Et lite stykke Sverige i Sør-Europa: − Føler oss veldig frie her

MADRID (VG) Klangen av skravling over øl og vin henger i luften rundt tapasbarene i den spanske hovedstaden. Som om det nesten ikke var pandemi.

Knapt noen storby i Europa har så høyt smittepress og så milde restriksjoner som Madrid.

Etter snøstormen og bitte litt strengere restriksjoner i januar, samles folket nå på uteserveringene.

Selv weekend-turister fra Italia og Frankrike har oppdaget hvor fritt det er i Madrid, skal vi tro franskmannen Matthieu Jouve, daglig leder for takterrassebaren Azotea del Circulo.

– I nesten to uker har vi vært fullbooket her, sier han.

Stedet, som kan by på utsikt over hele den flate byen på en solskinnsdag, tiltrekker seg hovedsakelig turister og utvekslingsstudenter som gjerne er nye i byen.

– Forrige uke var det masse folk fra Frankrike og Italia her. I Frankrike har det vært omtrent nedstengt siden i høst, så de kommer i helgen for å kunne gå ut, sier bardriveren.

Han peker på at Spanias naboland har mye strengere restriksjoner enn Madrid.

Komfortabelt tilbakelent på myke sofaputer sitter en fransk venninnegjeng i begynnelsen av 20-årene og skåler.

Tre av dem har nylig ankommet som utvekslingsstudenter – fordi de planlagte reisemålene i USA og Sør-Amerika ikke lot seg gjennomføre under pandemien.

Det ble Madrid isteden, fordi det var enklest.

– Vi føler oss veldig frie her. Hjemme er det portforbud fra klokken 18 og alle barene har stengt. Vi føler egentlig at vi har fått tilbake vårt sosiale liv, istemmer jentene.

Sjekk smittetrykket i ulike regioner i EUs risikokart i VGs coronaspesial her.

Storby som skiller seg ut

Mens det er strenge restriksjoner på reise mellom de ulike regionene i Spania, er det fritt fram for utenlandsturister å reise inn i landet, så lenge de kan vise til en negativ coronatest som er under 72 timer gammel og har fylt ut innreiseskjema.

På dagtid er shoppinggatene fulle av liv. På kveldstid runger latteren og skravla så høyt i luften over de små barene og restaurantene i trange smug rundt Plaza de Santa Ana at det mest av alt høres ut som en fjern drøm om tiden før corona.

Men den tilnærmet vanlige hverdagen i den spanske hovedstaden er langt fra normen.

I de fleste andre spanske regioner starter portforbudet tidlig om kvelden. I hverken Berlin, London eller Paris er det mulig å spise et måltid med et glass vin ute på restaurant – til tross for langt lavere smittetrykk.

Enkelte steder skal du til og med se langt etter å gå ut av huset ditt med andre formål enn å handle melk, brød og medisiner.

Hva er det så med Madrid?

Spansk epidemiolog: Minner om Sverige

Den spanske epidemiologen Salvador Peiró har tidligere uttalt til El Pais at det ser ut til at Madrid kopierer den svenske strategien, og utdyper overfor VG at håndteringen har ført til splid med både nasjonale myndigheter og naboregionene.

Han peker på at de lokale myndighetene har innført få restriksjoner og gjort det sent, og at de støtter en idé om at utelivsbransjen er trygg og smittefri, blant annet ved å tillate at folk fra ulike husstander kan møtes på bar, men ikke hjemme.

Hvorvidt dette er en politisk strategi eller en strategi om flokkimmunitet er imidlertid uklart, sier han.

– Dette minner om den innledende strategien i Sverige når det kommer til å ville unngå restriksjoner, men riktignok ikke når det kommer til å støtte og bygge opp de primære helsetjenestene og utdanne befolkningen, sier Peiró.

Jo da, det er restriksjoner i Madrid også, men de er mer selvsagte gitt smittetrykket på 600 smittede per 100.000 innbyggere de siste 14 dagene. Ifølge El Pais har nasjonale helsemyndigheter definert at et smittetrykk på mer enn 250 er et «ekstremt høyt risikonivå»:

Nattklubber må holde stengt. Det er portforbud fra 23–06. Du må ha på munnbind utendørs, og i butikker får kun et visst antall kunder slippe inn.

Ja – og så er det ikke lov med besøk i private hjem. Men på restaurant, der får du gå ut med venner i grupper på fire eller seks – avhengig av om du sitter utendørs eller innendørs.

– Sier jeg til noen i Nederland at jeg skal «ut med noen venner», spør folk om jeg følger reglene, sier Sofie Van Delden (26).

Hun jobber som lærer i Madrid og bruker lørdagen på en uteservering i det hippe nabolaget Malasaña sammen med to venninner.

Gjengen tror de relativt milde restriksjonene sett opp mot smittetallene har sine logiske forklaringer i kulturen, økonomien og politikken.

– Se til Norge eller Nederland. Du får penger fra myndighetene hvis du må holde stengt. Sånn er det ikke her. Å holde åpent er det du må gjøre for å klare deg. Og så er den lokale politikken, sier de.

Næringslivet blør

Barene i nabolaget blør til tross for det som i både spansk, norsk og europeisk perspektiv later til å være relativt gode vilkår for å klare seg. De ligger tett i tett over hele byen – og skaper svært mange arbeidsplasser.

Men til forskjell fra mange andre land, har kompensasjonen uteblitt. Da hjelper det ikke nok med én eller to timer lengre åpningstid, slik det nylig ble.

–Jeg holder dørene her åpne fordi jeg må. Det er et spørsmål om å overleve, sier klubbdriver Del Amo (49), som også er talsperson for serverings- og utelivsbransjens organisasjon i bydelen.

Noen meter lenger ned i gaten driver Ivan Baez (42) familiebaren El 2 D bar, en av nabolagets eldste, startet i 1981.

– Jeg er heldig, fordi jeg har uteservering. Men da vi inntil nylig kun fikk holde oppe til klokken 21, mistet jeg middagskundene, en viktig gruppe for meg, sier han.

Til tross for omsetningsfall har det imidlertid gått langt verre for mange av kollegene – som har måttet stenge for godt.

– I et større perspektiv mener jeg også det er viktig å tenke på de kulturelle forskjellene. Dette er en storby, med mange flere barer enn andre steder. Og her i Spania er det dette vi gjør, spesielt i denne bydelen: Vi går ut, og vi spiser middag etter 21.

Ved siden av frykter Adrian Monedeu (41), som også driver en nesten 30 år gammel familierestaurant at det er kroken på døren i løpet av fire-fem måneder dersom han ikke får avdragsfrihet på lånet sitt i ett år til.

– I fjor levde vi i troen om at vi kom til å få noe kompensasjon, sier han.

Nå er bareieren blant 1500 næringsdrivende i landet som går til gruppesøksmål mot myndighetene for å få økonomisk kompensasjon på grunn av restriksjonene.