Ekspert etter spionsiktelsen: Tyder på at russisk etterretning tar økt risiko

Det er klare likhetstrekk mellom spionsiktede Mikhail Valerjevitsj Mikusjin (44) og andre russiske agenter som er blitt tatt i utlandet, ifølge Tom Røseth ved Forsvarets høgskole.

Publisert:

Forgiftninger, hacking og spionasje.

Disse tre stikkordene går ofte igjen når den hemmelighetsfulle, men beryktede, russiske etterretningstjenesten GRU omtales i vestlige medier.

Fredag tok Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ut en siktelse mot en gjesteforeleser ved Universitet i Tromsø (UiT).

Mannen kom til Norge med brasiliansk pass og går under navnet Jose Assis Giammaria (37).

PST mener mannens virkelige identitet er Mikhail Valerjevitsj Mikusjin (44), og at han har utøvd spionasje på vegne av russiske myndigheter.

Mannen er varetektsfengslet, men erkjenner ikke straffskyld for det han er siktet for.

Både VG og journalistnettverket Bellingcat har sett dokumentasjon som kobler Mikusjin opp mot nettopp GRU.

– Jeg tror vi kan være ganske sikre på det, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning på Forsvarets høgskole, til VG.

Han sammenligner Mikusjin med den mistenkte GRU-agenten Sergej Vladimirovitsj Tsjerkasov, som nylig ble dømt til 15 år i fengsel for dokumentforfalskning.

TATT: Brasilianske Viktor Muller Ferreira ble avslørt som russiske Sergej Vladimirovitsj Tsjerkasov.

Likhetstrekk

Det nemlig er flere likhetstrekk mellom Tsjerkasov og Mikusjin.

Begge hevder blant annet å være fra Brasil, men at de snakker spansk fordi de vokste opp i et spansktalende land.

Begge søkte seg også til Europa etter å ha studert i Nord-Amerika: Mikusjin som gjesteforeleser ved UiT, og Tsjerkasov som praktikant ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

– Det tyder på at russisk etterretning tar økt risiko, noe som egentlig ikke er unaturlig gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen. Jeg tror de bruker alle virkemidler nå, sier Røseth.

GRU og KGB

Russland har hatt en formell militær etterretningstjeneste i over 200 år, helt siden NapoelonskrigeneNapoelonskrigeneKrigstilstanden som rådde mellom de europeiske stormaktene i perioden fra cirka 1802 til Napoleon Bonapartes endelige nederlag i 1815..

Under den andre verdenskrig ble etterretningen omorganisert til GRU i 1942.

De fleste i Vesten bruker fremdeles den gamle betegnelsen «GRU», som er den russiske forkortelsen for «Hoveddirektoratet for etterretningstjenesten»

I 2017 byttet imidlertid tjenesten navn til det mer byråkratiske «Hoveddirektoratet i generalstaben», forkortet til «GU» på russisk.

Etterretningstjenesten har ingen egen nettside, og er kun omtalt kort på nettsiden til det russiske forsvarsdepartementet.

Under den kalde krigen kom GRU i skyggen for den konkurrerende organisasjonen KGBKGBKGB (1954–1991) var en tidligere politi- og etterretningsorganisasjon..

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 ble KGB splittet i flere enheter, herunder:

  • SVR - som har ansvar for etterretning i utlandet
  • FSB - som har ansvar for den nasjonale sikkerhetstjenesten
BERLINMUREN: Murens fall i 1989 ble begynnelsen på slutten på den kalde krigen.

Fire interessefelt

Røseth sier at Russland trolig er forberedt på at de kommer til å miste en eller annen agent i felt:

– Det er noe som kommer med territoriet. Verdien nå er å få mest mulig informasjon, så får det heller gå galt av og til.

Hovedlæreren trekker frem fire felt som er spesielt interessante for russisk spionasjevirksomhet i Norge:

  • Norsk politikk overfor Russland og Arktis.
  • Nato-samarbeid.
  • Sårbarheter innen totalforsvar.
  • Støtte til Ukraina.

– Norge er en portal inn i Nato i forhold til resten av alliansen. Sånt sett er vi ekstra interessante, sier Røseth.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no