KREFTNETTVERKENE

På sosiale medier kan hvem som helst spre informasjon om hva som skal kunne kurere kreft. VG har fått innpass i lukkede nettverk der dette skjer.

  • Marie Golimo Kingsrød
  • Janne Møller-Hansen (foto)

I en lukket Facebook-gruppe for «cancer healing» skriver en fortvilet, ung jente om sin kreftsyke far. Han prøver å bli frisk uten medisiner, men den siste måneden er faren bare blitt sykere – og er blitt innlagt på sykehus.

Nå søker datteren etter råd: Hva kan hjelpe mot farens kreftsykdom?

Kommentarfeltet svarer:

Lørdag fortalte VG historien om kreftsyke Tarjei (29) som nekter å ta medisinsk behandling – og tror at han kan tenke seg frisk.

Vil Tarjei overleve? Se hele dokumentaren her.

Tarjei er en del av det han beskriver som et sterkt voksende, alternativt miljø som er opptatt av «naturlig helse».

– Det er enormt nettverk med folk som velger å konfronterte sykdommene som truer folk på livet. Vi går sammen om å kurere symptomene og ubalansen i kroppen til disse dødelige sykdommene, sier Tarjei.

Tarjei (29) har lett over hele nettet etter naturlige kreftkurer.

Noe av det første Tarjei gjorde da han fikk kreft, var å google «How to cure cancer naturally». Søket gir 36.900.000 treff.

Selv er han medlem av klubben Global Information Network (GIN), hvor det formidles at man kan få det man ønsker og tror – om det gjelder helse, penger eller suksess:

Tarjeis tankegang om helse, kan kalles holistisk. Det er en tro på at ånden kommer foran kroppen, og at den viktigste årsaken til sykdom ligger et annet sted enn i den fysiske kroppen, forklarer NTNU-professor og religionshistoriker, Asbjørn Dyrendal.

Fagpersoner VG har snakket med, mener at det kan se ut til at miljøer med denne typen tro er voksende.

– Men det er vanskelig å ha oversikt, fordi miljøene stort sett samles på lukkede og halvåpne forum på sosiale medier, sier Dyrendal. Han er spesialist på nye, religiøse bevegelser.

VG har fått innpass i flere slike nettverk. På Facebook og Instagram er det grupper og sider som har som formål å diskutere eller dele såkalte kreftkurer – uten cellegift eller stråling.

Noen av sidene har opptil 150.000 følgere.

Den lukkede Facebook-gruppen «Cancer healing, the holistic approach», med nesten 14.000 medlemmer, har som formål å «helbrede kreft gjennom en holistisk tilnærming. Vi ser på alternativer til cellegift og stråling».

«Cancer Cure & Natural Healing», med nesten 3000 følgere på Facebook, hevder at de har funnet en syv dagers kur for kreft – som er en lydbok:

– Dette er noe av det skadeligste med slike miljøer: Hvis du har en diagnose som er potensielt dødelig, også påstår noen at det helbredes på enkelt vis – kan det føre til at noen kommer forsinket i gang med, eller avviser, livsviktig behandling, sier professor Dyrendal.

I en av Facebook-gruppene skriver en mor:

«Hallo bønnekrigere jeg trenger bønner for min sønn Nick. Trenger bønner for å helbrede hans kreft. Også ønsker jeg noen råd. Tusen takk.»

Kommentarfeltet svarer:

Hvem tror på slike kreftkurer?

Usikkerhet, frykt og utrygghet kan føre til at noen søker denne typen informasjon, mener Dyrendal.

For noen handler det om at de allerede er en del av et helt annerledes verdensbilde, og er vant til et kulturelt klima der denne typen fortellinger om sykdom er allment. 

For andre er det en ønskedrøm at det finnes enkle og andre kurer mot kreft – spesielt når prognosene er dårlige.

– Og med heiagjenger, som det er på sosiale medier, forsterker de hverandre. Disse gruppene er eksempler sosiale mediers evne til å skape bobler og rom for fellesskap.

Helseminister Bent Høie (H) mener at sosiale medier har et ansvar for å moderere falsk helseinformasjon.

– Og hver enkelt av oss har et ansvar for å ikke dele denne typen informasjon. Her er det ofte noen med økonomiske interesser som står bak og utnytter noen i en sårbar situasjon. Deler vi dette, sprer vi falske nyheter, som kan være farlige.

I nettverkene for alternative kreftkurer henger påstandene løst:

Det er ingen forskning som dokumenterer at alternative behandlingsformer kan kurere kreft, ifølge Agnete E. Kristoffersen. Hun er seniorforsker ved Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM).

les også

Tarjeis eksperiment

Pluss content

Gruppene, der det deles informasjon om at sitron eller ingefær kan kurere kreft, virker ekstreme. Men de fleste som er medlem i disse nettverkene, tror nok ikke på alt som blir delt, påpeker Kristoffersen.

– Det er viktig å presisere at menneskene i disse miljøene som oftest er reflekterte. De tror nok ikke på at bare de spiser en sitron, vil kreften bli kurert – men de tar kanskje litt sitron i morgenteen sin, i tillegg til alt det andre de gjør.

Tarjei har ønsket å finne en kreftkur, men mener egentlig at han kan tenke seg frisk. Foto: Janne-Møller Hansen

Kristoffersen har forsket på feltet i 18 år, og har sett flere eksempler på pasienter som har valgt bort eller utsatt skolemedisinsk behandling.

– I dette miljøet tenker man ofte at sykdom kommer innenfra, og da tenker man at sykdom også må repareres innenfra. 

Logikken er slik, forklarer forskeren: Mange i dette miljøet tenker at det er ubalanser i kroppen som forårsaker sykdom, og at en del medisiner behandler symptomene – ikke årsaken til sykdommen.

De tror at bare symptomene fjernes, og at kroppen derfor vil finne andre måter å vise ubalansen på som i verste fall blir til ny sykdom. Derfor må du finne årsaken til at du ble syk, tror de.

Kristoffersen trekker frem et eksempel: 

– Hvis de tror at årsaken til ubalansen er at man har levd et usunt liv, tenker de at et sunt liv blir viktig for å fjerne årsaken til sykdommen.

Ingen forskning, etter det Kristoffersen kjenner til, viser at slike metoder kan kurere kreft.

– Det er harde fronter: I medisinske miljøer er overlevelse et hovedfokus. Men for dem som velger å bruke kun alternative behandlingsformer mot kreft, er ofte klar over at de kanskje forkorter levetiden – men de vil likevel gjøre det på sin måte, sier Kristoffersen.

Flere i de mest ekstreme, alternative miljøene har en østlig, filosofisk tanke om døden, er Kristoffersens inntrykk.

– Da er ikke døden så endelig som i vår kultur. Det å dø er ikke like dramatisk.

Tarjei blir dødssyk av å ikke ta behandling. Men han er ikke redd for å dø, selv om han elsker livet. Foto: Privat

Studier viser at om lag halvparten av kreftsyke bruker alternativ behandling. Men de færreste blir så ekstreme at de velger bort medisinen, ifølge Kristoffersen.

– Når man ser medlemstallene til disse miljøene på sosiale medier ser det veldig stort ut. Men jeg tror de fleste bare vil ha tips og ideer til hva de kan gjøre selv mot kreften, samtidig som de mottar skolemedisinsk behandling. Også er det noen ytterst få som velger bort behandlingen, og noen flere som avventer med deler av behandlingen, sier forskeren.

Det finnes lite statistikk som viser hvor mange som velger bort eller utsetter medisinsk behandling.

Men en NAFKAM-studie har avdekket at 30 prosent av norske helsearbeidere, som jobber med kreft, har hatt en eller flere slike pasienter.

– Miljøet kan være voksende, fordi det er lettere å spre tanker om dette på nett. Vi har ikke så mye kontroll på informasjonen som går ut lenger. Det vi fikk vite om helse før, var informasjonen fra helsevesenet og skolen.

Tarjei er medlem av klubben Global Information Network, og ikke i alle Facebook-gruppene som nevnes i denne artikkelen.

Holisme er et begrep som benyttes i flere ulike sammenhenger, forklarer styreleder i Holistisk Forbund i Norge, Kari Bansal. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at forbundet, som er et livssynssamfunn, stiller seg bak informasjonen som blir delt i holistiske kreftgrupper på sosiale medier.

– Jeg synes man skal være varsom med å synse og mene altfor mye om hvordan man kan bli frisk fra kreft uten medisiner. Samtidig må det være lov å dele historier om folk som er blitt friske ved bruk av komplementær medisin, sier Bansal.

– Hvordan kan man vite at disse historiene er sanne?

– Jeg tror pasientene selv kjenner på kroppen hva som har skjedd. Vi skal være varsomme med å si at denne personens egen sannhet er feil.

Bansal forklarer at Holistisk Forbund ikke fraråder noen å ta medisinsk behandling mot kreft.

– Samtidig er vi åpne for at det er mange ting som kan påvirke positivt de helbredende evnene vi har i oss. Vi vil at folk lytte til legene sine, og det ene utelukker ikke det andre, sier Bansal.

Mange av medlemmene i holistisk forbund bruker alternativ behandling, oppgir hun. Noen av dem gjør det fordi legene ikke har mer behandling å tilby.

– Det er viktig at folk får lov til å få tilgang til behandlingen de tror på, og har lyst til å prøve ut. Men det betyr ikke at vi stiller oss bak alt som tilbys. Vi er for individets frihets til å velge, sier styrelederen.

VG har forsøkt å komme i kontakt med Global Information Network (GIN), uten å lykkes.

Les også

  1. Vil tenke seg frisk: Tarjei (29) nekter å ta cellegift

  2. Tarjeis eksperiment

    Tarjei (29) har lymfekreft. Med medisin vil han med 95 prosent sannsynlighet bli helt frisk, mener legene. Uten cellegift og stråling er sykdommen 100 prosent dødelig. Likevel nekter Tarjei å følge legenes råd. Han skal tenke seg frisk – og er villig til å dø for det han tror på.
    Pluss content
  3. Vi må tåle å lytte til meninger som er kontroversielle

    På nettet verserer historier om kreftsyke som skal ha blitt friske uten medisiner. Beretninger som ofte er falske.
  4. Ut mot alternative kreftbehandlere: – Ubegripelig at det ikke skjer noe

    Loven forbyr alternative behandlere å behandle kreft. Men det skjer likevel hele tiden, fordi loven ikke…

Mer om

  1. Tarjeis eksperiment
  2. Kreft
  3. Alternativ behandling
  4. Sykdom
  5. Rik artikkel

Flere artikler

  1. Vi må tåle å lytte til meninger som er kontroversielle

  2. Forbrukertilsynet om alternative kreftnettverk: – Faller ofte utenfor loven

  3. «Hva med å ha to tanker i hodet på en gang?»

  4. Klar oppfordring til leger: – Snakk med kreftsyke om alternativ behandling

  5. Kreftsyke som sier nei til medisin: – Må ikke avvises av legen

  6. Sier nei til cellegift: Slik går det med Tarjei nå

Fra andre aviser

  1. Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag.

    Aftenposten
  2. – Det eneste «alternativet» til tradisjonell kreftbehandling er å dø

    Bergens Tidende
  3. Mange flere overlever nå en brystkreftdiagnose. Men én gruppe har ikke økt sine sjanser.

    Bergens Tidende
  4. Mange flere overlever nå en brystkreftdiagnose. Men én gruppe har ikke økt sine sjanser.

    Aftenposten
  5. Immunsystemet bør ikke styrkes, tvert imot

    Aftenposten
  6. Et romsligere samfunn kan gjøre behovet for kroppsjusterende behandling mindre

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder