Hovedinnhold

Mister 155.000 fordi han ikke er ansatt i Staten

**850 erstatningssaker etter 22. juli
**Staten har utbetalt 152 mill. i oppreisning
**Det totale erstatningsoppgjøret blir gigantisk

AVSPIST: Tobarnsfar Bekir Güvenc befant seg i krysset mellom Grubbegata og Høyesteretts plass da bomben smalt. Han fikk sjokk - og kuttskader. Men nå har Staten gitt ham redusert «tort og svie»-erstatning, fordi han ikke er ansatt i statsforvaltningen.
AVSPIST: Tobarnsfar Bekir Güvenc befant seg i krysset mellom Grubbegata og Høyesteretts plass da bomben smalt. Han fikk sjokk - og kuttskader. Men nå har Staten gitt ham redusert «tort og svie»-erstatning, fordi han ikke er ansatt i statsforvaltningen.
22. juli-offeret Bekir Güvenc (32) får 155.000 kroner mindre i erstatning, fordi han «bare gikk forbi» da det smalt - og ikke er ansatt i Regjeringskvartalet.

Pilotsakene

  • Pilotsakene er 14 erstatningssaker etter 22. juli-terroren, som Kontoret for voldsoffererstatning i samråd med tre bistandsadvokater plukket ut som prinsipielt viktige. De danner utgangspunktet for utmåling av oppreisning til det store antallet ofre etter terrorhandlingene.
  • Advokatene Christian Lundin, Nadia Hall og Inger Johanne Reistad Hansen plukket ut de 14 pilotsakene. Formålet var at nemndsvedtakene i de enkelte sakene skulle være førende for sakene i 22.juli-komplekset, da i hovedsak ift. til oppreisningsspørsmålet.
  • De tre advokatene oppsummerte: «Vi mener det er naturlig å se hen til trykkbølgen, og at de som var innenfor har krav på oppreisning.»

Tobarnsfaren var på vei til jobb da han gikk forbi bombebilen .

- Jeg la merke til at bilen var feilparkert, men tenkte ikke noe mer over det, sier Bekir Güvenc fra Oslo.

Mannen blir tydelig oppskaket av å rippe opp i minnene. Han har mye oppbygget sinne mot gjerningsmannen:

Bekir gikk nedover Grubbegata og passerte Høyesterett da hele bakken ristet . Trykkbølgen sendte et regn av glassplinter inn i hodet og kroppen hans, og slo ham i bakken. 32-åringen lå i en pøl av blod på fortauet mens det fløy PC-er og kontormøbler gjennom skyen av gult svevestøv.

Bekirs sak er én av 850 erstatningssaker i det gigantiske sakskomplekset etter 22. juli. Staten har utbetalt 152 mill. i oppreisning så langt - men sluttoppgjøret blir mye høyere.

Får én fjerdedel av hva statsansatte får

Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) fastslår i sitt vedtak at Bekir har krav på oppreisingserstatning. 32-åringen fikk sjokkskader og kuttskader i hode, rygg og lår.

Det har vært ført pilotsaker  for Erstatningsnemnda for voldsofre for å finne frem til erstatningsnivået for oppreisningen. Deretter er det satt opp konkrete satser til for oppreisning til terrorofrene. Advokat Christian Lundin var leder for pilotgruppen - og reagerer på hvordan KFV nå skiller mellom statsansatte og tilfeldige ofre.

SLIK ER SATSENE: Statens sivilrettsforvaltning har satt opp følgende satser for oppreisning til 22. juli-ofrene.
SLIK ER SATSENE: Statens sivilrettsforvaltning har satt opp følgende satser for oppreisning til 22. juli-ofrene.

**Ifølge tabellen med standardiserte satser skal Bekir har 200.000 kroner i oppreisning da han er i gruppen «lettere skadet». Men KFV gir ham bare 45.000 kroner - fordi han ikke er ansatt i Staten.

**Denne uken fikk en person, som ble lettere skadet på jobb i Regjeringskvartalet, 200.000 kroner i oppreisning.
VG er kjent med tabellen fra Statens sivilrettsforvaltning, som er unntatt offentlighet: Det er satt opp konkrete beløp ut fra skadeomfang på Utøya og i Regjeringskvartalet.

- PRINSIPPSAK: - Hele formålet med Pilotsak-prosjektet var å opprette normer i forhold til hva ulike fornærmede skal ha. Det går spesifikt på skadeomfang, ikke på ansettelsesforhold, sier advokat Klaus Munkeby.
- PRINSIPPSAK: - Hele formålet med Pilotsak-prosjektet var å opprette normer i forhold til hva ulike fornærmede skal ha. Det går spesifikt på skadeomfang, ikke på ansettelsesforhold, sier advokat Klaus Munkeby.

- I føringene fra Erstatningsnemnda er det ikke gjort forskjell på ansatte eller ikke-ansatte. Nå bryter Kontoret for voldsoffererstatning med føringene. Breiviks forsøk på å rasere Høyblokka må ses som en symbolhandling. Når bygget ligger der det ligger i et beferdet område av Oslo sentrum, må han ha beregnet at andre folk enn de ansatte i statsforvaltningen blir skadet og drept. De skal ikke ha ulikt rettsvern, sier Klaus Munkeby ved advokatfirmaet Codex, som er bistandsadvokat for Bekir Güvenc.

I klagen til KFV av. 28. februar skriver advokat Munkeby:

«(...) Som det fremgår av dommen fra Oslo tingrett ønsket gjerningsmannen å drepe så mange som overhodet mulig ved å plassere en bombe i Regjeringskvartalet. Gjerningsmannen var inneforstått med at bomben, på grunn av dens størrelse og plassering, også ville drepe og skade personer som ikke var ansatte i den sentrale statsforvaltningen.»

Mener KFV har misforstått

Hans kollega, advokat Espen Rekkedal som selv har jobbet i Justisdepartementet med voldsoffererstatning, mener at KFV har misforstått pilotsakene og oversett grunnleggende sider ved oppreisingserstatningen.

STUSSER: Bistandsadvokatene Espen Rekkdal og Klaus Munkeby mener at KFV gir ulikts rettsvern til statsansatte og tilfeldige bombeofre.
STUSSER: Bistandsadvokatene Espen Rekkdal og Klaus Munkeby mener at KFV gir ulikts rettsvern til statsansatte og tilfeldige bombeofre.

- De som var innenfor skaderadiusen av bomben da det smalt har krav på oppreisingserstatning. Breivik plasserte bomben for å ta liv, skade og skape ødeleggelse. Han var vel klar over at det kunne være tilfeldig forbipasserende. For de som ble skadet er det avgjørende for oppreisingsbeløpet hvilken skade de ble påført - ikke om de var ansatt eller ei.

- Gjelder ikke for tilfeldige ofre

KLAGEMULIGHET: Dersom en er uenig i denne vurderingen, kan en klage på Kontorets vedtak til Erstatningsnemnda for voldsofre, sier informasjonsansvarlig Ivar André Holm.
KLAGEMULIGHET: Dersom en er uenig i denne vurderingen, kan en klage på Kontorets vedtak til Erstatningsnemnda for voldsofre, sier informasjonsansvarlig Ivar André Holm.

Kontoret for Voldsoffererstatning legger til grunn at tabellsatsene for oppreisning er satt til ansatte i Regjeringskvartalet, som de mener ble utsatt for direkte drapsforsøk. Slik Kontoret ser det, gjelder satsene ikke for tilfeldige ofre for bombeangrepet.

Så langt har KFV fattet vedtak i 635 relatert til 22. juli. Staten har nå utbetalt 152 millioner kroner, primært i oppreisning hittil. Etter hvert vil annen type omfattende erstatning komme i tillegg, for eksempel for tap av inntekt og utgifter. Det totale erstatningsoppgjøret blir gigantisk.

- De pilotsakene som vurderer oppreisning til personer som ble skadet i Regjeringskvartalet, gjelder personer som skadevolder hadde til hensikt å

ramme. KFV vurderer at de aktuelle pilotsakene ikke kan danne grunnlag for normering av oppreisning for skadede personer som ble tilfeldige ofre, sier informasjonsansvarlig Ivar André Holm.

- Jeg tok det kjempepersonlig

Nå jobber Bekir Güvenc som hovmester på Stabekk. I lengre tid etter terrorangrepet orket han ikke å være i Oslo sentrum.

- De første ukene tenkte jeg bare på saken. Jeg følte meg veldig redd og deprimert. Etter hvert begynte jeg å ta saken personlig. Så kom hevntankene, sier 32-åringen.

Han har valgt å stå i full jobb for å kunne forsørge barna selv om han har slitt psykisk etter traumet - og har behøvd tett oppfølgning fra distriktspsykiatrien.

STÅR PÅ: Bekir Güvenc har valgt å stå i full jobb for å kunne forsørge barna selv om han har slitt psykisk etter traumet.
STÅR PÅ: Bekir Güvenc har valgt å stå i full jobb for å kunne forsørge barna selv om han har slitt psykisk etter traumet.

- Angrepet rammet mange, og jeg tok det kjempepersonlig. Jeg gikk fra å være en rolig og veldig fredelig person, til å bli mer aggressiv og oppfarende hvis det skjer noe stressende. En gang fikk jeg hjertebank og begynte å skjelve i hele kroppen, bare for et vindu smalt igjen. Jeg drømmer mye om angrepet og Breivik, det kverner i tankene, sier Güvenc.

Det fremgår i medisinske notater at han har hatt store søvnproblemer, angst, mareritt, sosial tilbaketrekning, isolering og problemer med sinne etter bombeangrepet. Symptomene ble av helsepersonell sett som forenelige med posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

**Pilotsak 13 dreier seg om en ansatt som var i et bomberom i Høyblokka da bomben gikk av. Vedkommende hørte smellet, men ble ikke utsatt for trykkbølgen. Personen hadde symptomer på PTSD og ble tilkjent 200.000 kroner i oppreisning.

**Også i pilotsak 12 ble person påført lettere skader på jobb i Høyblokken. Vedkommende fikk 200.000 kroner i oppreisning.

Likebehandling

Advokat Klaus Munkeby påpeker at formålet med pilotsaksprosjektet var å sørge for likebehandling og forenkle prosessen i en sak med svært mange ofre og pårørende, med ulik grad av skader og tap.

- Uavhengig av hvem Breivik primært ønsket å ramme, rammet også bombeangrepet forbipasserende. Og skulle man gjort forskjell hvis noen bare var på besøk i Høyblokken, eller ikke var ansatt i selve statsforvaltningen, men for eksempel som rengjøringspersonell? Det er hva slags skader du har, og hvor nært har du vært bomben som er det sentrale. Hvis du har vært midt i krigssonen; sett lemlestede mennesker, sett ting sprengt ut av bygningene og fått skader som følge av sjokket er det naturlig at du skal bli fanget opp av normen, sier Munkeby.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks