Hovedinnhold

Rapport: Innvandring fører til økte sosiale forskjeller

HØYERE ARBEIDSLEDIGHET: Ikke-vestlige innvandrere har høyere arbeidsledighet, som fører til økte økonomiske forskjeller, som igjen kan true oppslutningen om den nordiske samfunnsmodellen. Foto: Robert S. Eik/VG
HØYERE ARBEIDSLEDIGHET: Ikke-vestlige innvandrere har høyere arbeidsledighet, som fører til økte økonomiske forskjeller, som igjen kan true oppslutningen om den nordiske samfunnsmodellen. Foto: Robert S. Eik/VG
Ulike integreringstiltak har slått likt ut i de nordiske landene. Resultatet er økte sosiale forskjeller.

Denne saken handler om:

Det kommer fram i en rapport fra Fafo som ble lagt fram tirsdag.

- Vår hovedkonklusjon er at etnisk mangfold grunnet innvandring ikke utgjør en trussel mot den nordiske modellen. Men etnisk mangfold fører til økte økonomiske forskjeller, forklarer forskningssjef Anne Britt Djuve til VG.

- Samtidig kan økte økonomiske forskjeller utgjøre en trussel mot den politiske oppslutningen om den sjenerøse og universelle velferdsstaten, som kjennetegner den nordiske modellen, utdyper hun.

Bakgrunn: En av fire arbeidsledige er innvandrere

Sammenligner Norden

Rapporten sammenligner innvandring og integrering i de nordiske landene. Det er store forskjeller i antallet innvandrere og hvor stor del av befolkningen de utgjør: Finland ligger i bunn med bare fem prosent, mens Danmark har åtte prosent, Island ni, Norge tolv og Sverige femten prosent innvandrere.

Les hele rapporten fra Fafo her (pdf) 

- Finland skiller seg ut ved at de ikke fikk noen særlig innvandring før på nittitallet, og selv hadde betydelig arbeidsutvandring til Sverige i flere tiår før det. Island har nesten utelukkende arbeidsinnvandring.

FORSKNINGSSJEF: Anne Britt Djuve ved Fafo Foto: NTB/Scanpix
FORSKNINGSSJEF: Anne Britt Djuve ved Fafo Foto: NTB/Scanpix

- Det er enklest å sammenligne de skandinaviske landene. Danmark, Sverige og Norge har hatt høyere antall flyktninger og høyere antall familiegjenforeninger til arbeidsinnvandrere som kom på 70- og 80-tallet enn de to øvrige landene, sier Djuve.

Høyere ledighet

Situasjonen for innvandrergruppene er ganske lik i Skandinavia:

Arbeidsinnvandrere har arbeidsdeltagelse som er på linje med majoritetsbefolkningen, mens etablerte innvandrergrupper og nyankomne flyktninger har lavere. Ikke-vestlige innvandrere har lavest sysselsetning, særlig kvinner med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.

- De skandinaviske landene har alle brukt «arbeidslinjen» som hovedelement i integreringspolitikken. Danmark har hatt den strengeste, sanksjonsstyrte tilnærmingen, mens Sverige den mildeste, insentivstyrte. Norge befinner seg midt imellom, forklarer Djuve.

- Men til tross for ulik tilnærming, så er mønsteret for integrering på arbeidsmarkedet er temmelig likt, utdyper hun.

Norge skiller seg også ut ved at arbeidsinnvandringen er mye høyere. Av antallet arbeidsinnvandrere til Norden i 2011, kom over femti posent til Norge. Årsaken er den høye sysselsettingen og sterke økonomien, står det i rapporten.

- Den store driveren for arbeidsinnvandring til Norge har vært, og er, at det er lettere å få jobb her, sier Djuve.

Konkurrerer

Men rapporten peker også på at høy arbeidsinnvandring kan bety lavere sysselsetting blant etablerte innvandrergrupper, ettersom arbeidsinnvandrere ofte utkonkurrerer disse gruppene.

- Dette er ikke så lett å tallfeste, men det er tilbakemeldinger vi får fra både NAV og flyktningkontorene. Mange arbeidsinnvandrere konkurrerer på et annet lønnsnivå enn de etablerte innvandrergruppene. Arbeidsinnvandring fortrenger også andre grupper, som unge norske arbeidssøkere.

Rapporten peker også på at organisasjonsgrad og tariffavtalesetting er lavest i Norge. Både det faktumet, og siden arbeidsinnvandringen til Norge er høyest, er det grunn til å tro at sosial dumping kan være størst i Norge, men det kan ikke slås fast.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks