Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet, er kritisk til den stramme tidsplanen for behandlingen av den nye bioteknologiloven. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Bioteknologirådet kritisk til kjapp stortingsprosess

Bioteknologirådets leder Ole Frithjof Norheim mener forslaget fra Ap, SV og Frp om å endre bioteknologiloven, går for langt.

  • NTB-Anne Marjatta Gøystdal

Bioteknologirådet mener Stortinget er i ferd med å svinge fra en restriktiv linje i bioteknologispørsmål til full liberalisering.

– Jeg er redd forslaget går for langt. Det gjenstår mange etiske problemstillinger, sier Ole Frithjof Norheim til NTB.

Mandag møttes Bioteknologirådet til et hasteinnkalt, ekstraordinært møte. Bakgrunnen er avtalen mellom Ap, Frp og SV om endringer i loven, som skal behandles på Stortinget neste tirsdag.

les også

Tillater eggdonasjon i Norge

Tre og en halv dag

Partiene har bedt om innspill fra fagmiljøer og andre relevante aktører, men det er liten tid siden lovendringen skal til behandling allerede neste uke. Bioteknologirådets leder sukker over hastverk i saken.

– Vi er kritiske til at vi bare fikk tre og en halv dag til å komme med våre innspill, sier han, og tilføyer at rådet vanligvis får minst seks uker.

Frps helsepolitiske talskvinne Åshild Bruun-Gundersen, som er saksordfører for lovforslaget, avviser at partiene er for kjapp i svingene.

– Det er jeg sterkt uenig i. Denne loven er diskutert i 16 år, det er knapt noen lover som er så bredt hørt som denne. Stortinget gjorde en grundig evaluering i 2017 og 2018, og alle fagmiljøer og interessegrupper fikk si hva de mente, sier hun til NTB.

Hun sier partiene har vært i tett dialog med fagmiljøene i flere måneder, og at det har vært lite uenighet i innspillene som har kommet.

– Det har tatt lang tid å få lovteknisk bistand fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vi sendte første henvendelse 20. februar, og vi mottok ikke svar før 22 april etter veldig mange purringer og press fra oss. Det gjorde at vi kom litt sent i gang, sier hun.

les også

Ble nektet barn med sin avdøde ektemann: Nå skal Stortinget endre loven

Går mot flere foreslåtte endringer

De to temaene på mandagens møte i Bioteknologirådet var fosterdiagnostikk og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD).

PGD er gentesting av embryoer, som skal sikre at barn ikke arver en alvorlig sykdom som foreldrene er bærere av. Metoden er omstridt fordi det brukes til å velge bort embryoer med bestemte sykdommer eller arveanlegg.

Mellom 20 og 40 par søker om slik behandling hvert år, og de aller fleste søknader innvilges.

Et flertall i rådet går mot endringen de tre partiene ønsker om å legge ned nemndene som behandler søknader om PGD, og erstatte dem med nærmere bestemte kriterier.

– Vi mener det er nemndene som best kan ivareta dette. Hvis fagmiljøene skal gjøre det, kan det bli en for smal vurdering, sier Norheim.

les også

Surrogatibabyer strandet på grunn av coronarestriksjoner

Sier ja til nipt

Rådet var delt når det gjaldt tidlig ultralyd, som de tre partiene ønsker å utvide som et tilbud som skal gjelde alle gravide. En tredel av rådet sa ja, en tredel sa ja til ultralyd, men ikke medfølgende blodprøve og en tredel sa nei til begge deler.

Blodprøven nipt, som kan brukes til å avlese Downs syndrom, fikk imidlertid støtte i av det store flertall i Bioteknologirådet. Rådet ønsker at det skal være et gratis tilbud for dem som får tilbud om morkake- eller fostervannsprøve. Det skal dessuten være tilgjengelig for alle andre – men at de må betale for undersøkelsen selv.

Flere artikler

  1. Gi oss ny bioteknologilov nå!

  2. KrF-Grøvan om Frp: «Setter kniven i KrFs hjerte»

  3. Arbeiderpartiet om Rødts eggdonasjon-forslag: – Direkte uetisk

  4. Far til barn med hjernefeil provosert av Ropstad: – Må innse realitetene

  5. SV sikrer flertall for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder