Krever at politiet etterforsker mirakelpredikant: – Dette er svindel

Etter VGs avsløringer om mirakelpredikant Svein-Magne Pedersens nødhjelp, mener bistandsbransjen at innsamlingene hans fremstår som svindel. – Politiet bør undersøke, sier strafferettsekspert.

VG avslørte lørdag hvordan mirakelpredikanten Svein-Magne Pedersen har samlet inn penger fra nordmenn til nødhjelpsprosjekter som ikke eksisterer.

– Denne saken gjør meg forbannet. Dette er kynisk svindel, og Pedersen utnytter folks godhet i Norge, sier Petter Eide, som har jobbet med bistandsarbeid i 15 år.

I dag er han stortingsrepresentant for SV, men har blant annet vært generalsekretær i Care International Norge, Norsk Folkehjelp og Amnesty Norge.

– Veldig alvorlig

– Dette er veldig alvorlig, fordi det ødelegger for mange mennesker som har et ønske om å bidra og gjøre noe godt.

Eide er mest bekymret for at predikantens praksis vil ødelegge tilliten til andre organisasjoner som driver med bistandsarbeid.

– Svein-Magne Pedersens virksomhet rammer andre organisasjoners muligheter til å samle inn til sine formål. Folk mister tillit til at pengene går dit det skal, sier han.

Ragnhild Toyomasu, markedsdirektør i Kirkens Nødhjelp, støtter dette.

– Hver gang det kommer ut saker som dette, er vi oppmerksom på at det i et totalinntrykk kan bidra til å svekke tilliten til bistandsorganisasjoner i Norge generelt, sier Toyomasu.

Eide, Toyomasu, og de andre ekspertene i denne saken, uttaler seg på bakgrunn av det som har kommet fram i VGs avsløringer.

Les hele avsløringen: Skryter av nødhjelp - dette fant VG

– Ført bak lyset og lurt

VGs kan dokumentere at Pedersen aldri har finansiert 24 barnehjem slik han har hevdet til sine givere, men to. På ett av disse bor det bare kuer. Det andre er ikke i drift som barnehjem – men brukes til å tilby et titalls barn leksehjelp.

Toyomasu synes det fremstår som svindel.

– Det finnes dessverre svindlere i alle bransjer. De store bistandsorganisasjonene, inkludert Kirkens Nødhjelp, dokumenterer hva pengene går til. Det er veldig strenge rapporteringskrav. Jeg mener det er all grunn til å sjekke at organisasjonene er registrert i Innsamlingskontrollen. Hvis en organisasjon er medlem der, kan du være helt trygg på pengene går dit de skal, sier hun.

Leder i kommunikasjonsavdelingen i Norsk Folkehjelp, Håkon Ødegaard, sier også til VG at Pedersens praksis kan se ut som svindel.

– Vi driver med alvorlige ting, og prøver å hjelpe folk som er på bunn i verden, og da er dette helt forkastelig. Jeg ser ikke på Pedersen som en del av det vi kaller bistandsfeltet.

– Ikke grunnlag for et belastende ord som svindel

Pedersens advokat, John Christian Elden, oppgir at Pedersen og stiftelsen har stolt på informasjon de har fått fra sine samarbeidspartnere i India. Les hele predikantens tilsvar til saken her.

«Misjonen har ingen problemer med å svare politiet dersom de skulle ha noen spørsmål. Misjonen opplyser at alle regnskaper er i orden og godkjent, og pengegaver er gitt slik Misjonen har redegjort for krone for krone, og gir intet faglig grunnlag for å bruke et belastende ord som svindel», skriver Elden til VG.

Han legger til:

«Også Misjonen finner det leit hvis ikke alle gavene de har formidlet er kommet frem til sitt formål, og vil ettergå dette med de lokale deltakerne.

Det er uheldig at Eide som et medlem av vår nasjonalforsamling finner det naturlig å være etterforsker, anklager, dommer og bøddel på en gang. Jeg tror han ved nærmere ettertanke vil angre sine bombastiske uttalelser bare på bakgrunn av påstander fra en avis.

De øvrige uttalelser ser vi ikke grunn til å knytte særlige kommentarer til ut over ovennevnte.»

Kan ha brutt loven

Jon Petter Rui, strafferettsekspert og professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, mener politiet burde undersøke Svein Magne Pedersens nødhjelp, etter VGs avsløringer om predikantens barnehjem.

– Etter en sånn avsløring vil det ikke være unaturlig at påtalemyndigheten ser nærmere på saken, sier han til VG.

– En undersøkelse av saken fra politi og påtalemyndighet ville vært gunstig både for givere, og for stiftelsen – hvis man ikke har gjort noe straffbart får man jo en henleggelse, legger han til.

Fikk du med deg? Før sommeren avslørte VG hvordan mirakelpredikantene har tatt seg betalt for bønn for syke.

Rui forklarer at det i en slik type sak vil være snakk om å avgjøre om det er begått bedrageri.

– Hvis man utover enhver rimelig tvil kan bevise at noen samler inn penger til noe man vet man ikke skal bruke det til, så er det bedrageri. Hvis det er bedrageri, blir man straffet. Strafferammen er på opp til seks år, sier han.

– Manglende kunnskap utelukker ikke straff

Misjonen Jesus Leger har gjennom advokat John Christian Elden uttalt at de ikke overtar noe ansvar for prosjektene de gir gaver til, og derfor er avhengig av å forholde seg til hva de får vite av de som lokalt styrer prosjektene.

Men manglende kunnskap utelukker ikke straff, sier Rui.

– Vi har også en straffebestemmelse som rammer grovt uaktsomt bedrageri, der man har opptrådt grovt klanderverdig uten å ha hatt den samme kunnskapen som ved bedrageri.

For grovt uaktsomt bedrageri er strafferammen bøter og fengsel i opp til to år. Det er ikke krav om anmeldelse for at politiet skal starte etterforskning for bedrageri.

Ikke alltid politiet prioriterer

Rui forteller at loven har også en tredje bestemmelse som kan være aktuell i slike saker: «økonomisk utroskap». Det innebærer at man har samlet inn midler til et bestemt formål man har tenkt til å bruke dem til, men ender opp med å bruke det på noe annet.

– Grovt økonomisk utroskap har en strafferamme strafferamme på inntil seks år.

Samtidig påpeker han at det ikke er alle slike saker politiet prioriterer å etterforske, og at terskelen for å bli dømt er høy.

– Man kan gjøre grovt uetiske ting, som kan gi erstatningsansvar eller krav til tilbakebetaling, men det er ikke alltid gitt at man skal straffes.

Etter VGs avsløringer før sommeren predikantene Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen som tok seg betalt for å be for syke over telefon, begjærte helsetilsynet påtale mot predikantene. Det betyr at politiet må etterforske om deres helbredelsesvirksomhet er lovlig.

Les også: Mirakelpredikantene: Kampen om jussen

Kan ha brutt regnskapsloven

Styret i Misjonen Jesus Leger skriver i sin beretning til årsregnskapet i 2016 om de i alt 24 barnehjemmene de hevder de har bygget i India. I realiteten har de kun bygget to, og det ene ble nedlagt året før.

Tore Bråthen, professor ved institutt for rettsvitenskap- og styring på BI, sier det er et brudd på regnskapsloven å oppgi uriktige opplysninger i styrets beretning til årsregnskapet.

– Det skal ikke fremsettes uriktige opplysninger i et regnskap, heller ikke i styrets beretning. Det vil danne et feil bilde. Hvis man gjør det, kan det bli tale om straff, sier han.

Både uaktsomt og bevisst brudd på regnskapsloven kan straffes.

Frykter ikke strafferettslig ansvar

– Det er veldig god juss VG har innhentet, men den passer ikke spesielt godt på faktum i vår sak. MJL er til enhver tid tilgjengelig for politiet hvis de har spørsmål i saken, og frykter intet strafferettslig ansvar her, skriver Pedersens advokat, John Christian Elden, til VG.

VG har gjentatte ganger bedt Pedersen om et intervju, og sendt ham en rekke spørsmål om nødhjelpen i India. Han har henvist til advokat John Christian Elden, som i en uttalelse skriver at Misjonen Jesus Leger har forholdt seg til opplysninger fra sine samarbeidspartnere i India, og at stiftelsen har ikke har hatt noen grunn til å betvile dette.

«Misjonen er ikke en hjelpeorganisasjon noe som kommer til uttrykk ved at de gir gaver til samarbeidspartnere bl.a. i utlandet. Misjonen overtar ikke noe ansvar for prosjektene de gir gaver til», skrev Elden i en e-post til VG.

Les hele predikantens tilsvar her.