Hovedinnhold

75 år siden: Dagen flest nordmenn ble drept under krigen

346 jøder fra Norge ble drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz 1. desember 1942. Dette er antagelig dagen som kostet flest norske menneskeliv under hele krigen.

Denne saken handler om:

Forrige helg markerte Norge at det var 75 år siden den første store deportasjonen av jøder under annen verdenskrig.

1. desember 1942 var datoen da fangetransporten ankom utryddelsesleiren Auschwitz.

Klokken var 21 da toget stanset. Ute av toget ble arbeidsføre menn samlet i én kø. Alle andre ble samlet i en annen kø, og drept i gasskammer samme kveld.

 – De fleste mellom rundt 15 og 50 ble ansett som arbeidsføre, mens kvinner, barn, eldre og de som vaktene ikke mente så arbeidsføre ut, ble sendt rett i gasskammeret, sier Vibeke Kieding Banik, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Historiker Kristian Ottosen, som selv satt i konsentrasjonsleir i Tyskland, var den første som gikk systematisk til verks og satte opp en liste over norske jøder som ble drept i Auschwitz. Ifølge Ottosen ble 346 jøder sendt rett i gasskammeret 1. desember 1942. Historiker Bjarte Bruland har senere korrigert denne listen noe, men det sannsynlige antallet blir omtrent det samme.

I VGs store oversikt over norske ofre for annen verdenskrig er 358 personer oppført med dødsdato 1. desember 1942 og åsted Auschwitz, men for flere av dem er datoen usikker.

Her er alle de 358 (klikk på bildet for å lese en kort biografi):

– Ikke så vanlig

Historiker Bjarte Bruland, som har skrevet boken «Holocaust i Norge», kommenterer at det i norsk offentlighet ikke har vært så vanlig å tenke på 1. desember 1942 som den dagen flest nordmenn døde.

– Og det illustrerer kanskje at holocaust ikke har vært en del av den vanlige norske krigshistorien, sier Bruland.

Den neste store transporten av jøder fra Norge til Auschwitz finner sted tre måneder senere. 154 fanger fra Norge blir drept 3. mars 1943, da fangene ankommer utryddelsesleiren.

230 familier utslettet

Da de deporterte ankom Auschwitz, visste de trolig lite om hva som ventet dem.

– De visste nok ikke så veldig mye. Vi vet at noen av vaktene fortalte at det de kom til, var elendighet. Men kunnskapen om dødsleirene var ikke til stede i befolkningen på dette tidspunktet. Det gikk rykter, men det var vanskelig å vite hva som var sant og hva som var propaganda, sier Vibeke Kieding Banik.

Det var imidlertid kjent at jødene hadde en spesiell plass i den nazistiske ideologien.

– Men de visste ikke at det fantes en plan om å utrydde alle jøder i Europa. De var norske statsborgere, og opplevde å bli arrestert og deportert uten lov og dom.

For dem som overlevde 1. desember, ventet tungt fysisk arbeid.

– Meningen var hele tiden at de skulle dø, men før det kunne de bidra med tilnærmet gratis arbeidskraft. Innen mars 1943 hadde de aller fleste gått under. Ble de ikke drept av det fysiske arbeidet, frøs eller sultet de i hjel, de døde av infeksjoner eller mishandling, eller ble vilkårlig henrettet. 

230 jødiske familier ble totalt utslettet. Totalt utgjorde jødene over halvparten av alle nordmenn som ble drept i tyske leirer under krigen.

Her kan du lese VGs store minnespesial med informasjon om alle de 11.894 norske ofrene for annen verdenskrig.

<p/> <p>ANKOMSTEN: Arbeidsføre menn i den ene køen, resten i den andre. Dette bildet viser jøder fra Ungarn senere i krigen. Da de norske jødene ankom, var det mørkt. Foto: UKJENT, YAD VASHEM</p>

ANKOMSTEN: Arbeidsføre menn i den ene køen, resten i den andre. Dette bildet viser jøder fra Ungarn senere i krigen. Da de norske jødene ankom, var det mørkt. Foto: UKJENT, YAD VASHEM


Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks