Foreningen Verdens Barn: − Vi gjorde så godt vi kunne

Adopterte fra Sør-Korea forteller om sorg fordi dokumentene deres er feil - og at biologisk familie har lett etter dem i årevis.

– Det er veldig leit. Men vi har aldri prøvd å skjule noe. sier Young K. Kim.

Han er daglig leder i den norske foreningen Verdens Barn, som formidler adopsjon fra Sør-Korea.

I dag kunne VG fortelle historiene til syv adopterte fra Sør-Korea.

Alle sto oppført som foreldreløse eller med ukjent opphav i adopsjonsdokumentene som fulgte dem til Norge.

I voksen alder sporet flere opp foreldre og søsken i Sør-Korea. Da fikk de vite at de biologiske foreldrene aldri godkjente adopsjonen. Noen av dem sa at de hadde lett etter barna sine i årevis.

– Feil kan skje. Vi gjorde så godt vi kunne, sier daglig leder i Verdens Barn, Young K. Kim.

Han forteller at Verdens Barn var klar over at adopsjonsdokumenter fra Sør-Korea inneholdt faktiske feil på 60-, 70- og 80-tallet: 

Barn ble registrert som foreldreløse eller med ukjent opphav, selv om identiteten til mor var kjent.

– Vi har aldri prøvd å skjule at dette skjedde, sier Young.

Han forteller at denne praksisen skjedde for å beskytte alenemødre.

– Å være ugift mor var stor skam. Barnet måtte ikke kunne spores til henne på noen måte, sier Young og legger til:

– Jeg forsvarer ikke at dette skjedde. Jeg prøver bare å forklare situasjonen slik at vi kan forstå den i dag.

Om lag 6500 sørkoreanske barn er adoptert til Norge.

Verdens Barn anslår at nærmere 70 prosent av disse er registrert med «ukjent opphav».

Hvor mange av disse som faktisk hadde identifiserbare foreldre, vet ikke foreningen.

– Vi er ikke jurister. Men hvis det har skjedd noe ulovlig, må vi ta ansvar. Vi kan ikke lukke øynene for det. Jeg håper virkelig at det ikke var slik. Men hele sannheten - den kjenner vi ikke.

– Hva sier du til adopterte som nå er i krise?

– Det er leit at de oppfatter det sånn. Men vår oppfatning er at dette med «ukjent opphav» i dokumentene kan tolkes på ulike måter. Det ble ikke gjort for å skade barna, men for å beskytte mødrene.

– Dessuten er det svært få som tar kontakt med oss og sier at dokumentene deres inneholder feil, sier Young.

Alle adopsjoner til Norge skal være frivillige.

Det betyr at biologiske foreldre må godkjenne adopsjonen, dersom de lever.

– Hvordan kan en slik godkjenning skje, når biologisk opphav er fjernet fra dokumentene?

– Det er et godt spørsmål. Det er ikke vi som bestemmer hva som skal føres i dokumentene. Vi har ingen makt over det. Det er myndighetene i Sør-Korea og adopsjonsbyrået der som bestemmer det.

– Har ikke dere ansvar for at adopsjonene følger norsk lov?

– Jo, vi er pålagt å følge norsk lov, selvfølgelig. Og det gjør vi i alt arbeidet vi gjør her i Norge. Men norsk lov gjelder ikke i Korea.

– Fikk bedre liv

Young forteller at adopsjonsdokumentene ser helt annerledes ut nå.

– Dagens dokumenter inneholder detaljert informasjon om barnets helse og bakgrunn, sier han.

I 2012 kom en ny adopsjonslov i Sør-Korea som forbyr adopsjon av barn med ukjent opphav. Dermed er godkjennelse fra biologiske foreldre lovpålagt.

– Det er jeg glad for. Samtidig skal vi ikke glemme at svært mange sørkoreanske barn trengte en familie på 60-, 70- og 80-tallet. Sør-Korea var en av verdens fattigste land og mange har fått et bedre liv fordi de ble adoptert til gode familier i Norge, sier Young.

Nye opplysninger

Etter intervjuet med VG, sender Verdens Barn en e-post med nye opplysninger:

Siden 90-tallet har det ligget et dokument blant adopsjonspapirene som heter «confidential background report» - en bakgrunnsrapport. Her står informasjon om biologisk far og mor, dersom Holt kjenner identiteten deres, opplyser Verdens Barn. 

 Barn kan dermed være registrert som foreldreløse i grunnlagsdokumentet for adopsjonen - og samtidig ha informasjon om de biologiske foreldrene i bakgrunnsrapporten, ifølge Verdens Barn. 

Foreningen skriver også at bakgrunnsrapporten skal være blant dokumentene som adoptivforeldrene får og som den adopterte kan be BufdirBufdirBufdir er et fagorgan med ansvarsområder som barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon. om å få fra fylte 18 år. 

Holt avviser

I Sør-Korea samarbeider Verdens Barn med adopsjonsbyrået Holt Children’s Services.

Overfor VG bekrefter Holt at det var vanlig å utelate navnene til enslige mødre i adopsjonsdokumentene. Byrået ville spare dem for stigmaet ved å ha fått et barn utenfor ekteskapet.

Holt skriver videre at mange barn av alenemødre aldri ble formelt registrert i folkeregisteret i landet.

«Når barnet ikke er registrert med mor eller far i folkeregisteret, eksisterer ikke barnet juridisk», skriver Holt.

For å gjennomføre adopsjonen, ble lederen i Holt oppført som verge for disse barna. Slik sikret de også at barnets mor ikke ble eksponert.

På spørsmål fra VG om hvorfor Holt har oppgitt informasjon om barna i adopsjonspapirene som ikke var riktig, svarer Holt at dette er en uriktig påstand.

Holt opplyser at de stolte på informasjonen som ble gitt av barnehjemmene. De hadde ingen måte å undersøke om denne var riktig eller ikke, oppgir byrået.

Holt hadde heller ikke mulighet til å sjekke barnets opplysninger i folkeregisteret før adopsjoner ble gjennomført.

Hverken Holt Children’s Services i Sør-Korea eller Verdens barn i Norge vet hvor mange norskadopterte barn dette gjelder.