet av ordningen. Til sammen betalte bedriftene inn ca. 31 millioner kroner i avgift i 2008.

Ifølge Arbeidsdepartementet vil avgiftsinntektene i forbindelse med de nye ombudene utgjøre ca. 2,5 millioner kroner for renholdsbransjen og 8,9 millioner for hotell- og restaurantbransjen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks