DØDE I NATT: Familien til Stephen Hawking bekrefter i en uttalelse natt til onsdag norsk tid at han sovnet stille inn i sitt hjem i Cambridge. Foto: REUTERS/Lucas Jackson

Hawkings død skaper stor forundring verden over

Stephen Hawking døde samme dato som Albert Einstein ble født. Dette på selveste pi-dagen. Sammentreffet har skapt stor oppmerksomhet blant vitenskapsentusiaster over hele verden.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Tidlig onsdag morgen ble det kjent at den verdenskjente professoren Stephen Hawking døde, 76 år gammel. Den britiske fysikeren og matematikeren er blitt kalt vår tids Einstein og er uten tvil en av verdens mest kjente vitenskapsmenn.

Med tanke på sammenligningen med Albert Einstein, er det mange som har reagert på at Hawking gikk bort nettopp på denne dagen – Einsteins bursdag, og pi-dagen.

les også

Stephen Hawking er død: – Han har vært et ikon

Pi-dagen feires av universiteter og matematikkentusiaster verden over. Dagen har sin opprinnelse i tallet 3,14 – de tre første sifrene i konstanten pi. På amerikansk skrivemåte kan tallet oversettes til datoen 14. mars.

Skapt stor forundring på internett

At Hawking døde på pi-dagen og Einsteins bursdag er ikke alt. Han ble nemlig født nøyaktig 300 år etter den vitenskapelige legenden Galileo Galilei. Tilfeldighetene rundt Hawkings liv har skapt stor oppmerksomhet og forundring på internett, og tagen «Stephen Hawking» har i skrivende stund 4,12 millioner tweets på Twitter.

les også

Hvordan klarte Hawking å leve med ALS i over 50 år?

Pluss content

«Stephen Hawking ble født på 300-års jubileet til Galileo Galileis død, og døde på Albert Einsteins 139-års bursdagsjubileum. Gravitasjonen er faktisk deterministisk», skriver astrofysikeren Dr. Karan Jani på Twitter.

Den amerikanske filmregissøren Warren Leight har også uttalt seg om det oppsiktsvekkende sammentreffet.

«Stephen Hawking ble født 8. januar 1942, på 300-årsjubileet til Galileos død. Han døde i dag, 14. mars, på jubileet til Einsteins fødselsdag. Tiden er sirkulær – ingen begynnelse, ingen slutt».

Vi kan også nevne at en annen fysiker – Nobelprisvinner William Fowler – døde på samme dato i 1995.

– Skal mer til for å vippe meg av pinnen

Matematiker og programleder Jo Røislien er derimot ikke like oppskaket over sammentreffene.

– Noe av det fascinerende med oss mennesker er hvordan vi tillegger mening til alt mulig. Den 14. mars er det en hel haug mennesker som har bursdag og som har dødd. At to av disse menneskene er betydelige skikkelser i vår kultur er ikke så uventet. Jeg jobber med tilfeldigheter, statistikk, sannsynlighetsteori. Slike sammentreff som dette skjer hele tiden. Det skal mer til for å vippe meg av pinnen, sier han.

Han forteller også at han ikke har behov for å feire pi-dagen.

– Egentlig synes jeg det hele er litt corny. Amerikanerne skriver datoer motsatt av oss, med måned først og dag etterpå. Så det er de som har 3/14, ikke vi. Da morer det meg litt at vi bytter kalendersystem denne ene dagen midt i mars for å få med oss en feiring av en matematisk konstant.

IKKE FASCINERT: Jo Røislien jobber med tilfeldigheter og statistikk, og mener slike sammentreff skjer hele tiden. Foto: Helge Mikalsen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder