I Nord-Norge og Svalbard er det mest utstyr fra fiskere som flyter i land, som bøyer, fiskekasser, tau og presenninger. Verst er tilstanden i Stillehavet hvor store øyer av plast flyter rundt. Foto: FREDRIK SOLSTAD, VG Foto: Solstad, Fredrik

Undersøkelse: Plast i havet bekymrer nordmenn mest

En meningsmåling foretatt av Universitetet i Bergen viser at nesten ni av ti nordmenn er bekymret for plast i havet. Drivhuseffekten havner på femteplass.

I en meningsmåling utført av Opinion svarer 87 prosent av de spurte at de i svært stor grad eller i stor grad er bekymret for plast i havet.

På plassene under følger andre miljøspørsmål som i svært stor og i stor grad bekymrer nordmenn:

  • Forurensing av miljøet – 78 prosent
  • At biologisk mangfold minker – 66 prosent
  • Mer ekstremvær – 65 prosent
  • Drivhuseffekt – 55 prosent
  • At havnivået skal stige – 47 prosent

Målingen er tatt opp blant 1000 personer i et representativt utvalg av befolkningen.

VG tester hele Norge: Så mye plast er det i vannet du drikker

FRYKTER EKSTREMVÆR: Nordmenn frykter mer ekstremvær. Her evakueres folk i Skjåk kommune i fjor høst. Foto: Tore Kristiansen

Undersøkelsen er utført på vegne av Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Havforskningsinstituttet i tilknytning til havkonferansen «The Ocean» som starter denne uken.

I Norge slippes det ut 10.000 tonn plast fra norske kilder på land hvert år, ifølge Miljødirektoratet. Halvparten havner i havet.

– Vi vet at plast trekker til seg gift og at vi får plasten i oss. Det springende punktet er om giftstoffene tas opp i kroppen. Det forskes det på nå, sier stipendiat Anders Bjerga ved Universitetet i Bergen og K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning til VG.

Stipendiat Anders Bjerga. Foto: UIB

Plastforurensning er et globalt problem. Plast har lang nedbrytningstid og små deler under fem millimeter, kalt mikroplast, spises av fisk og andre arter som lever i vannet. Mennesker får det i seg gjennom mat og vann.

De største mikroplastkildene i Norge er ifølge miljømyndighetene:

  • Bildekk – cirka 5000 tonn
  • Maling – cirka 1550 tonn
  • Gummigranulat fra kunstgressbaner – cirka 1500 tonn
  • Tekstiler – ca. 700 tonn

Tidligere i år foreslo EUs kjemikaliebyrå å forby mikroplast tilsatt produkter.

– Plast har mange gode egenskaper. Det er lett og tåler kjemikalier. Da man tok i bruk plast i fly og i biler, ble det spart mye drivstoff, som igjen gjør at vi slipper ut mindre klimagasser. Oppbevaring av mat i plast sparer oss for mye svinn. Det er hvordan plast håndteres etter bruk som er problemet, sier Bjerga.

– Hva er de langsiktige løsningene?

– På sikt må folk forstå langtidskonsekvensene av handlingene sine. Det må utvikles solid infrastruktur i land med dårlig søppelhåndtering. Mye plast kommer ned elver og det må stansen før det når havet, sier Bjerga.

Sammen med kolleger har Bjerga startet et selskap som utvikler løsninger for å merke garn og annet fiskeutstyr slik at det kan finnes igjen. Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge.

Fugler og fisker som spiser plastbiter kan få buken full av plastavfall og dø av underernæring.

I Sør-Norge er mye av plastavfallet i havet plastposer, mattilbehør og annet som folk bruker i sitt daglige liv. I nord og på Svalbard flyter ofte utstyr fra fiskere, som bøyer, fiskekasser, tau og presenninger.

I Stillehavet flyter store øyer av plast rundt.

Slik kan du unngå utslipp av mikroplast

I undersøkelsen oppgir også 3 av 4 spurte at de tror at «mer forskning er avgjørende for å kunne løse verdens miljø- og klimautfordringer».

Undersøkelse: Fant plast i flaskevann

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder