Dette mener bompengepartiene: Vil ha mer folkeavstemninger og kutt i politikerlønn

I Stavanger sier de nei til privatskoler. I Oslo sier de ja. I Tromsø har de ikke tatt stilling til spørsmålet. Her er valgprogrammene til bompengelistene som kan endre maktbalansen i Norges storbyer.

– Vi er først og fremst et protestparti. Vi er mot bompenger og ønsker å rendyrke det, sier tidligere Frp-politiker Jan Blomseth til VG.

Han er nå listetopp for Nei til bompenger i Tromsø (NBT), som ikke har noe skriftlig program for hva de vil gjøre dersom de får makt i Nordens Paris. På VGs siste meningsmåling lokalt fikk de 9,1 prosent i oppslutning.

– Hadde vi hatt et 12–13 siders valgprogram, ville vi bare vært som alle andre partier. Vi vil at folk skal få vise politikerne hvor stor motstanden til bompenger er, sier Blomseth.

Muntlig har han i tillegg lovet å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgssektoren, å prioritere lovpålagte oppgaver for barn og unge, stans i nye investeringer, nøktern kommuneøkonomi og nei til byparlamentarisme i Tromsø.

Resten må velgerne overlate til Blomseth og resten av listekandidatenes «sunne fornuft».

– Hvis dere ikke har noe partiprogram, hvordan vil dere da avgjøre hva dere skal stemme i sakene som dukker opp?

– Jeg har sittet i kommunestyret i flere år, og vet at man i alle saker må bruke sunn fornuft. Så det vil vi vurdere fra sak til sak. Vi er en tverrpolitisk liste med folk som har stemt alt fra SV til Frp, sier Blomseth.

Store forskjeller

VG har gått gjennom bompengelistenes partiprogrammer for å finne ut hva de egentlig vil gjøre hvis de får makt – utenom å legge ned bomstasjoner.

Gjennomgangen viser at de lokale forskjellene er store – også i spørsmålet om bompenger.

I Stavanger har Frode Myrhol, grunnlegger av Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) sittet i bystyre de siste fire årene. Han har vært i opposisjon med Ap og venstresiden siden valget i 2015, men har samarbeidet begge veier.

Partiprogrammet spriker også. Partiet finner for eksempel sammen med Ap i spørsmål om privatskoler og gratis skolemat, mens de på den annen side er nærmest Frp i spørsmålet om eiendomsskatt.

Myrhol har tidligere erkjent at programmet kan minne om en «best of»-liste fra de andre partiene. Det overordnede målet beskriver han slik overfor VG:

– Vi har lagt oss på en linje der vi ønsker å ha mest mulig sosial rettferdighet og sosial fordeling av godene. Det er i tråd med utgangspunktet vårt, som er at bompenger slår skeivt ut og rammer de med lav og middels inntekt hardest.

Han nevner byutvikling og økt bemanning i barnehager og skoler som viktige kampsaker. I tillegg kommer de ambisiøse målene om å legge ned bomstasjoner og bygge ut vei og kollektivtilbud.

– Hvordan skal dere dekke inn disse løftene uten inntekter fra bom og eiendomsskatt?

– I programmet har vi vært opptatt av å skrive om de positive tingene vi skal gjøre. At vi for eksempel ikke ønsker å bygge ny kirkesal i Hafrsfjord har vi valgt å ikke ta med, selv om det er inne i vårt alternative budsjett. Det er en sammenheng i alt, sier Myrhol.

Kutt i politikerlønn

Oslo FNB er uenig med lokallaget i Stavanger, og mener privatskoler bør få slippe til.

Listetopp Bjørn Revil jobber selv som lærer på en privatskole, og er i tillegg forfatter og quizmaster på O´Reillys på Grünerløkka.

– Vi er opptatt av det overordnede, altså hensynet til brukerne. Privatskoler kan ha tilbud til elever som det offentlige ikke nødvendigvis har, sier Revil til VG.

Han trekker frem det å få orden på kommunens beslutningsprosesser som partiets viktigste sak – utenom bompenger og samferdsel.

– Vi er veldig opptatt av at slike prosesser skal foregå på en ordentlig måte. Vi må ha slutt på maktmisbruk og ha åpne prosesser før vi gjør vedtak, sier han.

– Vi syns det er en god idé med folkeavstemninger, slik at vi gjør det folk faktisk mener. Men det må selvsagt være en grense for hvor ofte vi gjør det, fortsetter Revil.

– Hvordan skal dere avgjøre spørsmål som ikke avklares i partiprogrammet?

– Da må vi gjøre det alle andre partier gjør og se hva som passer best med våre grunnholdninger.

Bekymret for gjeldsvekst

I motsetning til sine kolleger i Oslo går ikke Bergen FNB til valg på å fullstendig fjerne alle bomstasjoner.

Isteden vil de avvikle de 15 nye bomstasjonene utenfor sentrumsringen, redusere bompengetakstene i Bergen, og sørge for at alle inntektene går til vei og innfartsparkering. Bybaneutbyggingen vil de stanse.

De heller mer mot sine kolleger i Stavanger i spørsmålet private aktører innen velferd og skole, og er likhet med alle bompengelistene mot eiendomsskatt.

Leder Trym Aafløy er imidlertid klar på at ingenting annet enn bompenger, kommuneøkonomi og samferdsel er «kampsaker» for partiet.

– Det vi er bekymret for i Bergen er den galopperende gjeldsveksten. Med det foreliggende økonomiprogrammet vil vi om noen år ha 25 milliarder kroner i gjeld. Det syns vi er urovekkende høyt, sier han til VG.

– Vi vil se på om vi kan organisere kommunen og driften mer effektivt. Vi skal se på budsjettene og hvordan man bruker penger i kommunen. Både når det gjelder investeringer og innkjøp til drift er det en del effektiviseringsgevinster å hente, sier Aafløy.

Flere folkeavstemninger

Nei til bomring i Drammen (NTB) var nære å bli del av FNB i forkant av høstens valg, men landet til slutt på å foreløpig stå utenfor.

Utover nei til bomring, mer vei og parkeringsplasser og bedre kollektivløsninger, er velgerdialog og direkte demokrati blant bompengelistas kjernesaker.

Toppkandidaten er Harald Wessel-Berg, som til nå har nektet å melde seg ut av Høyre selv om han stiller på en annen liste. Han understreker at valgprogrammet er kort fordi bompengespørsmålet er det klart viktigste for bompengelista, som blant annet også har tidligere Ap-bystyrerepresentant Catarina Chruchow med på laget.

– Vi er en tverrpolitisk liste fra alle mulige partier, så dette skal vi klare, svarer Wessel-Berg på spørsmål om hvordan de skal avgjøre spørsmålene som ikke omfattes av programmet.

– Hvordan skal dere dekke inn samferdselssatsingen og de ambisiøse målene dere setter innen skole, velferd og kultur uten inntektene fra hverken bompenger eller eiendomsskatt?

– Dette er et veldig komplekst tema som jeg ikke kan komme med løsninger på i en kort setning. Dette må vi forhandle om og finne gode løsninger på etter valget, sier den tidligere Høyre-politikeren.

– Tilfeldig

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning har satt seg inn i FNBs ulike partiprogrammer. Han mener de trygt fortsatt kan betegnes som ensakspartier.

– Det viktigste fellestrekket er jo at de først og fremst er opptatt av bompenger spesielt og samferdsel mer generelt. De har utviklet politikk på andre områder også, men det varierer en del fra kommune til kommune hvor grundig og velutviklet den er, sier han til VG.

Han mener dette tyder på at valgprogrammene er utformet over relativt kort tid.

– Det virker litt tilfeldig. Det er veldig detaljert på enkelte saksområder og veldig generelt for andre. Det er et uttrykk for at enkelte i bompengeaksjonen er veldig opptatt av noen enkeltsaker, sier han.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at valgforsker Johannes Bergh jobber ved UiO. Det riktige er at han jobber ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF). Artikkelen ble endret 01.07.2019 klokken 09:54.