Disse bildene bekymrer skiproffene: − Det er trist
«Spørsmålet er hvor lenge langrennssirkuset lever», sier den tidligere verdensmesteren Marit Bjørgen.
Marit Bjørgen (42) var bare syv år gammel da hun gikk sitt første skirenn i Trøndelag.
Livet etterpå er verdenshistorie – med 14 år på landslaget, og tittelen som tidenes mestvinnende langrennsløper under VM og vinter-OL.
Hun la opp i 2018, etter en snøeventyr uten sidestykke.
Nå er det som pleide å være livsgrunnlaget hennes i ferd med å smelte under beina på Bjørgen og verdens skiløpere.
For klimaendringene har for lengst nådd skisporet. Mandag melder FIS at verdenscuprennene i alpint i prestisjebakken Wengen står i fare på grunn av snømangel. Samtidig sjokkerer bildene fra årets Tour de Ski mange.
I Oberstdorf i Tyskland går utøverne på en relativt smal stripe av kunstsnø, som er lagt på en golfbane. Utenfor løypa er det grønt gress:
I Val di Fiemme i Italia er det plussgrader og lite snø.
Den tidligere VM-gullvinneren Emil Iversen (31) hadde en bar skog som kulisser under en treningsøkt torsdag:
I Val Müstair i Sveits er det også krevende forhold.
Den opprinnelige traseen under jaktstarten på årets første dag måtte kortes ned med en snau kilometer på grunn av snømangel:
– Det er synd. Rennet i Sveits er på 1500 meter over havet. Vi skulle forvente at det er gode vintre på den høyden. Jeg ser at i Oberstdorf er det enda verre, der er det helt grønt og 10–12 grader. Det er trist, sier Bjørgen til VG.
Det er ikke første gang det er usikre snøforhold under Tour de Ski i Mellom-Europa, men så grønt og bart som det er nå er noe helt nytt, har langrennssjef Espen Bjervig uttalt til NRK.
Klæbo om synet: – Jeg fikk helt sjokk
– Det er mer krevende med gode snøforhold der rennene blir arrangert. De må bruke kunstsnø eller lagre snø fra i fjor. Det er allerede utfordrende, og det vil bli mer utfordrende. Det er trist, sier Marit Bjørgen.
Hun har hatt skisporet som arbeidsplass i over to tiår. På den tiden har det skjedd noe, sier Bjørgen:
– Klimaet endrer seg, det har jeg sett gjennom min karriere.
– Jeg har opplevd at det har vært grønne plener utenfor løypa før. Men det tydeligste tegnet for meg er isbreene. De har minket og minket gjennom de 20 årene jeg har trent der.
Dyster prognose: Halvparten av verdens isbreer i fare
Hun sikter først og fremst til Val Senales i Italia, der Bjørgen har drevet høydetrening på høsten i årevis på en isbre 3000 meter over havet.
– Tøff fremtid
Det Bjørgen har observert fra skisporet, blir bekreftet av Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
– Skisporten har en veldig tøff fremtid, det er ingen tvil om.
– De vil få færre arenaer, det blir vanskeligere og de må produseres mer kunstsnø. Eller de må flytte arenaene sine lenger unna folk.
Det er ikke bare sør i Europa at skisporene smelter.
Oppsiktsvekkende kart: Snøstorm i Norge, rekordvarmt i Europa
Også i Norge er ski- og vintersesongen i ferd med å bli kortere mange steder, sier Hygen.
– I Norge ser vi at nærskiføret der folk bor er i ferd med å forsvinne.
Dette gjelder spesielt i lavlandet og ved kysten.
Det store spørsmålet
Marit Bjørgen er bosatt på Holmenkollen i Oslo, med to gutter på tre og syv år.
Får de mulighet til å kose seg like mye i løypa som mamma?
– Jeg har et stort ønske om gode vintre, og at vi kan drive med skiaktiviteter og leke i snøen.
– Men spørsmålet er hvor lenge langrennssirkuset lever når man ikke får snø i lavlandet. Hvis man ikke har snø i nærmiljøet, forsvinner rekrutteringen, sier Bjørgen.
«Alle» er bekymret
Langrennsløperen Harald Østberg Amundsen (24) skulle helst deltatt på Tour de Ski selv, men ble coronasyk og sitter hjemme i Asker og følger med på TV.
Bildene bekymrer også ham.
– Det er synd å se. Det er en kjedelig trend. Snømangel er et stort problem, og det blir ikke mindre fremover.
– Det er ingen langrennsløpere jeg har møtt som ikke er bekymret for klima, sier Amundsen til VG.
Den unge løperen sier han selv merker klimaendringene på kroppen.
– Jeg blir ikke glad når jeg går ut på trening og ser og føler det som skjer med klima.
Varmerekorder i Alpene: Her er skistedene stengt
Han kommer med to eksempler:
– Det er stort sett mindre snø på Sognefjellet når jeg er der på sommerski. Og det er mer skirenn på klisterføre og varmegrader enn det var før.
Dette kan gjøres
Så hvilke grep kan tas for å snu trenden?
Tidligere langrennsløper Vegard Ulvang har i et VG-intervju gått ut mot egen sport og uttalt at «idretten ikke tar klima på alvor».
– FIS (Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet red.anm.) og internasjonal langrenn kan tenke mer på konsekvensene av det vi gjør, mener Marit Bjørgen.
– Vi bør tenke mer på produksjon av snø, reise og hvor man arrangerer. Utfordringen er å få gode vintre i lavlandet, vi må nok mer opp i høyden, fortsetter hun.
– Norge, Sverige og Finland er mer snøsikkert. Og man kan vurdere å forskyve sesongen. Men nå er det jo januar, og grønne plener i Oberstdorf, bemerker Bjørgen.
– Du var en slags frontfigur for SkiTour 2020 i Trondheim og Sverige, som skulle ha en miljøprofil. Hvilke grep tok dere den gang?
– Det ble gjort tiltak, som at utøverne ble fraktet med tog. Det går an å minske på reise, ha flere arrangementer på én plass, og frakte kortere avstand til neste destinasjon.
Flytter seg vekk fra folk
Harald Østberg Amundsen synes ideen om flere renn i nærheten av hverandre over en lengre periode høres ut som et godt klimatiltak.
Men kunstsnøen er kommet for å bli, mener han. Uten den er skisporten sjanseløs.
– Den må man ha fordi det er varmt, og når det er kaldt uten at det kommer nok snø er kunstsnø en fin sikkerhet å ha i bunn.
Mest bekymret er Amundsen for rekrutteringen til skiidretten:
– Hvis snøen stadig ligger høyere, blir det mye mindre tilgjengelig for folk. Det er veldig synd, for det er veldig fin idrett.
