Slik er skolestarten i Danmark: Seks ganger flere barn får utsatt skolestart

KØBENHAVN (VG) Danske skolestartere går i «barnehageklasse» med lek på timeplanen. I tillegg er det seks ganger så mange barn som får utsatt skolestart sammenlignet med Norge.

– Motivasjonen for å lære er mye større hvis barna får det inn gjennom leken. Det man lærer sitter også bedre hvis man får det gjennom lek. Leken er også en ramme for å løse problemer sammen med andre, som ikke minst er viktig senere i livet, så det å lære noe i en sosial kontekst er veldig viktig, sier Kenneth Brødum, som er avdelingsleder for 0.-3. klasse ved Brønshøj skole i København.

Det er flere ting enn navnet som skiller danskenes «nulteklasse» eller «barnehageklasse» fra en norsk førsteklasse. Selv om barna holder til i skolens lokaler, skal dette året bare være en forberedelse til selve skolestarten. Det er ikke noe uttalt mål at de skal lære å lese i løpet av året.

Læreren deres er utdannet førskolelærer, ikke lærer. Lek står på timeplanen. De har ikke skolebøker og ikke lekser.

VG har de siste ukene satt fokus på konsekvensene av seksårsreformen. En omfattende kartlegging blant 1000 norske førsteklasselærere viser at et klart flertall mener den norske førsteklassen er for teoristyrt.

Flere utsetter skolestarten

Etter sakene er det nå flertall på Stortinget for å gjøre det lettere å utsette skolestart. I Danmark er det langt flere fem- og seksåringer som får utsatt skolestart enn i Norge.

Totalt var det 6,5 prosent av førsteklassingene som ble registrert med ett års forsinket skolestart i skoleåret 2017/2018, viser tall fra Undervisningsministeriet.

Det utgjør 2100 elever, mot 330 elever med utsatt skolestart i Norge (2017). Ni prosent av de danske guttene startet ett år senere i nulte klasse enn det året de egentlig skulle ha begynt på skolen.

Ligger på gulvet

VG besøkte i sommer nulteklassingene på Brønshøj skole i København. Noen minutter før skoledagen starter, sitter flere foreldre sammen med barna inne i klasserommet. En jente har plukket blomster til lærer Lisbeth, to gutter spiller brettspill.

les også

Daniel-André Tande: – Jeg var en skoletaper

Læreren tar seg god tid til å starte dagen med opprop og samtaler. Dagens oppgave er å skrive hva som har vært det beste med nulte klasse, og kan gjøres der det passer. Noen legger seg på gulvet i klasserommet, andre forsvinner ned i garderoben. Lisbeth går rundt og følger opp, men hun retter ikke på noen.

Det første året er det ingen høyere krav enn å lære seg «barneskriving», det vil si å skrive lydene. Tanken er at de da vil lære lettere å lære å lese når de begynner på skolen.

Etterpå kan de som vil få komme foran klassen og lese det de har skrevet.   Alle de 23 elevene strekker en hånd i været.

– Å få nye venner, leser en av guttene fra boken sin.

– Is og sol, leser en jente, som kanskje har hatt tankene mer på sommerferie enn skole. Det er ingen tvil om hvilket ord som går igjen flest ganger:

– Leketimen!

Daglig leketime

Hver dag står lek på timeplanen for nulteklassingene. Noen vil tegne inne, andre vil ut. Lærer Lisbeth Lauridsen går nøye gjennom reglene som gjelder for stikkball, og elevene kommer med innspill før alle er enige. Hun har jobbet 25 år som barnehagelærer og mener det er viktig å beholde mye aktivitet i undervisningen.

Ebba Hansen Franck (6) er en av nulteklassingene ved Brønshøj skole. Med to storesøstre hjemme gledet hun seg på forhånd til å bli skolejente som dem, og det første året synes hun har vært gøy.

– Særlig leketimene, sier Ebba.

Det er bare noen dager til sommerferien når vi besøker Ebba og familien, så hun har tømt hyllen sin på skolen og kan vise frem noe av det de har gjort i løpet av året. Mamma Tone Hansen har sett svært lite av skolearbeidet til datteren før nå.

– Med leksefri skole må du gi fra deg litt av kontrollen som forelder, sier Tone. Hun er norsk, men har bodd i København sammen med sin svenske mann Daniel siden før de tre døtrene kom til verden, så det er det danske skolesystemet hun kjenner best til nå.

– De har jo utviklingssamtaler og nasjonale prøver, men vi får ikke sett så mye av hva de driver med til daglig. Mitt inntrykk er at lærerne har full kontroll, sier hun.

Leksefri

Hun har fått med seg norske skoledebatter om lekser, og bet seg merke i kunnskapsminister Jan Tore Sanners påstand om det er viktig med lekser for ikke å miste den hjemlige samtalen om skolen.

– Det føler jeg absolutt ikke at vi gjør. Vi har de klassiske samtalene om skole hver dag rundt frokost- eller middagsbordet hjemme, og har bare positive erfaringer med leksefri skole. Jeg synes det gir et harmonisk familieliv at man er ferdig med skolen når man kommer hjem, og kan gå på fritidsaktiviteter og det ikke er noe stress, sier Tone.

Er i ferd med å snu

Blant det offentlige grunnskolene i Danmark finnes det noen som satser ekstra på fag som musikk og idrett fra 3. klasse, for å tilby noe ekstra i konkurransen med de private skolene. Ebbas storesøster Vilja (14) liker å synge og går på en slik skole med sang som fordypning. Foreldrene merker at datterens glede over å få synge i skoletiden har en positiv effekt på læringen i de andre fagene.

– Men tidligere var det enda mer fokus på  kunst, kultur og idrett i skolen. Også her i Danmark foregår nå en dreining mot mer teori og måling, sier mamma Tone.

Oslo-skolen som forbilde

Skoleleder Kenneth Brødum ved Brønshøj skole er enig i Tone Hansens beskrivelse av utviklingen i dansk skole:

– Vi er på vei dit hvor dere er i Norge, med fokus på læring også for de minste. Særlig Oslo-skolen er en hit her for tiden.

Grunnen mener han er at også danskene fikk Pisa-sjokk rundt 2000.

Lisbeth Lauridsen har 25 års erfaring som førskolelærer og ser den samme endringen:

– Før var det ikke bokstaver og tall i barnehageklassene i det hele tatt. Det de før gjorde i første klasse, gjør vi nå i barnehageklassen, sier hun.

Men enn så lenge heter det fra danske skolemyndigheter at nulteklasse skal være en overgangsfase mellom barnehagen og skolen. Ifølge Undervisningsministeriet skal det være spesielt fokus på en lekende tilgang til faglige aktiviteter i barnehageklassen.

Brønshøj skole prøver å gi et tilbud som også passer for alle seksåringene, også for «de ville drenger».

– Vi er opptatt av å ha med bevegelse i undervisningen. Barna skal ikke sitte stille på en stol og skrive hele dagen, sier Brødum.

Ved denne skolen vil ikke lekser bli innført før de blir tvunget til det. I dag er det opp til hver enkelt skole.

– All forskning på feltet viser dessuten at lekser ikke har noen positiv effekt, heller motsatt. Leksefri skole er dessuten viktig for å jevne ut forskjellene, for elevene som kommer fra ressurssvake hjem får ikke den samme hjelpen hjemme, sier han.

Den første måneden på skolen går elevene gjennom både språktest og motorikktest for at lærerne skal få full oversikt over hvordan de ligger an. Hvordan leker de? Kan de stupe kråke? Så møtes lærere, psykologer og språkeksperter for å finne ut hva som bør vektlegges.

I enkelte kommuner, som Ærø i det sørlige Danmark, hadde hele én av fire elever i nulte klasse forsinket skolestart i skoleåret 2016/2017.

Skolesjef Jess Jørgensen i Ærø synes det er fornuftig at så mange fem- og seksåringer tar ett år ekstra i barnehagen før de stiller til første skoledag, spesielt guttene.

I store danske kommuner som København (7,3 prosent), Århus (8,5 prosent) og Aalborg (7,8 prosent) er det også relativt mange barn som får utsatt skolestart.

På Brønshøj skole fungerer det slik at barnehagen anbefaler utsatt skolestart eller foreldrene som ber om det. Så er det opp til skolen å bestemme.

– Jeg mener enda flere kunne fått utsatt skolestart. Noen ganger kommer økonomi inn i bildet. Barnehagen sier at barnet er klar, selv om foreldrene tviler, fordi det koster penger å ha barnet ett år til, sier Kenneth Brødum.