Hovedinnhold

Stoltenberg hyllet «Det norske Vi» i Oslos største moské

- Vi skal være ett fellesskap. På tvers av religion, etnisitet, kjønn og rang.

GRØNLAND (VG NETT) Fredag klokka 15.26 var det nøyaktig en uke siden terroren kom til Norge. Stoltenberg hedret ofrene i Oslos største moské under dagens fredagsbønn og lovet at landet skulle bli gjenkjennelig.

Litt over klokka 15.20 begynte fredagsbønnen i moskéen i Urtegata på Grønland hvor Jens Stoltenberg deltar. Minst 300 mennesker møtte opp.

VGTV:  Fikk klem av Stoltenberg: - Jeg skal ikke dusje på tre dager

Fredagsbønnen ble innledet med «Allah-o-akhbar» som betyr Gud er stor. Etterhvert både bes det stillferdig og synges på arabisk.

Det er mange som har kommet i moskéen som hører til det muslimske trossamfunnet Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat.

Statsminister Jens Stoltenberg kom sammen med blant annet Oslo-biskop Ole Christian Kvarme klokka 15.40 til moskéen.

68 personer er bekreftet drept etter angrepet på Utøya, og 8 er bekreftet drept i Oslo.

Stoltenberg fikk roser

Jens Stoltenberg fikk roser før han skulle holde tale og hilste de fremmøtte med «Kjære alle sammen» og «Salam aleikum».

Han innledet talen med to første ofrene som fredag ble begravet etter terrorangrepet 22. juli. 18 år gamle Bano Rashid fra Nesodden og Ismail Haji Ahmed (19) fra Hamar som fredag ble de første som ble begravet.

Han fortalte om Banos drøm som ble knust av skuddene på Utøya og om «den livsglade artisten og danseinstruktøren» Ismail.

VGTV:  Se Stoltenbergs sterke tale

«Jeg sørger over Bano og Ismail. De har gitt det nye norske "vi" ansikt. Vi skal være ett fellesskap. På tvers av religion, etnisitet, kjønn og rang.», sa statsministeren videre og fulgte opp med:

«Bano er norsk. Ismail er norsk. Jeg er norsk. Vi er Norge. Det er jeg stolt av.»

Han sa også at han var veldig stolt over at det norske folk bestod prøven.

«Vi ble utsatt for et angrep mot hjertet av demokratiet.
Resultatet ble et styrket demokrati. Et tettere samhold.»

Grunnverdier

Ordet «Vi» gjentok han veldig mange ganger og framhevet grunnverdier som demokrati, humanitet og åpenhet. Og han ville ikke at folk skulle slutte å være uenige:

«Vi skal tåle debattene. Ønske dem velkommen. Også de ubehagelige.»

Stoltenberg sa at Norge skal være til å kjenne igjen og avsluttet med at vi skal respektere hverandres tro.

«Så skal mangfoldet blomstre og fargelegge bildet av det norske "vi". Slik ærer vi Bano, Ismail og de andre som døde i angrepene mot Utøya og Oslo.»

Etter talen fikk Stoltenberg kondolanser fra representanter fra forskjellige islamske trossamfunn og 76 roser - en rose for hvert av terrorofrene.

Skilte foreldre og barn

De første som holdt taler før Stoltenberg var to representanter for moskéen.

Den første snakket blant annet om meningsløse handlinger og barn som mistet mødre og fedre, og foreldre som ble sittende og vente på sine barn.

- Gjøre lille Norge veldig stort

Den neste taleren sa blant annet dette:

- Nå mener jeg det er på tide å jobbe for verdier som gjør vårt lille Norge veldig stort. Vi har stått samlet på tvers av politiske skillelinjer, og aldri har stoltheten av å tilhøre Norge vært større enn nå, sa han.

Ved flere anledninger i løpet av talene brøt det ut applaus.

Biskop-tale

Oslo-biskop Ole Christian Kvarme sa blant annet:

- Nå er vi sammen og vi rekker hverandre hendene. Denne ettermiddagen er vi sammen om sårbart liv og fellesskap. I en uke har blomstene og lysene latt oss være svake sammen. Etter hvert vi får vite mer om det grusomme som har skjedd, blir ikke sorgen mindre. Men frykt ikke, vi er sammen.

- Det nye norske Vi

BLIR ØNSKET VELKOMMEN: Statsminister Jens Stoltenberg i Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat-moskéen på Grønland i Oslo. Foto: Merete Gamst (utklipp fra VGTV)
BLIR ØNSKET VELKOMMEN: Statsminister Jens Stoltenberg i Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat-moskéen på Grønland i Oslo. Foto: Merete Gamst (utklipp fra VGTV)


Åsmund Aukrust, nestleder i AUF, pekte også på at rett etter bombeangrepet var det mange som var raske med å spekulere om gjerningsmannen var muslim.

- Det er en tid for alt, akkurat nå er det sorgen som fyller oss. Men vi må gå inn i vår selv og stille spørsmål om egne handlinger og reaksjoner. Vi må forandre tida.

Han fikk en kjempehøy applaus da han sa et klart og tydelig NEI, til spørsmålet som kom fra en muslimske 13 år gammel jente til Aftenposten. Hun lurte på om hun måtte reise ut av Norge, fordi drapsmannen sa at han drepte de han gjorde fordi hun var der.

- Dere skal bli en del av det nye norske Vi.

HELE TALEN TIL STOLTENBERG:

Kjære alle sammen,
I dag begraves de to første ofrene etter terrorangrepene.
Den ene er 18 år gamle Bano Rashid fra Nesodden.
I 1996 flyktet familien hennes fra Irak.
I Norge fant de trygghet.

Bano var den skoleflinke jenta som planla å bli jurist, og drømte om Stortinget.
Hennes drøm ble knust av skuddene på Utøya.
Jeg beundrer hennes foreldre, Beyan og Mustafa.
Beyan sa dette til Aftenposten:
"Svaret er ikke hat, men mer kjærlighet".
I dag har familien tatt farvel med Bano i en seremoni som både var norsk og kurdisk.

Den andre er 19 år gamle Ismail Haji Ahmed fra Hamar.
Ismail var den livsglade artisten og danseinstruktøren.
Han inspirerte mange.
Og spredte glede til enda flere.

Jeg sørger over Bano og Ismail.
De har gitt det nye norske "vi" ansikt.
Vi skal være ett fellesskap.
På tvers av religion, etnisitet, kjønn og rang.

Bano er norsk. Ismail er norsk. Jeg er norsk.
Vi er Norge. Det er jeg stolt av.

Jeg er også veldig stolt av at det norske folk består prøven.
Vi ble utsatt for et angrep mot hjertet av demokratiet.
Resultatet ble et styrket demokrati.
Et tettere samhold.

Vi søkte sammen i det første sjokket og den første fortvilelsen.
Senere fant vi sammen i protest.
Med roser og fakler fylte vi gatene og slo ring om demokratiet.
Nå inviterer jeg til samling om det norske "vi".
I avisene i dag ser vi bilder av en imam og en biskop som omfavner hverandre.
La det inspirere oss.

Vi er Norge.
Våre grunnverdier er demokrati, humanitet og åpenhet.
Med det som plattform skal vi respektere ulikhetene. Likeverdet. Likestillingen.
Og hverandre.
Vi skal tåle debattene. Ønske dem velkommen. Også de ubehagelige.

Vi skal kreve av hverandre at det norske "vi" vokter grunnverdiene.
Slik kan vi utvikle og utvide vårt svar på terror og vold.
Svaret er enda mer demokrati.
Enda mer humanitet.
Men aldri naivitet.

De neste kapitlene i historien om Norge er det opp til oss å skrive.
Det blir et Norge før og et etter 22. juli 2011.
Hovedkursen er staket ut. Norge skal være til å kjenne igjen.
Resten er opp til oss selv.

Her vi står på hellig grunn er det viktig å si at vi skal respektere hverandres tro.
Så skal mangfoldet blomstre og fargelegge bildet av det norske "vi".

Slik ærer vi Bano, Ismail og de andre som døde i angrepene mot Utøya og Oslo.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks