LIVET PÅ UTSIDEN: Karwan er én av mellom 2000–3000 såkalte «ureturnerbare», som på mange måter lever utenfor samfunnet. Foto: Ola Vatn / VG

Slik er livet som «ureturnerbar»

SKI (VG) Det verste med å ikke ha arbeidstillatelse, er skammen ved å måtte leve på støtte fra familien. Det forteller Karwan (30), som har levd ni år i Norge som såkalt «ureturnerbar».

ID-kortet for familien, som viser at de er registrert som FN-flyktninger i Irak, et falmet dokument fra mars 2010, har bilder av en far, en mor og syv barn. På et nyere dokument, i farger, er den samme familien blitt én færre: Karwan (30) mangler.

Men Karwan er hverken omkommet eller savnet. Da det nyeste dokumentet ble utstedt levde han i Norge, men uten lovlig opphold. Han var blitt en såkalt «ureturnerbar» flyktning. En «papirløs» – uten rett til å ta arbeid, studere eller få helsehjelp.

– Det er som å være en levende død. Jeg puster fritt, men mentalt er jeg i et fengsel. Man føler seg verdiløs, og da blir livet meningsløst, forteller han VG.

SLETTET FRA FAMILIEN: Karwans familie ble registrert som FN-flyktninger i Irak på et dokument fra 2010. Men på et nyere dokument, fra 2016, er Karwan fjernet. Da hadde han dratt til Norge. Foto: Ola Vatn / VG

Stålsett-saken

I forrige uke ble betegnelsen «ureturnerbar» kjent på folkemunne. Årsaken er at biskop emeritus, Gunnar Stålsett, er blitt gjort kjent med at han risikerer fengsel for å ha gitt jobb til en asylsøker uten opphold- og arbeidstillatelse.

Stålsett sier at han ga kvinnen jobb i visshet om at det var mot loven, og anså det som en form for «sivil ulydighet diktert av hans samvittighet».

Mange politikere har reagert sterkt på at Stålsett risikerer fengsel, men SV får ikke Stortinget med på å myke opp reglene. De folkevalgte behandlet torsdag forslag fra henholdsvis Senterpartiet og SV om saken. SVs forslag gikk ut på at asylsøkere som ikke kan returneres til hjemlandet, skal få rett til å jobbe.

Den formelle voteringen skjedde torsdag kveld og endte med at forslaget ble forkastet med 8 mot 90 stemmer. Verken KrF eller Venstre ville støtte SVs forslag. Også Senterpartiet og Arbeiderpartiet stilte seg på regjeringspartienes side.

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen, som fremmet forslaget, var skuffet.

– Sunn fornuft tapte i dag, sa hun til NTB.

Stålsett til VG: – Valgte å adlyde Gud mer enn loven

Da Karwan får høre om hva den tidligere Oslo-biskopen har gjort, for å hjelpe en person i en lignende situasjon som ham selv, legger han en hånd på hjertet.

– Slike mennesker er de beste på jord. En person som setter andre over seg selv, og som står for noe og forteller omverden hva de tror på, selv om det kan bety at de får en straff.

Justisminister Kallmyr: – Stålsett må straffeforfølges som alle andre

Født i Irak – familie fra Iran

Karwan er født i en flyktningleir vest for Bagdad i Irak. Der fikk kurdere fra Iran søke tilflukt fra slutten av 1980-tallet, etter at mange iranske kurdere hadde støttet Irak under konflikten mellom de to nabolandene.

De ble registrert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men de fikk ikke statsborgerskap, og hadde svært begrensede rettigheter i sitt nye land. De kunne blant ikke flytte ut av leirene de ble plassert i, eller ta jobber i det offentlige.

Stålsetts ulovlige vaskehjelp: – De kunne satt meg i fengsel, for jeg er allerede i fengsel

For noen av dem betydde likevel FN-registreringen en ny mulighet: Deler av Karwans slekt ble plukket ut og hentet til Norge som kvoteflyktninger. Hans onkel, tante og besteforeldre bor i Ski.

Karwan og hans nærmeste familie var ikke blant de heldige. Lei av et liv med få muligheter, prøvde han lykken i Norge i 2010, da han 20-år gammel. Men selv om Utlendingsdirektoratet (UDI) gir opphold til en del iranske kurdere som kommer via Irak, ble Karwan sin søknad om asyl avslått.

Les reportasjen: Dette er «de ureturnerbare»

I SKYGGEN: Norske myndigheter mener Karwan kan reise til farens hjemland Iran, mens Iran mener at han er født i Irak. Foto: Ola Vatn / VG

Irak sier nei, Iran sier nei

VG har gått gjennom Karwans sak slik den er behandlet i UDI og senere stadfestet i Utlendingsnemnda (UNE). Der slås det fast at Karwan kan returnere til sin fars opprinnelsesland, altså Iran.

Han har fått endelig avslag i Norge, som betyr at han også er utvist fra landet. Men han kan ikke sendes hjem, hverken til Irak eller Iran.

Fra Irak har Karwan fått svart på hvitt at landet anser ham som iransk statsborger. Men den iranske ambassaden i Norge anser ham ikke som iraner, siden han er født i Irak og ikke har noen irakiske ID-papirer.

Han er altså blitt «ureturnerbar» – en sammensatt gruppe på mellom 2000–3000 personer som norske myndigheter har bestemt at skal forlate landet, men som de samtidig ikke kan sende ut med tvang.

LES OGSÅ: Reagerer på mulig Stålsett-fengsling: – Håper det fører til at loven endres

I IRAK SOM BARN: Karwan som liten gutt, får sitte på setet på motorsykkelen til bestefaren. Foto: Ola Vatn / VG

– Kan dra til Iran

Karwan har også fått avslag på frivillig retur via International Organization for Migration (IOM), ettersom han ikke har noe gyldig ID-dokument. Norske myndigheter mener han kan gjøre mer for å skaffe seg disse, mens han selv hevder at han gjort det han kan.

– Jeg legger ikke skjul på at jeg helst vil bli i Norge, fordi det er ikke noe verdig liv for oss kurdere i Irak eller Iran. Men jeg har virkelig forsøkt å skaffe meg ID-papirer, for å være papirløs er det aller verste.

AVSKÅRET: Karwan på balkongen i besteforeldrenes leilighet i Ski. Foto: Ola Vatn / VG

Karwan bor hos sine besteforeldre og får økonomisk bistand fra sin onkel og tante. Slektningene i Norge planlegger å gjøre et siste forsøk på å sikre ham oppholdstillatelse via retten. De mener han burde anses som en flyktning på lik linje med dem selv.

– Familien gjør alt for meg, men samtidig vet de ikke hvordan jeg har det. De er frie til å leve sine liv her i Norge. Jeg kan ikke ta noen jobb uten å bryte loven, så jeg må få «lommepenger» fra dem.

– Det verste er skammen. Skammen over å ikke kunne bidra. Skammen over å leve hos sine besteforeldre som en 30-åring. Skammen over å være fanget inne i denne lille leiligheten.

PS: SV, Venstre og KrF vil jobbe for økte rettigheter for «ureturnerbare», deriblant muligheten til å få arbeidstillatelse. Men Høyre og Frp har vært mot å endre loven, og Ap har heller ikke støttet noen lovendring.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder