1 av 12HYLLET SABOTØRENE: Onsdag hyllet kronprins Haakon tungtvannsabotørene 75 år etter aksjonen ved å følge i deres fotspor.

Kronprinsen i sabotørenes fotspor 75 år etter

NYHETER

VEMORK (VG) På dagen 75 år etter at ni norske sabotører var med på å sprenge tungtvannsanlegget ved Norsk Hydros fabrikk på Vemork, gjenopplever kronprins Haakon den dramatiske aksjonen.

Publisert: Oppdatert: 28.02.18 20:43

I likhet med de norske sabotørene startet kronprinsen og hans følge på ski oppe på Hardangervidda. Kledd i hvite kamuflasjeuniformer tok de seg ned til veien nedenfor Rjukan Fjellstue, der de gjemte skiene for så å fortsette til fots.

De tok seg ned i det 80 meter dype og bratte Vemorkjuvet, over den islagte Måna-elven og kravlet i løssnøen opp på den andre siden. En rute som tyskerne anså som så ufremkommelig at de ikke hadde vakter i juvet.

– Det var en dramatisk historie og utrolig imponerende det de fikk til. De klarte altså å snike seg inn og ikke bli oppdaget før de var i kjelleren hvor produksjonen av tungtvannet foregikk.

– De klarte å sette sprengladningene, sprenge og trekke seg tilbake uten skuddveksling. Alle overlevde og klarte å komme seg unna. Det er jo en suksesshistorie, som også har en høy stjerne internasjonalt, sa kronprins Haakon til pressen i det han var ferdig med dagens femtimers tur på ski og til fots gjennom snøen.

Med sprengningen av tungtvannsanlegget ble tyskerne forsinket i arbeidet med å utvikle atomvåpen under andre verdenskrig.

Iskaldt

Mens sabotørene i 1943 gikk i nattemørket under stjerneklar himmel, gikk kronprinsen i dagslys med tåkedis foran solen. Vemork viste seg fra sin kaldeste side.

– Det var rundt 20 kalde og ni sekundmeter vind, så det var litt friskt, ja. Men det gikk bra, vi hadde OK utstyr, og vi skulle jo ikke være der så lenge. De fem sabotørene i «Grouse» var inne på vidda i tre måneder, og ventet på forsterkninger før de kunne gjennomføre aksjonen, så det vi gjorde i dag var nok relativt lett i forhold til det, sier han.

Tenkte positivt

For kronprinsen og hans følge var turen en levendegjøring av historien. For sabotørene var det blodig alvor. Kronprins Haakon kan levende forestille seg hvordan de hadde det.

– Det er det som er interessant med å gå en samme ruten. De visste jo at dette var ekstremt risikabelt, og regnet ikke med – tror jeg – at alle skulle klare seg. Men jeg har forstått at de tenkte positivt. De øvde på at det skulle gå bra, og det var den planen de fulgte. Så viste det seg at de hadde både dyktighet, og litt flaks med at de klarte å komme seg usett helt inn og ut igjen. Så det var en utrolig bra gjennomført operasjon den gangen.

– Hvor viktig er det å fortsette å fortelle denne historien i dag, og holde den levende?

– Det er mange ting som viser at det er viktig; Vi trenger å snakke om krigen og det som skjedde den gangen. Det er en viktig del av norsk historie. Det ligger jo også mange verdier og verdiformidling i historien. I tillegg gjorde UNESCO dette til verdensarv i 2015, så det viser jo at også verden ser på dette som en viktig del av historien, sier kronprins Haakon. Og legger til:

– På markeringen av 75-årsjubileet til de britiske spesialstyrkene i London, ble Joachim Rønneberg bedt om å reise seg. Alle anerkjente hans innsats under krigen. Det viser noe av den posisjonen denne operasjonen har også internasjonalt, sier kronprins Haakon, som selv er general i alle de tre våpengrenene.

Joachim Rønneberg (98), er den eneste av de ni sabotørene som tok seg fram til Vemork for 75 år siden, som fortsatt er i live.

Han var ikke i form til å være med på 75-års markeringen onsdag. Han var imidlertid med på Skype fra hjembyen, Ålesund.

Og da kronprinsen og hans følge var nede i juvet, spilte han inn en hilsen til den gamle krigshelten på mobiltelefon.

Kronprinsens følge i 2018 besto også av ni menn: Hans egen livvakt og adjutant, norske spesialsoldater og guide Tor Nicolaisen.

– At kronprinsen velger å bli med på dette, akkurat på denne dagen, løfter historien enda mer, sier Nicolaisen.

Mannen som driver Rjukan fjellstue har truffet alle sabotørene flere ganger. Han sitter på mye førstehåndsinformasjon, og ser det nærmest som en livsoppgave å dele dette med kommende slekter. Både sommer og vinter arrangerer han guidede turer i sabotørenes fotspor.

Da sabotørene kom frem til porten på Vemork natt til 28. februar 1943, var det fullmåne, skyer og mye vind.

Etter at de forserte juvet et godt stykke bortenfor broen, fulgte de jernbanetraseen bort til fabrikkanlegget fordi det var det eneste stedet de visste at det ikke var miner. De klippet seg gjennom fabrikkporten med tang. Fire snek seg inn i fabrikkområdet, mens fem holdt vakt utenfor.

– Alle sabotørene var forberedt på at noen av dem kunne bli skutt eller skadet. Men alle tenkte «Det blir ikke meg. Jeg skal klare meg!» forteller Tor Nicolaysen til dem han guider.

Det var Joachim Rønneberg som ledet selve sprengningsaksjonen. Det var han som tente den korte lunten, før de alle løp ut. De hadde 30 sekunder på seg.

Alt skjedde så ubemerket, og så fort, at tyskerne ikke skjønte hva som skjedde før sabotørene var på vei tilbake den samme veien de kom: gjennom juvet, opp på Hardangervidda, og etter hvert over til Sverige.

Fant igjen tungtvannskjelleren

Tungtvannet ble fremstilt i kjelleren på hydrogenfabrikken som lå ved siden av selve kraftstasjonen.

Sabotørene fikk sprengt produksjonsapparatene, men selve kjelleren var intakt.

I 1977 ble det bestemt at bygningen hvor hydrogenfabrikken holdt til skulle rives. I den forbindelse ble den sprengt. Alle trodde da at også kjelleren ble ødelagt.

Men i fjor høst begynte arkeologer å grave for å se om noe av den fortsatt kunne være intakt. Og det viste at under restene av den åtte etasjer høye bygningen var kjelleren nesten uskadet.

I november i fjor ble den åpnet for besøkende. Kronprinsen og hans følge fikk også se besøke kjelleren hvor selve tungtvannsaksjonen fant sted.

– Det var veldig spennende. jeg forsto jo at det var håp om at man skulle finne litt gulv og vegger og småfragmenter her og der, og så viser det seg at hele kjelleren er nærmest intakt, så jeg skjønner at det er planer der for å vise den til et bredere publikum i årene som kommer, så det blir spennende å følge videre. Det var veldig interessant å være på stedet, så tett på der det skjedde.

I dag blir heltene fra tungtvannsaksjonen hyllet med et arrangement på den gamle kraftstasjonen på Vemork som nå er omgjort til museum.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, klima- og miljøminister Ola Elvestuen, sjef for Forsvarets spesialstyrker, generalmajor Torgeir Gråtrud og sjef for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, er blant de mange prominente gjestene.

Her kan du se VGs grundige fremstilling av hvordan tungtvannsaksjonen 1943 ble gjennomført!

Her kan du lese mer om