HØYT ANTALL I NORGE: 30 til 40 prosent av barn og unge i Norge får tannregulering. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

7800 barn kan miste offentlig støtte til tannregulering

Langt færre barn enn i dag bør få tannregulering, mener utvalg. Fellesskapet bør ikke sponse forbedringer av barns utseende, sier helseministeren.

NTB-Birgitte Iversen

Helseminister Bent Høie (H) varslet allerede i forslag til statsbudsjett at regjeringen vil stramme inn kriteriene for hvilke barn som skal få offentlig støtte til tannregulering og kjeveortopedisk behandling.

Les også: Flere enn antatt får tannregulering

Nå har en arbeidsgruppe utarbeidet forslag til hvilke tilstander som bør få statlige støtte eller ikke. De nye kriteriene vil innebærer at om lag 7.800 færre barn årlig vil få støtte til regulering.

I dag starter årlig rundt 31.000 barn med kjeveortopedisk behandling med støtte fra folketrygden.

– Dette er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å avvikle støtte til tannregulering av kosmetisk karakter som ikke har betydning for tannhelsen. Dagens støtteordning oppmuntrer foreldre til å starte opp med unødvendig og svært kostbar tannregulering, sier Høie.

Norge på reggis-toppen

Høie ønsker å få antall barn med tannregulering ned på dansk og svensk nivå. Mens rundt 25 prosent av årskullene i Danmark og 27 prosent i Sverige får tannregulering, er den norske andelen oppe i hele 50 prosent, Ifølge en SSB-rapport fra tidligere i høst.

Medlem av arbeidsgruppen, Per Lüdemann, sier det trolig ikke er noe annet enn ulike finansieringssystemer og ulike regelverk som kan forklare forskjellene mellom de skandinaviske landene.

Mens kjeveortopedi i Sverige og Danmark er en del av det offentlig systemet og gratis, er det i Norge et frittstående system der barn henvises til private tannleger. Deler av behandlingen dekkes av folketrygden, resten ved en egenandel. Tannlegene kan fritt sette prisene slik de ønsker.

– Vi har et såkalt «fee for service»-system, der tannlegene får penger ut fra det de gjør. Det kan være et incitament til å gjøre ting, sier Lüdemann til NTB.

Pågåenhet kan gi bedre rettigheter

Forslagene innebærer å kutte helt eller delvis i støtten til barn med mindre alvorlige tannstillingsfeil, som for eksempel mindre overbitt og små mellomrom mellom tennene.

– Vi har tatt utgangspunkt i at dette ikke er sykdommer, men en del av en normal variasjon, på samme måte som ører og neser kommer i ulike størrelser, sier Lüdemann.

Ifølge de nye kriteriene skal det ikke lenger være nok å ha et visst antall millimeter over «normen» for å få støtte. Arbeidsgruppen vil at det skal legges mer vekt på en individuell vurdering.

I rapporten problematiseres det imidlertid at dette også kan føre til økte forskjeller. «Ved at det kan tas individuelle hensyn, er det mulig at mer pågående pasienter og pårørende i større grad kan få rettigheter enn andre», heter det.

Kan øke klasseskillene

Arbeidsgruppen problematiserer også at endringene kan føre til økte klasseskiller. Barn med foreldre med god råd, kan i større grad ta seg råd til å rette opp også mindre kosmetiske avvik. Allerede i dag er det relativt høy egenbetaling og sosiale forskjeller når det gjelder hvilke barn som får tannregulering, påpekes det, i henvisning til SSBs rapport. Der kommer det fram at det er vanligere å ha tannregulering blant barn med foreldre med høyt utdannings- og inntektsnivå enn blant de med foreldre med lavere utdannings- og inntektsnivå. Innvandrerbarn har også i mindre grad tannregulering sammenlignet med den øvrige barnebefolkningen.

– Å fjerne en stønad kan alltid føre til økte sosiale forskjeller. Samtidig ser vi ikke at flere barn bruker private tilbud i Sverige og Danmark, sier Lüdemann.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder